– Grønn infrastruktur er egentlig en erkjennelse av at grønne anlegg har funksjoner som kan supplere og erstatte funksjoner som tidligere har vært levert av teknisk infrastruktur, sier leder i Norsk forening for grønn infrastruktur (NFGI), David V. Brasfield.

Det har vært en tendens til å løse problemer med kun én teknologi. Nå ser man nytten av at flere systemer jobber sammen der det blågrønne bidrar til bedre løsninger. For blågrønn infrastruktur generelt, mener han snøballen allerede har begynt å rulle. Utfordringen nå er å styre utviklingen.

– Vi må integrere naturen med bebyggelsen på en helt annen måte. Tradisjonelt har vi hatt et sterkt skille mellom natur og bebyggelse. Nå begynner det skillet å gå i oppløsning, sier han, og understreker at vi må erkjenne at vi er del av økosystemet.

Folk oppholder seg stadig mer i kunstige miljøer, derfor begynner vi å våkne opp for behovet for naturkontakt og naturens gunstige helseeffekter.

Det biologiske mangfoldet må også ivaretas. Brasfield anbefaler litt dypere økologi istedenfor bare det som ser fint ut, som for eksempel vegetasjon for pollinerende insekter.

Overvann

Grønn infrastruktur kan supplere det tradisjonelle overvannsnettet. Ved styrtregn kan det grønne fordrøye vannet så kapasiteten i systemet ikke overbelastes. Eksisterende infrastruktur i byer er imidlertid dimensjonert for forrige århundres klima.

Hvis byer skal transformeres må vi også gå løs på eksisterende bygg.

– Da må man tenke kreativt og innovativt for å få mer kapasitet i systemet uten å rive byen fra hverandre, påpeker Brasfield.

Oslos bekkeåpningsprosjekt er et fint eksempel på blågrønn infrastruktur som også støtter det biologiske mangfoldet. Her brukes vassdrag som estetisk naturelement istedenfor å legge dem i rør. Samtidig øker man kapasiteten.

– Det er mye lettere å få mye kapasitet i slike åpne systemer, slår han fast.

Grønne tak

Grønne tak på nybygg er ikke nok i forhold til overvannshåndtering.

– Hvis byer skal transformeres må vi også gå løs på eksisterende bygg, understreker Brasfield.

– Grønne tak på eksisterende tak er et viktig satsingsområde. Det er også et utfordrende satsingsområde.

Det finnes allerede veiledninger og standarder for grønne tak på nye bygg, men ingenting for eksisterende tak. Det er mange usikkerhetsfaktorer, og lønnsomhet er en også en utfordring der private skal investere. Nå har man imidlertid sett boligutviklere oppnå høyere salgsverdi ved å legge gode oppholdsarealer på tak. Det kan bidra til privatøkonomisk lønnsomhet.

Urban heat islands

Lange tørre varmeperioder fører til «urban heat island» effekt i byer der mange kunstige flate øker temperaturen. Her hjelper vegetasjon ved å avgi fuktighet som reduserer lufttemperaturen, mens skyggen fra trær gjør det mer levelig.

– Trær er en viktig del av grønn infrastruktur, understreker Brasfield.

– Vi begynner å se bygningsprosjekter der man integrerer trær rett inn i bygningsstrukturen. Noen ser for seg en fremtid der vegetasjon vokser slik at den danner et levende bygningsskall.

Trær er en viktig del av grønn infrastruktur.

Bruk av takflater til urbant landbruk er også en spennende mulighet som vil kunne supplere matbehovet betydelig. Man kan også anvende sirkulær økonomi-prinsipper der matavfall brukes til å lage vekstlag for grønne tak.

Og norske vintre er ingen hindring for blågrønn infrastruktur.

– Vi har arktiske forhold her som vi selvfølgelig må ta høyde for. Vi må bare utvikle kunnskap og utvikle systemer som tar høyde for det, avslutter han.