– Direkte utslipp, knyttet til maskiner og så videre, vil bli elektrifisert – eller de vil bruke annen, alternativ energi. Hydrogen er ett alternativ. Det er en snøball som for alvor er begynt å rulle, godt hjulpet blant annet av krav om utslippsfrie anleggsplasser i bygg. Det er særlig transporten som gjenstår. Hos oss kan vi kjøre elektriske dumpere. Elektriske borrigger har vi allerede hatt lenge. De har gått via kabler i tunnelene. Det kan imidlertid bli en utfordring i tilfeller der vi ikke er i nærheten av steder med nok strømkapasitet.

Det vesentlige er massetransporten, slik de ser det hos Bane NOR. Dumpere, lastebiler og semitrailere kjører masser ut, og inn. Det sorterer under anleggsplassen.

– Denne transporten kan gi direkte utslipp, som myndighetene krever at vi må redusere og på sikt kutte helt. Det vil komme, helt av seg selv. Det eneste er at det også bør inn i kontraktene på anleggsiden. Leverandørmarkedet er sterke der. De kommer stadig med nye løsninger, sier Nermoen.

Spår kortere tunneler

– Det kan være mye bærekraft i å bygge mindre eller kortere tunneler. Det gjør at vi vil bruke mindre energi og ressurser. Ulempen er at det kan komme i konflikt med hvor mye areal vi beslaglegger utenfor tunnelen. Skulle et slikt prosjekt gjøre det nødvendig å beslaglegge et matproduserende jorde eller gårdsbruk, kan vi diskutere bærekraften i det. Vi jobber mye med å se på mulige traséer, med denne problematikken i bakhodet.

Foto: Dag Svinsås

– Bruer og tunneler er noe av det dyreste vi bygger i infrastrukturen vår. Vi ønsker derfor egentlig minst mulig av det. Samtidig må vi ta hensyn til togets hastighet, som legger føringer blant annet for kurvaturen på sporet. Skal hastigheten være høy, blir kurvaturen relativt «stiv», som vi sier. Kurveradiusen må være stor. Det kan være snakk om 3 000 meter eller mer, dersom det skal gå skikkelig fort. Dette er en av de store forskjellene mellom bil og tog. Tog kan veie tusenvis av tonn. Da koster bremsing og aksellerasjon.

– Et grønt anlegg blir ikke nødvendigvis noe dyrere enn alternativet. Bærekraftg bygging kan være det beste alternativet også rent økonomisk. Fokus på kortere bruer og tunneler, for eksempel, vil kunne gjøre prosjektet mindre kostbart i kroner og øre. Litt lavere hastighet på sporet kan noen ganger redusere kostnader betydelig.

Venter villere vær

– Når det gjelder hensyn til mer ekstremvær og høyere temperaturer, har vi vært opptatt av å begrense brann langs sporene. Balt annet har næringen gått over til komposittklosser på bremsene, i stedet for jern som ble brukt tidligere. Da reduserer vi faren for gnister, og antenning av terrenget.

– Vi venter mer styrtregn, og vi har derfor endret reglene for stikkrenner og sikring av vannveier. Våre jernbaner ligger topografisk ofte i dal, og langs fjellsider som kan samle mye nedbør. Både jernbanen og annen infrastruktur påvirker i stor grad vannets vei nedover dalsidene. Vi opplever dessuten at denne infrastrukturen og annen aktivitet hele tiden endrer vannveiene. Vi jobber mye med dette, og vi har byttet mange gamle stikkrenner for å ta høyde for 200-års flommer. Enkelt sagt må hullene under våre jernbanespor bli større, og noen ganger må de flyttes. Dette er allerede tatt hensyn til i mange år på de nye banene våre. Det er de gamle banene som er mest krevende.

Gjerrige på materialbruk

– Bane NOR jobber med å begrense de indirekte utslippene. Det gjelder særlig vår bruk av materialer. Med kortere bruer blir det mindre betong, men vi forsøker å bruke mindre stål og betong når vi først bygger. Vi spør oss hvor store tverrsnitt vi trenger i tunnelene. Videre trenger vi ikke sprøyte betong på bergvegger der det ikke er oppsprekking med fare for nedfall.

– Vi videreutvikler også metoder og materialer for vannsikring, slik at behovet for full utstøping med membraner kan minimaliseres. Det blir dessuten viktig å bruke materialer selektivt, der det er behov, og ikke som gjennomgående løsninger.

Til slutt blir det også ett signalsystem. Det gjør drift og vedlikehold enklere og billigere.

– ERMTS er et ensartet, elektronisk styringssystem for togene. I dag har vi mange forskjellige signalsystemer, som snakker sammen etter hvert som de har blitt utviklet. Det er krevende når det gjelder drift og vedlikehold. Et ensartet system hele veien er veldig positivt og forenklende for oss.