– Den største miljøutfordringen forbundet med behandling av betong, er å bevare den uten å skade miljøet. Velger man å ikke gjøre noe, forkortes levetiden som indirekte leder til store CO2-utslipp når betongen må restaureres. Velger man tradisjonelt vedlikehold med høytrykksspyling, surfaktanter, og biocider blir dette sluppet ut i omgivelsene og impregneringer med farlige stoffer hindrer resirkulering av materialet, sier Kristine Fossbakk, markedssjef i selskapet.

Selskapet har utviklet et nanomateriale som gjør overflaten fotokatalytisk, noe som betyr at den bruker dagslys og naturlig luftfuktighet til å bryte ned enkle organiske forbindelser som NO2-molekyler, bakterier og soppsporer.

Flere fordeler

Hun forteller om flere fordeler sammenlignet med tradisjonell vask og impregnering av betong.

– Den samme effekten som stopper begroing bryter også ned NOx-partikler, og gjør bygningsfasader og infrastruktur om til luftrensere. Forskjellen på rene og skitne omgivelser har også en effekt på trivsel og psykisk helse. I tillegg hindrer ikke vår overflatebehandling gjenbruk av betong og inneholder ikke kjemikalier som må fjernes, sier Fossbakk.

Foto: Joma International

Hun forteller at den største utfordringen med tradisjonell betong er begroing og vedlikeholdsbehovet.

– Fordelen med vår løsning er at den renser litt hver dag, og under gode forhold betyr det at overflaten holder seg ren i årevis. Dersom du sammenligner vårt produkt med vasking virker produktet forebyggende ved å hindre, i stedet for å fjerne, begroing. Dette gir redusert vedlikeholdsfrekvens og store kostnadsbesparelser, sier hun.

Involvert i flere prosjekter

Selskapet planlegger nå flere prosjekter hvor produktet skal benyttes.

– Vi har vært involvert i ulike forskningsprosjekter støttet av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og EU. Vi har nå inngått samarbeid med Fasade & Interiørgruppen i Bergen som skal benytte våre produkter i sine prosjekter. I tillegg har vi et tett samarbeid med Multiblokk, en belegningssteinsprodusent i Sandnes. De har investert i et spraysystem som gjør at de på en enkel måte kan behandle gangbaneheller med Joma sitt produkt som en del av produksjonsprosessen.
Vi har også andre testprosjekter I Norge og er i sluttfasen på forhandlinger med en større aktør i Tyskland, sier hun.

Må tilpasses ulike materialer

Fossbakk forteller at produktet kan anvendes på ulike materialer, men at det må tilpasses overflaten.

– Foreløpig anbefaler vi produktene til brukt på grå ubehandlet betong i alle varianter, eller som topcoat til hvit silikatmaling. Nano-effekten er den samme på ulike materialer, men oppskriften må tilpasses overflaten. For tiden holder vi på å teste et nytt produkt for bruk på tre. Vi har også utviklet prototyper for bruk på tekstiler, metall, teflon og glass, samt som innblandingsprodukt i spesifikke malinger, sier hun.

Spennende fremtid for nanopartikler

Hun mener mulighetene med nanopartikler er mange, og at vi bare har sett begynnelsen på utviklingen.

– I fremtiden vil vi se materialer med bedre, og kanskje ekstreme egenskaper, og vi kommer til å kunne lage smarte systemer av ‘dumme’ materialer. Vi vil også få langt smartere prosesser hvor materialene har mindre totalkostnad og miljøavtrykk gjennom livssyklusen. Men for å kalle materialene for smarte, må de kunne løse flere oppgaver og være et smart valg både for forbrukeren og miljøet. Vi tror derfor fremtiden er nano-coatings og usynlige overflatebehandlinger som gir ulike tilleggsegenskaper uten å svekke grunnegenskapene. Materialer med ‘sensoregenskaper’ er også noe vi har stor tro på fremover. Vi går en spennende fremtid i møte, avslutter Fossbakk.