– Bane NOR har tatt grep, med tanke på den digitale utviklingen. De har virkelig satset og investert, for å få til et prosjekt som både gjør utførelsen, prosjekteringen og samhandlingen – på tvers av alle aktørene og plattformene – til en lek, forteller associate digital director, Jasmin Zecic hos rådgivningskonsernet COWI.

I 2020 kunngjorde Bane NOR konkurransegrunnlaget og inndelingen av kontraktene i prosjektet Nygårdstangen-Bergen-Fløen på en ny måte. Med en såkalt forhåndskunngjøring inviterte Bane NOR entreprenører til tidlig involvering, slik at aktørene fikk mest mulig informasjon så tidlig som mulig. Initiativet kom som et resultat av et ønske om å sikre best mulig flyt av informasjon i Bane NORs prosjekter.

– Vi jobber mye med noe vi kaller samtidig prosjektering, som skal sørge for at vi ikke blir sittende på hver vår tue, men at vi heller i felleskap finner frem til de beste løsningene. Vi kaller det en felles sesjon, forteller BIM-koordinator Helene Foldnes Skage i Bane NOR.

Når de riktige målene

Nygårdstangen-Bergen-Fløen er nå i byggefase. Prosjektet skal utvide kapasiteten på strekningen Bergen-Fløen og på Nygårdstangen godsterminal, og skal være ferdig i 2024.

Bane NOR jobber videre med optimalisering av informasjonsflyten på tvers av aktørene, ved å ta i bruk standardiserte uttrykk som prosjektinformasjonsmodell (PIM) og felles datamiljø (CDE).

– Bane NOR har tatt i bruk verktøy og metodikk fra VDC. Gjennom byggeprosjekter har mange funnet en slags «best practice» - teknikker som forbedrer prosjektgjennomføringen, effektiviserer eller minimerer risiko. VDC-metodikk er egentlig en samling av «best practice», som sikrer en best mulig gjennomføring av prosjektene.

Den store driveren er kunde- og prosjektmål.

– Vi ser på tiltak i forbindelse med prosjektgjennomføringen. Det viktige er at vi sørger for å jobbe for å nå de riktige målene. Til det har vi en rekke verktøy vi kan bruke, blant andre bruk av BIM. I vårt prosjekt er det en 3D-modell med informasjon om objektene som er i modellen, slik at vi kan bygge direkte i den digitale byggeplassen.

Ser vekst i VDC-bruk

Harald Yggeseth er BIM-leder i Bane NOR:

– VDC-begrepet stammer fra Standford-universitetet. Jeg liker å si at det egentlig dreier seg om å navngi verktøy i en verktøykasse. VDC er da selve verktøykassen. De siste årene har Stanford i samarbeid med NTNU tilbudt store VDC-kurs. Disse kursene er i hvert fall blitt gjennomført tre – fire ganger her i landet så langt.

– Næringen har altså allerede tatt til seg mye av denne kunnskapen, gjennom deltakelsen på disse kursene. Det gjør at vi som byggherrer ikke trenger å lære opp aktørene i VDC i nevneverdig grad. Utfordringen er snarere å ta det i bruk på riktig måte. Det må gjøres sånn at verktøyene blir brukt i de ulike prosjektene rundt om, på en god og effektiv måte.

– I dag bruker vi mye mer tid på planleggingsprosessen, og derav mindre tid på byggeplassen. Det gjør at vi alt i alt sparer både tid og penger. Dette innebærer også at vi flytter beslutninger til riktig fase i prosjektet. En feil i en prosjekteringsfase er ekstremt mye billigere enn en feil i en utførelsesfase, forklarer Yggeseth.

– Vi ser allerede effekter av dette. Noen byggeprosesser er blitt forenklet, fordi vi har hatt riktig fokus i tidligfasen. Vi har hatt anledning til å visualisere hvordan konstruksjonene blir, og vi har planlagt prosesser ut fra det, sier Foldnes Skage.

Lettere å dele data

Yggeseth mener BIM-begrepet er blitt et moteord.

– For oss betyr det at vi deler opp uttrykket BIM for bygging, som er PIM (prosjektsinformasjonsmodell) og AIM, som er BIM for drift (asset information model). Denne inndelingen gjør det mye lettere for oss, fordi vi har ulike krav til BIM når vi bygger noe, mens drifts-BIM vil ha helt andre behov.

PIM er på en måte «biblioteket» og kilden til all modellbasert informasjon i prosjektet. Det er viktig at all informasjon er samlet på et sted, og at ingen har gjemt unna noe på hjemmekontoret.

– En annen ting med PIM som er ganske unikt er at vi kan, via en database, få informasjonen til å flyte mellom ulike applikasjoner. De forskjellige fagene jobber med ulik programvare, og det er viktig at disse programmene snakker sammen. Dette sparer oss for tid. Alle kan altså levere fra seg sin informasjon i PIM; og andre kan da hente det ned – uten heft.

Hos COWI ser Jasmin Zecic at alle begrepene kan virke forvirrende.

– Dette høres veldig komplekst ut, men det er ikke nødvendigvis det. Det som er krevende er å danne all den infrastrukturen som må på plass, før systemet kan tas i bruk. Brukergrensesnitttet i seg selv kan være ganske intuitivt. Det er styrt av oss utviklere, og det er slik at du skal kunne se kun det du trenger og har behov for – slik at du ikke trenger forholde deg til alt det andre. Informasjonen du får er skreddersydd for deg.