Dette er nemlig bergindustrien i full gang med. Bransjen jobber for mer innovasjon, mer ombruk og gjenvinning. Det er økende behov for pukk og grus i bygge- og anleggsnæringen i Norge. Bergindustrien har fullt fokus på å drive sirkulært for å bli mer bærekraftig. Alle fora og konferanser har tema som dreier seg rundt dette. Alt som handler om å se på gjenbruk av stedlige masser om og om igjen, skape gråstein om til gull, så og si.

Krav og forpliktelser

Henrik C. Skogland ved Norsk Stein AS har ledet utviklingen av miljødeklarasjoner, såkalte EPDer; Environmental Product Declaration. Det er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et produkt eller tjeneste på en objektiv måte.

– Det jobbes nå for at alle medlemmene i bergindustrien skal bli en del av et initiativ som heter TSM, Towards Sustainable Mining, som er utviklet for å bringe oss mot FNs bærekraftsmål, forteller han. Om et år eller to kan TSM fort være obligatorisk for alle som driver i bergindustrien. Om ikke annet, så vil det være et konkurransefortrinn i forbindelse med leveranser og anbud.

– På sikt vil dette trolig bli en måleparameter; basert på rapporteringen skal du tilfredsstille ulike krav som miljøsikkerhet, HMS, vannforvaltning, bruk av avgangsmasse og bevaring av biologisk mangfold. Man må kunne gjøre rede for hvilke tiltak industri, leverandør og produsent gjennomfører innenfor de ulike teamene, hvilke standarder de kan tilfredsstille, hva de kan levere på. Til slutt blir det gitt en slags karakter. Skogland legger til at dette alt er innført i betongindustrien gjennom tilsvarende initiativ.

Produktdatamaler

I tillegg til det selvpålagte rapporteringssystemet jobbes det med å utvikle produktdatamaler, Product Data Template (PDT) som gjør det mulig å hente ut miljøregnskap for det bedriften produserer.

– En prosjektleder i et nytt prosjekt skal da kunne importere all data i verktøyet, får inn kostnader og CO2-regnskap og kan gjøre konkrete valg av leverandører. Om han skal ha gips på veggene eller betong eller tre, hvor han skal få det fra og hvem han skal levere til. Han skal kunne få opp hele greien, forklarer Henrik Skogland.

Han understreker at dette i stor grad er drevet av industrien selv og ikke i så stor grad av myndighetene.

Miljøkomiteen i Norsk Bergindustri har nettopp levert en rapport der man konkretiserer tiltak fra politiske myndigheter. Rapporten oppsummerer kravene i ni punkter, blant annet at myndighetene må få på plass nasjonale målsettinger og føring av statistikk for gjenbruk av masser. Bransjen foreslår også at det blir innført standardiserte krav til dokumentasjon og godkjenning av gjenbruksmasser til markedet.

– Nasjonale målsettinger og føring av statistikk for gjenbruk av masser bør organiseres i en felles nasjonal kunnskapsbase, mener Henrik Skogland.

– Det er ikke smart å bruke masser du ikke har kontroll på, legger han til.

Kortreist stein

Administrerende direktør Joar Caspersen i Swerock, understreker behovet for gjenbruk av steinmaterialer:

– Det er viktig at vi greier å øke gjenbruken av det vi produserer, vi ønsker jo å sirkulere mest mulig, slik at vi reduserer miljøutslippene. Det er nok et stykke å gå der, fortsatt, innrømmer han. Han påpeker at i forhold til bærekraft og sirkulærøkonomi, er det viktig at det brukes mest mulig lokale steinressurser og at det legges til rette for uttak av stein i alle kommuner.

– Jeg vil slå et slag for kortreist stein, sier han.

– Generelt sett er det vanskelig å få godkjent nye uttak, særlig i sentrale strøk, selv om behovene definitivt er til stede, ikke minst for å gjenbruke masser. Derfor trenger vi muligheter til å lage deponier og gjenbruke masse. Det etableres jo en del nye deponier, men de ligger ofte forholdsvis langt fra bynære strøk. Plasseringen av pukkverk og deponier er helt avgjørende for at vi skal få kortreist stein, vi frakter altfor mye stein i Norge i dag, slår Joar Caspersen fast.

Han forklarer at det ofte planlegges pukkverk i nærheten av nye prosjekter, problemet er at alt tar tid.

– Hvis du skal starte opp et nytt pukkverk, tipper jeg at det fort går 7-8 år fra du begynner til du kommer i mål.

Caspersen mener det ville være bra for bergindustrien – og for hele samfunnet, om bransjen ble tidligere involvert i planlegging av nye infrastrukturprosjekter. Hvis bergindustriens behov i større grad blir tatt med i areal- og transportplanleggingen, ville det være lettere å legge til rette for nye uttak og deponier. Da blir det også mulig å få kortreist stein.

Gå saktere til verks

Professor Rolf Bohne ved NTNU understreker at det kan være motstridende interesser mellom økonomien i bergindustrien og hvorvidt restproduktene – som i utgangspunktet regnes som avfall – kan bli råstoff for andre virksomheter.

– Vi driver en del tunneler, men måten vi driver dem på avgjør ofte om vi kan bruke steinen til veibygging. Hvis man sprenger for hardt, ødelegger man steinen, den får for mye sprekker til å kunne brukes. For å løse dette, må du gå saktere frem og bruke mer tid. Men da blir steinen dyrere å ta ut og du sprenger ofte noen kostnadsrammer, sier Rolf Bohne.

– Hvis de som sprenger tunneler virkelig skal ta dette i betraktning, må det være en del av kontraktsgrunnlaget. Det er det sjeldent i dag, sier professor Bohne.