Det er ett av mange forslag fra bilistene som Statens vegvesen har intervjuet.

Som en del av forberedelsene til Innovasjonspartnerskapet ble bilister som daglig kjører i tunneler intervjuet om opplevelser og adferd når det blir stopp.

De ble spurt om hva de tenker dersom trafikken stopper opp, og hva de ville gjort hvis noe hendte?

Svarene vi fikk understøtter den kunnskapen vi allerede har fra de som har opplevd virkelige tunnelhendelser, sier prosjektleder Harald Buvik i Statens vegvesen.

Våre informanter mener tungbiler får for høy fart, noe som føles risikofylt

Harald Buvik

Uansett hvor sikker en tunnel er, er det viktigste hva bilistene sjøl gjør. Men mange vet ikke hva de skal gjøre hvis noe uventet skjer.

Tenker ikke på at noe kan skje

Mauricio Gonzalez jobber i Maarud i Oslo og kjører daglig i tunneler for å besøke dagligvarebutikker. Han er en av tunnelpendlerne som stilte opp i undersøkelsen som ble gjort i forbindelse med Oslofjordtunnelen.

Han sier han ikke tenker på at noe kan skje når han kjører i tunneler og har heller aldri stått fast:

– Men det er nok ikke så kult å få stopp. Heldigvis er det noen lommer en kan kjøre til side i hvis noe skjer så en kan ringe etter hjelp. Også har jeg lagt merke til at det er noen SOS-bokser. Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort hvis det for eksempel begynte å ryke i tunnelen, da får en kanskje panikk?

Utfordringer og bekymringer

Siden Oslofjordtunnelen er både smal og bratt, og har hatt en del ulykker, opplever mange den som ubehagelig.

Våre informanter mener tungbiler får for høy fart, noe som føles risikofylt. De synes også tunnelen er veldig monoton, slik at det er fort gjort å kjøre på autopilot så de ikke er så årvåkne som de bør være, sier Buvik

Fikk forslag

Han sier de har fått flere forslag fra de som ble intervjuet om hva som kan gjøre det bedre å kjøre i tunnel:

Mindre monotone tunneler, bruk farger og/eller belysning
Flere ’bremseklosser’ eller riller i vegen
Digitale skilt som viser uforutsette hendelser
Godt skiltede rømningsveger
Gjennomgående merking/lysskilt med pil og kryss som angir korrekt fil (spesielt ved tunnelåpninger)

Bare en av de som ble intervjuet hadde DAB-radio. De som ble spurt ringer heller venner og sjekker nettsteder for å finne ut hvorfor tunnelen er stengt.

Det er urovekkende hvis få har DAB-radio. En annen ting vi kan tenke på er å teste en app som sender pushvarsel eller tekstmelding på samme måte som strømselskapene gjør ved strømbrudd, sier Buvik.

Usikre ved brann

Brann i en tunnel er det verst tenkelige scenariet. Folk sier de er usikre på rømningsveger, og flere sier de ville kommet seg ut til fots. Svært få har tanker om avstander og risiko for luftmangel og røykforgiftning, sier Buvik.

Mangelen på informasjon og kunnskap om hva man skal gjøre går igjen hos de aller fleste. Både i norsk og internasjonal forskning er det også fastslått at mangelen på tidlig situasjonsforståelse når en hendelse oppstår er den store utfordringen.

Inviterer til innovasjonspartnerskap

Statens vegvesen inviterer leverandører til å komme med løsninger som kan bedre sikkerheten til bilister i tunneler.

Vi vil ha løsninger som gjør det mulig i sanntid å oppdage og gi informasjon om hva som skjer, og hva trafikantene bør gjøre når det skjer noe uventet.

Innovasjonspartnerskaps-prosjektets mål er å utvikle smarte løsninger for at selvredningsprinsippet skal kunne fungere tunneler.

Det sier Buvik i Statens vegvesen. Han legger til at dette er en ny måte å utvikle løsninger på sammen med markedet, og et av de første slike prosjekt i Norge.