NAF har regnet ut hvor mye køene i de største byene koster, basert på hvor mange minutter folk i byområdene oppgir at de står i kø.

I løpet av årets arbeidsdager utgjør dette 6,4 milliarder kroner i tap for trafikantene.

– Ved å vise de store summene dette utgjør, håper vi å starte en debatt om hva som kan og bør gjøres for å begrense køene, sier Ingunn Handagard.

Utregningen er gjort på bakgrunn av nye tall fra NAFs Trafikantbarometer 2023. Der har de som bruker bil på hverdagsreisen svart på hvor mange minutter de står i kø per dag. Køkostnaden er regnet ut i fra Vegvesenets tall for verdien av tiden bilistene taper på å stå i kø.

Elbilistene sitter mest i kø

En av fem elbilister oppgir at de bruker mer enn 10 minutter i kø på hverdagsreisen – det er høyere enn for de som kjører bensin-, hybrid- eller dieselbil. I alle byområdene oppgir over 60 prosent av bilistene at de står i bilkø daglig. Bilbruken i byene er fortsatt høy og faller lite fra tidligere undersøkelser NAF har gjort.

– Utbygginger alene kan ikke løse dette. Så klart er det nødvendig enkelte steder, men det fører også til skyhøye bompenger. Kollektivtilbudet må bli bedre hvis flere skal kunne sette fra seg bilen og unngå kø, sier pressesjefen i NAF.

Forslag som skal strupe biltrafikken

Nå ligger det en rekke forslag på samferdselsministerens bord om hvordan man skal nå målet om at biltrafikken i byene ikke skal øke. I arbeidet med neste Nasjonal Transportplan har transportetatene foreslått en rekke nye restriksjoner. To av forslagene er at elbiler skal betale det samme som andre biler og å pålegge betalingsparkering eller fordelsbeskatning av gratis parkering hos arbeidsgiverne.

– Det er satt tøffe mål om at biltrafikken i byene ikke skal øke, men vi frykter at politikerne igjen kommer til å velge pisk fremfor gulrot for å nå målene. Når køene ikke minker til tross for skyhøye bompenger i de fleste byer, viser det at politikken ikke virker, sier Handagard.

– Da det ble for mange elbiler i kollektivfeltet var løsningen å stramme inn, ikke å finne tiltak som vil spre trafikken eller få flere til å samkjøre. Da bompengene økte i Oslo i fjor var det en jevn økning, i stedet for å vri satsene slik at folk oppfordres til å kjøre utenom rushtiden. Vi trenger en ny bilpolitikk for byene, der også positive tiltak er med i pakken, avslutter hun.