Flere fjellparti kan rase ut. Det gjelder blant annet Lyngseidet i Lyngen, Reinbenken ytterst i Porsangerfjorden, Stampa ved Aurland i Sogn og Åkerneset ved Stranda i Møre og Romsdal.

– Dette er steder som er modellert for å beregne mulig tsunamifare, sier Finn Løvholt fra Norges Geotekniske Institutt (NGI), med skreddynamikk og modellering av tsunamifare som spesialfelt.

Ifølge Løvholt er det forsket lite på effekter av klimaendringer på tsunamifare i Norge så det er vanskelig å anslå om fremtidig tsunamifare vil øke dersom prognosene for villere og våtere vær slår til. Men han kan si at datering av sedimentavsetninger i fjordene viser at det forekom flere store skred rett etter istiden.

– Derfor trenger vi mer forskning, sier han.

Beregne sannsynlig flodbølge

Gjennom prosjektene CHEESE 1 OG CHEESE 2 (Center of Excellence of Exascale in Solid Earth), samarbeider NGI med europeiske kolleger for å beregne potensielle tsunamier etter fjellmassiv som raser ut, kalving av isbreer eller jordskjelv.

For å beregne dette brukes, i tillegg til egne regneressurser, såkalte High Performance Computers (HPC), eller «supercomputere» på norsk.

– Vi har ikke slike supercomputere i Norge. Metodikken vi har utviklet brukes på en av de kraftigste supercomputerne i Europa: Leonardo i Bologna, sier Løvholt.

Metodikken er utviklet for jordskjelvtsunamier, men har overføringsverdi for bruk i Norge.

Siden tsunamier er sjeldne, er det lite erfaringsdata. Frem til nå ble mulige flodbølger kartlagt ved å beregne mulige utfall av scenarioer for potensielle skred, hvordan de går ut i fjorden, og ut fra det beregne den sannsynlige flodbølgen. Det trengs mange beregninger for å dekke usikkerhetsintervallet i hvor høy tsunamien kan bli, og hvor langt inn på land den kan skylle opp.

– Supercomputere hjelper oss med å utvikle en metodikk der vi kan legge inn usikkerhet. Blant annet ulik høyde, form og hastighet på bølgen. Supercomputere kan beregne dette mange ganger. Ved å kombinere resultatene får vi en mer probabilistisk analyse som tar hensyn til usikkerheten som naturen på stedet gir, sier Sylfest Glimsdal, seniorspesialist på klimatilpasning og hydrodynamikk hos NGI.

Mindre konservativ planlegging

Store skred, som utløser en tsunami, oppfører seg ikke likt. Enten kan hele fjellsida rase ut. Eller bare deler av fjellsiden. Konsekvensene av hel/delvis utglidning, kombinert med variabelt landskap på den andre siden av fjorden med flater, skråninger og bebyggelse, beregnes tusenvis av ganger i supercomputeren. Når disse usikkerhetsmomentene inkluderes i regnemodellen, får man et sikrere resultat.

Det har betydning for hvor det kan bygges langs fjordarmene.

– Plan- og bygningsloven sier noe om hvor det er tillatt å bygge i forhold til faren for å treffes av en flodbølge. Med kun én beregning å forholde seg til, velger man ofte å legge seg på en konservativ linje. Ved hjelp av supercomputere kan vi vise et scenario med en mer sannsynlig fordeling av flodbølgens oppskyllingssone. Det kan vise hvor det sannsynligvis vil forbli tørt, hvor det vil være litt vått og hvor det vil være veldig vått. Da nærmer vi oss et mer riktig resultat, slik at vi kan være litt mindre konservative når det gjelder å tillate utbygging, sier Glimsdal.

Mest aktuelt for store tsunamier

Selv om supercomputerne forbedrer prediksjonen av en potensiell tsunami, betyr ikke det at metodikken herfra kan overføres direkte til andre naturfarer som flom- og jordskred i mindre målestokk. Områdene som er utsatt for slike hendelser er vanskeligere å predikere.

For eksempel: «Alle» visste hvor Mannen var før han raste ut. Men hvor det neste jordskredet som sperrer en vei, eller skyller over en jernbanelinje, er mye vanskeligere å forutse.

– Det er for mange usikkerhetsmoment som gjør det vanskelig å peke ut hvor et lite skred vil komme. Det kan være at en grøft langs en tømmervei ikke er med i den tilgjengelige terrengmodellen. Eller så kommer styrtregnet 400 meter lenger øst enn først antatt, sier Glimsdal.

For de aktuelle fjellmassivene er det annerledes. Her har man ofte bedre oversikt over sprekkesoner og glideplan, slik at man med større sikkerhet vet hvilken del av fjellet som er ustabilt, et datasett som kan mates inn i supercomputeren. Det gjør det mulig å beregne hvordan en tsunami vil kunne oppføre seg.