Regjeringsrådet om sensorer og teknologi kom under regjeringens innspillsmøte på Hamar i dag. Cautus Geo er en av de inviterte som har gitt regjeringen råd. Møtet inngår i arbeidet med stortingsmeldingen om flom og skred.

Stortingsmelding om flom og skred er under arbeid. Regjeringens mål er å legge fram meldingen til våren. Energiminister Terje Aasland som deltar på innspillsmøtet på Hamar i dag, sier til regjeringen.no at «det handler om å sikre liv».

Naturfarer

Cautus Geo har overvåket og varslet naturfarer siden 2009. Stikkordene er teknologi, sensorer, kontinuerlig og automatisk overvåkning og varsling. Ny teknologi er utviklet for bedre og sikrere overvåkning og varsling av steinsprang, snøras, flom og overvann.

– Det handler om å beskytte liv, maskiner, utstyr og eiendom, sier Østlie.

Daglig leder i Cautus Geo, Odd Sverre Østlie. Foto: Jørn Grønlund

Bakgrunnen for Stortingsmeldingen om flom og skred er flere alvorlige flom- og skredhendelser de senere årene. Klimaendringer gir mer dramatisk vær og mer ekstremvær, som ekstremværet Hans.

– Vi må forberede oss på flere alvorlige flom- og skredhendelser. Gjerdrumskredet i 2020 og ekstremværet Hans i 2023 er eksempler som viser hvor store konsekvensene kan være. Vi må lære av erfaringene vi har gjort så langt, sier Aasland til regjeringen.no.

Ekstremværet Hans

Ekstremværet Hans skapte problemer for mange. Gardermobanen måtte parkere tog sentralt på Østlandet. Bane NOR ville forsikre seg om at jernbanebruen over elven Leira var stabil.

– Vi akuttinstrumenterte bruen. Det tok en natt. Neste dag passerte flytoget over bruen i 220 kilometer/timen. Hver minste bevegelse i bruen ville vi fanget opp. Instrumenteringen med automatisk og kontinuerlig overvåkning sikret de togreisende og togene, sier Østlie.

Cautus Geo har overvåket og sikret oss mot naturfarer siden 2009. Det startet med instrumentering på Mannen. Senere er flere fjell som er klassifisert med høy risiko satt på overvåkning. Det er utført sammen med NVE med en rammeavtale i bunnen for samarbeidet.

Automatisk og kontinuerlig overvåkning utføres for å sikre grunnforhold, bygg og anlegg, samferdsel, bruer, dammer, snøskred, steinsprang, steinras, bekkefar og overvann.

Potensialet for bedret sikkerhet er stort.

– Mange veier, banestrekninger, bygg og anlegg kan sikres for beskjedne summer. Teknologibasert overvåkning koster knapt en brøkdel av ei bru eller en tunnel.

Anbefaler sensorer

– Vi trenger mer instrumentering. Vi har et stort antall eldre bruer. Kunnskap og kontinuerlig informasjon om tilstanden vil gjøre det tryggere for trafikanter og hindre ulykker. Det er unødvendig at solide og godt bygde bruer overraskende havarerer og setter liv, helse og verdier i fare. Det er mulig å ha sikker kunnskap. Nøkkelen er instrumentering med sensorer og overvåkningssystem som sikrer kontinuerlig og automatisk overvåkning med varsling og stenging av vei og bane, sier Østlie.

Han kaller det for «sikring under livsløp».

– Det hindrer plutselige og akutte hendelser hvor liv og materiale kan gå tapt. Det hører med til sjeldent unntak at konstruksjoner ramler sammen eller knekker uten at det er registrert bevegelser i forkant, sier Østlie.

Manuelle målinger gjennomføres ofte på anleggsplasser og for å kontrollere grunnforhold og infrastruktur.

– I motsetning til mennesker og manuelle målinger sørger teknologibasert overvåkning for automatisk og kontinuerlig måling. Det minimerer feilkilder og unøyaktigheter og vil varsle om noe skjer i grunnen, med grunnforholdene eller i konstruksjonene, sier Østlie.

Lurt og rimelig

Teknologibasert overvåkning med varsling er lønnsomt.

– Sensorer og teknologi er rimeligere enn fysisk sikring eller manuelle målinger og gir løpende faktisk kunnskap. Det gir presis informasjon om vær, vannmasser, grunnforhold, snø og steinmasser. Det er mulig å gjøre verden til et tryggere sted gjennom å bruke godt utprøvd og uttestet teknologi, sier Østlie.

Sikring av vei og bane i rasutsatte områder er ofte synonymt med tunnelbygging. Utsatte bruer overvåkes ofte gjennom inspeksjoner.

– Settes noen få bruer på vent kan vi instrumentere det meste vi har av bruer for vei og bane. Bytter vi ut noen få nye tunneler med instrumentering, kan samfunnet sikre det meste av utsatte veistrekninger mot snøskred og steinsprang. Teknologien er her. Den kan i mange tilfeller erstatte tunneler. Andre ganger kan det brukes sammen med andre tiltak, sier Østlie.