E39 Romsdalsfjorden er en del av ferjefri kyststamveg fra Kristiansand til Trondheim. Kryssingen av Romsdalsfjorden er første viktige steg i utbyggingen av E39 Ålesund-Molde. Men det er ulike oppfatninger av hvordan krysningen bør skje.

Den planlagte kryssingen av Romsdalsfjorden innebærer en 16 km lang undersjøisk tunnel, og en 2 km lang hengebru. Det legges opp til firefelts veg på hele strekningen, som så langt som mulig dimensjoneres for 110 km/t. To fergesamband blir lagt ned, og 10 000 flere får en maksimal reisetid til by på 45 minutter.

Lang, men sikker tunnel

Tunnelen får to løp med én kjøreretning i to felt i hvert løp, og man unngår dermed møtende trafikk. Det blir rømningsveger mellom løpene for hver 250 meter.

– Med kjørefeltsignaler unngår vi mange stengninger. Hvis en bil får motorstopp, ledes trafikken over i det andre kjørefeltet i samme tunnelløp og hastigheten reduseres, forteller Harald Inge Johnsen, prosjektleder i Statens vegvesen.

E39 skal svinge av fra Vestnes mot Vik og så gå under Tautra og komme opp på Otrøya. Det er gjort grundige undersøkelser av grunnforholdene, og eksperter fra NTNU, NGU og Statens vegvesen vurderer det som usannsynlig at byggingen av tunnelen vil kunne utløse et ras fra Opstadhornet.

Det har vært en omfattende oppgave å foreta kjerneboring, dette er den lengste horisontale, styrte kjerneboringen som er gjort i verden. Det var en tidkrevende prosess som har gitt oss verdifull informasjon for detaljert prosjektering av tunnelen, forteller Johnsen.

Vi må drive begge løpene for tunnelen når vi først er i gang. Det kan være en mulighet at bare det ene løpet blir gjort helt ferdig for biltrafikk, og det andre kun brukes som rømningsvei i første omgang. Men man sparer lite på ikke å gjøre det helt ferdig med en gang, sier han.

Begge tunnelmunningene skal ligge så høyt i terrenget at de ikke vil bli berørt av en mulig flodbølge. Johnsen mener tunnelen bli vel så sikker som å kjøre i dagen.

Noen påstår at det er flere ulykker i tunneler, men statistikkene viser noe annet. Det er færre ulykker per kjørte kilometer i tunell enn på vei i dagen. I tunnelen er det ikke glatt, og det er ikke fare for møteulykker, du kjører ikke noe sikrere sted, sier han.

– I tillegg til at tunnelen skal være godt opplyst, skal vi hvitmale veggene slik at lyset ikke slukes, men reflekteres. Og vi vil bryte monotonien med bilder, jeg tror de reisende vil bli positivt overrasket, sier Johnsen.