Leserinnlegg av Jose Cepeda, Institutt for geofag, UiO, tidligere NGI-ansatt og Anders Solheim, teknisk ekspert og NGIs prosjektleder i 'Klima2050'.

30. juli i fjor forårsaket store nedbørsmengder på kort tid store skader i Sogn og Fjordane da en rekke jord- og flomskred rammet Jølster. I 2019 var det 49 dager med jordskredvarsel, en betydelig økning fra året før.

Økningen i flom- og jordskredvarsel er et tydelig signal om hvordan klimaendringer med stigende temperatur og mer nedbør øker faren for alle typer skred. Ofte faller store mengder med nedbør svært lokalt, noe som er en utfordring for den regionale skredvarslingen. Nye 'Jølster-hendelser' vil skje igjen. Det er kun snakk om tid.

Kunnskap for å ruste norske kommuner mot klimaendringer

'Klima2050' er et Senter for forskningsbasert innovasjon som skal utvikle kompetanse på høyt internasjonalt nivå for å redusere risikoen for samfunnet knyttet til klimaendringer, inkludert skredproblematikk. I tillegg ser forskningen i Senteret på en rekke felt som vil ha betydning for kommune-Norge, som klimarobuste bygg, flom og overvann i urbane områder, samt regelverk og hvordan lokale, regionale og statlige myndigheter håndterer risiko forbundet med flom- og skredfare.

Dagens skredvarsling dekker store områder

Siden 2013 har metoden for å varsle om jord- og flomskred forårsaket av mye nedbør vært basert på å måle nedbør i sanntid. Disse målingene har dannet grunnlaget for en nedbørsmodell for hele landet. Fordi varslene dekker store områder, klarer de i liten grad å fange opp lokale variasjoner.

NGI – Norges Geotekniske Institutt bidrar i 'Klima2050' og har nylig gjennomført en studie av en metodikk som tar sikte på å integrere den etablerte varslingsmodellen fra 2013 med lokale overvåkningsdata, spesielt måling av porevannstrykk i bakken. Det er gjennomført analyser av registrerte skredhendelser i forhold til modellerte data med varslingsmetoden fra 2013 og lokale overvåkningsdata av poretrykk i et utvalgt område.

Foreløpige resultater av forskningen viser at lokale målinger av poretrykk i bakken kombinert med den etablerte varslingsmodellen for nedbør gir en lavere usikkerhet i varsling av potensielle flomskred. Ved å inkludere poretrykket i bakken i modellen for å varsle skred viser studien at det vil være mulig å forbedre de lokale varslene i betydelig grad. Blant annet ble antall dager med 'falsk alarm' halvert i forhold til dagens modell.
I studien ble det brukt poretrykksmålinger fra boringer som var utført for andre prosjekter og som dermed ikke var optimalt plassert i forhold til skredene. På sikt kan en tenke seg å gjennomføre målinger i spesielt utsatte områder, noe som vil gi en virkelig lokal varsling av jord- og flomskredfare.

Hvem kan ha nytte av forskningen?

NVE - Norges vassdrags – og energidirektorat, som har ansvaret for flom- og skredvarsling i Norge, vil ha stor nytte av en sikrere skredvarsling. For kommunene, som har ansvaret for innbyggernes sikkerhet, vil en varsling som er lokalt tilpasset kunne kombineres med kommunenes egne risiko- og sårbarhetsanalyser. Mer lokalt tilpasset varsling av skred vil være viktig for virksomheter som har ansvar for infrastruktur – som Statens vegvesen og BaneNor.

I det videre arbeidet ser NGI for seg at kommuner eller eiere av infrastruktur kan installere enkle poretrykksmålere i potensielt kritiske områder og kombinere disse målerne med de nedbørsbaserte varslene. Med et slikt varslingssystem på plass vil det raskt være mulig å iverksette akutte tiltak ved behov, som evakuering.