Rent vann er et knapphetsgode, og en av fire personer i verden har ikke tilgang til trygt drikkevann. EU-prosjektet Wider Uptake tester derfor ut gjenbruk av vannressurser i fem land.

– Barrierene som begrenser gjenbruk, er felles på tvers av landegrensene, derfor finner vi de beste løsningene sammen, sier Herman Helness. Han er seniorforsker i SINTEF og leder Wider Uptake.

Og det er ikke først og fremst teknologien det står på. Barrierene for å gjenbruke vannet viser seg å være utdatert regelverk og manglende forretningsmodeller.

Byparker og urbant jordbruk

Et aktuelt bruksområde for behandlet avløpsvann er vanning, både i byparker og i jordbruket. Dette testes nå ut i demoprosjekter i Ghana, Tsjekkia og Italia.

– For å kunne ta i bruk avløpsvann til vanning i stor skala er første skritt å dokumentere at vannkvaliteten er god nok og at vannet ikke inneholder helseskadelige stoffer, sier Helness.

Tsjekkia har slitt med lite regn og vannmangel lenge, og der er det stor vilje til å ta i bruk nye løsninger.

Et demoprosjekt ved Prahas vannrenseanlegg viser nå at ulike kvaliteter av avløpsvann trygt kan brukes til vanning av planter og blomster. Men per i dag er det ikke tillatt å vanne med avløpsvann i Tsjekkia, så nå er utfordringen å få endret regelverket og få på plass en god forretningsmodell.

Også i Ghana er tilgang til rent vann en stor utfordring.

Landet har opplevd kontinuerlig befolkningsvekst og urbanisering siden 1950-tallet, og spesielt i byområder er det mangel på rent vann. I dag bruker urbane bønder avløpsvann til vanning av grønnsaksavlinger. Til tross for at analyser viser at grønnsakene ikke inneholder forhøyede verdier av helseskadelige stoffer, er mange skeptiske til å spise grønnsakene som er vannet med avløpsvann.

– Nå planlegges en opplysningskampanje for å vise at grønnsaker vannet med renset avløpsvann ikke er helseskadelige, sier Gordon Akon-Yamga, forsker ved The Council for Scientific and Industrial Research (CSIR) i Ghana.

På sikt er målet å få på plass et regelverk som gjør det mulig for offentlige renseanlegg å legge til rette for gjenbruk av vannet, og samtidig sikre at bøndene tjener nok penger til å kunne betale for det. I tillegg må det etableres nasjonale standarder for gjenbruk av vann.

Lønner seg neppe i Norge

– Det er ikke sikkert det lønner seg med det første å gjenbruke vann i Norge, sier Herman Helness.

Rensing av avløpsvann er en svært energikrevende prosess. Vi har fremdeles mye vann tilgjengelig, og det vil derfor ikke være bærekraftig å bruke ressurser på rensing.

– Da er det mye mer å vinne på å utbedre ledningsnettet og hindre at renset vann lekker ut av rørene.

De norske pilotprosjektene i Wider Uptake handler derfor om å utvinne andre ressurser fra avløpsvannet, blant annet fosfor som kan brukes i gjødsel.

Skal definere vannsmarthet

– Felles for alle pilotprosjektene i Wider Uptake, er at vi må dokumentere at løsningene er bærekraftige og smarte, sier Helness.

Derfor utvikler forskerne en metode for å måle "vannsmarthet" og bærekraft.

– Man kan være bærekraftig uten å være vannsmart, men ikke omvendt. En vannsmart løsning er bærekraftig, og den skal i tillegg være økonomisk lønnsom for vannsektoren, sier Hellnes.

En nøkkel er å bedre samspillet mellom vannsektoren og industriene som skal bruke ressursene fra vannet.

Demoprosjektene i Wider Uptake viser så langt at det er mye å vinne på å bruke vannet smartere.