Bare det å skifte fra konvensjonell belysning til LED reduserer energibruken med cirka 50 prosent. Bruker man riktig optikk, kan det spares enda mer. I tillegg skal veibelysningsarmaturene oppfylle kravene til sirkulær økonomi.

Optisk styring av lyset

Tord Christensen, daglig leder i Signify, forteller at de har armaturer med optikk som belyser hele veibanen fra én side av veien i stedet for å ha dobbelt sett stolper og armaturer.

– Optikken styrer lyset slik at du dekker begge sider av veien. Det som er bra, er jo at dette er billigere; du trenger bare å sette opp ett punkt på den ene siden av veien i stedet for å sette det opp på begge sider, som før. Lyset koster lite i forhold til fundamentet og masta, slår han fast.

– Jeg tror du kan se ganske stor forskjell på en eldre vei og en ny vei. En del av veinettet er elendig belyst, mens noen steder er det overbelyst, uten noen form for demping. Det var trenden før, men nå er vi opptatt av at det skal være minimalt med lysforurensning. Lyset skal være akkurat der det skal være og lux-nivået skal være riktig, forklarer Christensen.

– Nå er det styring som gjelder, at det er rett lys til rett tid og på rett sted, og det er jo et fint mantra for hvordan du kan gjøre det, mener han.

Signify leverer systemer som styrer hver eneste lysarmatur og som gjør det mulig å gå inn og lage nye lysberegninger, for eksempel sette dimming på den enkelte lysarmaturen.

– Slik kan du styre lyset på en helt annen måte enn tidligere. Du kan sitte sentralt og ha oversikt over hele anlegget. Hvis noe går i stykker, vet du hva det er, nøyaktig hvor det er og hva du skal bytte det med, sier Christensen.

Lyset følger bilen

Takket være Tingenes Internett, IoT, kan alle enheter kobles til internett og kan samhandle med andre enheter og systemer.

– På mange anlegg i Norge bruker vi multisensorer over lange strekninger som gir bilen «følgelys.» Det som skjer, er at det typisk er to til tre lyspunkt foran bilen som hele tiden lyser. Du som kjører opplever at det er fullt lyst hele tiden, og en eller to stolper bak deg kan det dimmes ned til 20 prosent igjen, forklarer Tord Christensen.

– Vi har gjort målinger på motorveier som viser at du kan spare 30 prosent energi ved å innføre denne teknologien, legger han til.

Systemet blir nå pilotert på seks-sju veistrekninger i Norge. Christensen mener dette etter hvert kan bli en standard på hele motorveinettet, men det vil nok ta litt tid.

– Vi synes det er en «no-brainer» å innføre dette. Når teknologien kommer helt opp og går, burde dette være en standard, rett og slett fordi du reduserer lysforurensning og energi, og at du får gjort dette på en ganske galant måte. Vi er litt i pilotfase akkurat nå, men jeg tenker at om ett års til kan dette slippes helt løs, mener Tord Christensen.

Siste bil slukker lyset

Statens vegvesen er for lengst i gang med å skifte fra konvensjonelt høytrykknatrium til LED i veibelysningen og har per i dag nådd en andel på cirka 50 prosent LED.

– Når vi innfører LED, får vi jo i tillegg muligheter til å spare energi i form av dimming; med LED er det mye enklere og effektivt enn det var med høytrykknatrium. Det betyr for eksempel at vi nå kan bestille en driver til veilysarmatur som dimmer ned fra 100 til 60 prosent etter at den har stått på en stund, og så ned til 40 prosent fra litt før midnatt til klokken fem om morgenen, opplyser sjefingeniør Arne Jørgensen i Vegdirektoratet.

– Vi har også systemer som detekterer om det er trafikk på veien eller ikke. På veier med dette systemet, vil man kunne dimme helt ned til 20 prosent når det ikke detekteres trafikk på veien, forklarer han.

Dette prøves ut på flere strekninger i dag, blant annet på en strekning av gamle E18 i Vestfold og på gamle E16 som gikk via Utøya. Slike anlegg lever sitt eget liv; en detektor i hver armatur registrerer bevegelser, om det kommer biler eller ikke.

– Slike anlegg som fungerer over tid, har et veldig godt sparepotensial, det er det ingen tvil om, konkluderer Jørgensen.