Bane NOR mottar i 2020 etter planen 12 milliarder kroner til prosjekter i bygging. Blant dem er oppgraderinger på Kongsvinger- og Gjøvikbanen. Bane NORs prosjektteam har tett dialog med entreprenørene for å kunne opprettholde produksjonen, tross krisesituasjonen i forbindelse med coronavirus-utbruddet.

– Vi opprettholder tilnærmet full aktivitet så lenge det er mulig, og planlegger å bruke tilgjengelige midler, sier Stine Undrum, konserndirektør for Utbygging i Bane NOR.

1,5 milliarder til Kongsvingerbanen

Det har lenge vært stor etterspørsel etter mer kapasitet på den enkeltsporede Kongsvingerbanen. Den utgjør en viktig nerve, også for gods. Over en treårsperiode skifter Bane Nor ut kontaktledningsanlegget. Sørumsand stasjon er oppgradert, og ble åpnet rett før jul i fjor. Spor 1 er forlenget, og ny plattform er bygget ved spor 3.

Bane Nor planlegger også to nye kryssingsspor på Bodung og Galterud.

Foto: Bane NOR

Betydningen av Sørumsand stasjon er stor, blant annet fordi to tog kan møtes, og at passasjerene får lett tilgang til begge plattformene fra ny kulvert med heis opp til plattform. Slik er stasjonen ikke bare blitt ny, den er også blitt en sikker og trygg tverrforbindelse i Sørumsand sentrum, opplyser Bane Nor.

Dette er de nye tiltakene:

Skarnes stasjon

For å bedre sikkerhet og tilgjengelighet for reisende, næringsliv og beboere, får stasjonen en ny kulvert med heis og lengre plattformer. Arbeidet vil legge grunnlaget for økt trafikk på banen. Planen er å få oppgraderingen unna i løpet av i fjerde kvartal 2021.

Nye kryssingsspor

Planarbeidet for å kunne krysse med lange godstog på Bodung og Galterud er i gang. Disse vil bidra til å øke kapasiteten for godstrafikk på Kongsvingerbanen.

KL/AT-prosjektet

Prosjektet bygger nytt kontaktledningsanlegg og et autotransformator-system på strekningen Lillestrøm – Åbogen. Det nye anlegget vil styrke strømforsyningen på banenettet, samt øke kapasitet og driftssikkerhet. Her er det overordnede samfunnsmålet å tilrettelegge for økt transport på bane, og oppgraderingen av strømforsyningen er en viktig faktor. Hele anlegget er beregnet til å stå ferdig siste halvdel av 2021.

1 milliard til Gjøvikbanen

For å bedre togtilbudet helt frem til Gjøvik stasjon gjøres det store tiltak langs hele banen, fra Oslo i sør til og med Gjøvik stasjon, opplyser kommunikasjonsleder Britt-Johanne Wang i Bane Nor. Gjøvikbanen er 123,5 kilometer lang fra Oslo S til Gjøvik, og har enkeltspor. Banen går gjennom Nordmarka, over Hadeland til Toten og Gjøvik.

– Vi gjennomfører nå den største satsingen på Gjøvikbanen siden den ble elektrifisert, sier områdedirektør Lars Berge i Bane NOR.

Gjøvikbanen åpnet i 1902, og ble elektrifisert i 1963.

Flere og moderne tog

Gods- og lokaltrafikken i den sørlige delen av Gjøvikbanen er tett, og gjør at Bane Nor øker kapasiteten langs hele banen. Målet er blant annet en grunnrute med timesfrekvens til Gjøvik.

– Vi fjerner flaskehalser, slik at det blir plass til flere tog. Vi innfører også moderne trafikkstyring mellom Roa og Gjøvik, forteller Berge.

Gjøvikbanen har tre viktige togtilbud. Lokaltoget mellom Hadeland/Nittedal og Oslo utgjør 53 prosent av togene på sporet. Halvparten av arbeidsreisene mellom Hadeland og Oslo går med tog. Det samme gjelder åtte av ti arbeidsreiser fra Nittedal til Oslo.

Regiontoget mellom Gjøvik og Oslo står for 31 prosent av togtrafikken på strekningen. Markedsandelen nord for Hadeland er lav. Gjøvik er likevel nest største stasjon, etter Nittedal, som har flest passasjerer. Godstoget mellom Oslo og Bergen går også på Gjøvikbanen, via Roa-Hønefoss. Denne trafikken utgjør 16 prosent av togene.

– Forbindelsen over Roa gjør Gjøvikbanen til vår viktigste «reservebane» sommerstid – både for persontog rute Oslo-Bergen og for godstog til Stavanger – når Drammenbanen stenges for oppgradering, ifølge Britt-Johanne Wang.

Godstrafikken og lokaltrafikken i sør gjør at kapasiteten må økes langs hele banen for å få til timesavganger til Gjøvik.

Dette er tiltakene:

Gjøvik stasjon

Sporene bygges om for å kunne håndtere timesfrekvens. Det bygges ny plattform til spor 2, med planfri adkomst. Spor 3 og 4 får hensettingsplasser (parkering) av fire togsett på inngjerdet område. Bane Nor bygger også nytt kontaktledningsanlegg på stasjonen, og den klargjøres for signalsystemet ERTMS.

Jaren stasjon

Hensettingskapasiteten blir utvidet til 6 enkle togsett a 110 meter. To sideplattformer tilpasset lengden på doble togsett blir bygget. I tillegg blir det ny overgangsbro til plattformene med heiser og trapper. Tiltakene legger til rette for kapasitet til timesfrekvens, både for regiontogene til Gjøvik og lokaltogene til Jaren.

Movatn og Hakadal stasjoner

Stasjonene blir bygget om for å tilpasses lengre togsett, og de får nye sideplattformer med planfri adkomst.

Nittedal stasjon og x- spor

Bane Nor bygger om stasjonen, og forlenger kryssingsporet. Stasjonen får to universelt utformede sideplattformer tilpasset doble togsett. Ny overgangsbro kommer med heiser og trapper til plattformene. Forlengelse av kryssingsporet gir bedre avvikling av togtrafikken. Blant annet slipper persontoget å vente på kryssende godstog. I tillegg blir det mulig for to 600 meter lange godstog å krysse på stasjonsområdet.

Monsrud kryssingsspor

Sporet forlenges til 1.165 meter. Dette øker kapasiteten på banen, og gjør det mulig med kryssing av inntil 740 meter lange godstog. Samtidig bygges ny undergang for Paradisvegen. Målet er ferdigstillelse i 2021.

Reinsvoll kryssingsspor

Nytt kryssingsspor på Reinsvoll er viktig for å etablere en god og realistisk ruteplan for timesfrekvens til Gjøvik.

Fjernstyring med ERTMS Roa-Gjøvik

Gjøvikbanen får det nye digitale signalsystemet ERTMS, som en av de aller første strekningene i Norge. Strekningen Roa-Gjøvik blir da fjernstyrt. Det gjør det mulig å ha flere togsett samtidig på strekningen, og fleksibilitet i å velge hvor togene skal møtes ved forsinkelser. I dag er det kun kryssing for strekningen Jaren-Gjøvik på Eina, og kun når stasjonen er manuelt betjent.

– Vi har ellers et forebyggende vedlikeholdsprogram for Gjøvikbanen som vil bedre driftsstabiliteten, legger Wang til.

Tiltakene skal hindre solslyng, og innebærer skifte av skinner og sviller, samt styrket vinterberedskap.