Veiene i og rundt Harstad har ikke holdt tilfredsstillende standard. For at vegsystemet skal takle de trafikale utfordringene gjennomføres det en rekke tiltak gjennom Harstadpakken, deriblant bedre kollektivtilbud og tilrettelegging for mye trafikanter.

Harstadpakken er delt inn i 4 tiltaksområder. Tunnel, tiltak langs Rv. 83, tiltak for gående og syklende samt kollektivtiltak.

Prosjektet vil sikre gode forhold for fortsatt næringsutvikling og videre byutvikling, sier Marianne Bremnes (Ap), ordfører og styringsgruppeleder for Harstadpakken.

Uakseptabel standard

Kostnaden er, med tilleggsbevilgninger, beregnet til 2,6 milliarder kroner (2018), og inkluderer et omfattende gang- og sykkelveisystem, nye rundkjøringer, en avlastningstunnel utenom sentrum og økt satsing på kollektivtrafikken.

Harstadpakken er godt i gang og mye er allerede ferdig eller under bygging. Blant annet har nye kryssløsninger gjort trafikkavviklingen sikrere og mer effektiv for alle trafikanter, forteller prosjektleder for Harstadpakken, Hans-Arne Haugland i Statens vegvesen.

De største utfordringen var knyttet til at anleggsarbeidet var nære boligområder og til å transportere unna 250 000 kbm masse

Hans-Arne Haugland

Vegsystemet i og rundt Harstad har hatt for dårlig kapasitet, noe som fører til køer og miljøproblemer i sentrum av byen. Alle trafikktellinger og prognoser viser en jevn økning i trafikken.

Det har vært et klart behov for bedring av veinettet, og vi ser allerede stor forskjell, sier Bremnes.

Prosjektet er et samarbeid mellom Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen.

Det blir litt komplisert når tre kulturer skal samarbeide. Harstad kommune og Troms fylke har hver sine måter å gjøre ting på. Statens vegvesen har sine tradisjoner, og jeg kommer fra privat næringsliv og er ekstremt utålmodig. Men det har gått seg til. Og det er viktig med politisk forankring for å få gjennomført et så stort prosjekt, sier Haugland.

Bedre for buss

Inkludert i Harstadpakken ligger en opprusting av byens kollektivsystem, blant annet ved oppgradert rutemønster, flere avganger, modernisering av busstopp og økt fremkommelighet for bussene.

– Det er viktig at vi tenker buss i planleggingen av transportsystemene. Vi har fått nytt sanntidssystem og bedre rutetilbud. Og man slipper å bruke penger på bomringen, sier Bremnes, som kan vise til en økning i bruk av buss på 15 % de siste årene.

Buss er en stor del av Harstadpakken, og vi bygger ut infrastrukturen for kollektivtrafikk. Universell utforming av holdeplassene gjøre det letter for folk med nedsatt bevegelighet å bruke buss, sier Haugland.

Større regularitet gir også flere brukere. Men det tar litt tid å endre adferdsmønsteret. Høydeforskjeller begrenser sykkelbruken noe, men kan vi få busser opp til boligområdene kan det begrense bilbruken, og redusere den totale belastningen på veinettet, sier han.

Fakta:

Harstadpakken er et samarbeid mellom Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen, og er beregnet å koste 2,6 milliarder 2018-kroner. Mye dreier seg om utbedringer på og langs riksvei 83 men prosjektet inkluderer også et omfattende gang- og sykkelveisystem, nye rundkjøringer, en tunnel som leder trafikken utenom sentrum samt økt satsing på kollektivtrafikken.

Lettere for myke trafikanter

Det legges stor vekt på å forbedre forholdene for gående og syklende, ettersom en stor andel av Harstads befolkning bor innenfor en avstand på 5 kilometer fra sentrum. Målet er å skape et sammenhengende gang- og sykkelveinett som gjør det mulig for alle å gå eller sykle gjennom Harstad på en trygg måte.

Blant de viktigste tiltakene er en kombinasjon av sykkelfelt og sykkelveg med fortau langs rv. 83. For å sikre trygge kryssinger bygger vi flere steder planfri kryssing, enten ved hjelp av undergang eller bru. Langs kommunale veger etableres det fortau, sier Haugland.

– Vi vil legge til rette for å sykle til jobb, også om vinteren. Det er mange sykler med piggdekk her i byen, sier Bremnes.

– Harstad er en bakkete og trang by, og vi skal ha plass til trafikk, til syklende og til gående. Det har vært kompliserte reguleringsplaner og vi har vært nødt til å ekspropriere noen hager og ta ned noen trær, sier hun.

Det er ikke bare enkelt å bygge vei inne i en by. Du skal ta hensyn til pågående trafikk og mange trafikanter. Noen reaksjoner har det vært på at fremkommeligheten har vært noe begrenset under anleggsperioden, men jeg synes folk stort sett har vært tålmodige. Etter hvert som vi begynner å bli ferdig med enkelte deler får vi gode tilbakemeldinger både på funksjonalitet og estetikk, sier Haugland.

Rundkjøringer og tunneler

Langs hovedferdselsåren gjennom Harstad skal det etableres fem nye rundkjøringer, blant annet i de store kryssene ved Kanebogen og på Sama. Den 1406 meter lange Harstadåstunnelen er det største delprosjektet i vegprosjektet Harstadpakken. Foruten å binde den langstrakte byen tettere sammen vil tunnelen redusere gjennomgangstrafikken i sentrum med 40 prosent. Tunnelen skal etter planen åpnes for trafikk i løpet av høsten 2019.

Vi vil legge til rette for å sykle til jobb, også om vinteren. Det er mange sykler med piggdekk her i byen

Marianne Bremnes

Tunneler er mye mer enn bare et hull i fjellet. Det er kompliserte byggverk, og siden gjennomslaget i oktober 2017 har entreprenøren jobbet med å bygge opp tunnelen fra bunnen av. For tiden monteres det veggelementer, sier Haugland.

Fjellet var av bedre kvalitet enn ventet, så det har gått greit å komme seg gjennom. De største utfordringen var knyttet til at anleggsarbeidet var nære boligområder og til å transportere unna 250 000 kbm masse, forteller han.

Vekst i Ofoten

Etter at bystyret sa ja i januar 2012 har det skjedd mye, både fordi mange har forventninger til hvordan det blir og fordi folk ser at det hjelper, sier Bremnes.

Ordføreren forteller at Tine vurderte å flytte virksomheten ut av kommunen. Hver dag har de kjørt 84 semitrailere gjennom sentrum, men etter at det ble klart at Harstdåstunnelen skulle bygges valgte de å bli.

Utbyggingene ved Amfi Kanbogen og Sjøkanten senter er allerede ferdigstilt, og for et år siden flyttet Statoil inn i nye kontorlokaler i sentrum. Mange planer er nå på gang, og vi kan slå fast allerede nå at Harstadpakken har stor betydning for utvikling av byen, sier Bremnes.