Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Mandag 7. april starter arbeidet med rigging av stillas på Sundli bru. Stillaset monteres på dagtid mellom klokken 07.00 og 19.00. Det blir lysregulering og trafikk i ett kjørefelt.
Resten av døgnet går trafikken som normalt. Det blir også normal trafikk i påskeuken.
– Etter påske starter arbeidet med å bygge nye kantdragere, og montere nytt rekkverk i dragerne. Når jobben starter for alvor, blir det arbeid på brua mellom klokken 07.00 og 19.00 mandag til lørdag. E6 blir da lysregulert med innsnevring og enveistrafikk hele døgnet, sier byggeleder Tor Knedahl i Statens vegvesen.
Gang- og sykkelbruen blir ikke påvirket av arbeidet.
På Andselv bru på E6 seks kilometer nord for Sundlia, pågår det for tiden samme type bruvedlikehold.
– Det passerer i gjennomsnitt nesten 4000 kjøretøy i døgnet over Sundli bru. Vi ber sjåførene om å kjøre varsomt og ta hensyn til de som jobber på bruen, slik at vi unngår ulykker, sier byggelederen.
Jobben på bruen forventes å ta rundt fem måneder. Det er Narvik-firmaet Visinor Rehab som utfører arbeidet på bruen, på oppdrag fra Statens vegvesen.
Sundli bru ble bygd i 1961 og er 68 meter lang. Brua går over Skoelva i Bardu kommune.
Skadene på rekkverket skyldes rust, avskalling og påkjørsler. Kantdragere og rekkverk må skiftes for å oppfylle dagens krav til sikkerhet. Statens vegvesen sjekker jevnlig alle de vél 6000 bruene på norske riks- og europaveier.
– Når vi gjør funn på en bruinspeksjon, så innfører vi tiltak fortløpende. Sikkerhet kommer alltid først, sier Tor Knedahl i Statens vegvesen.
Prosjektet gir et etterlengtet skille mellom myke og harde trafikanter. Dette gagner ikke bare lokalmiljø og næringstransportene, men også Forsvarets interesser. En verden i endring og Nato-medlemskap for Sverige og Finland forsterker behovet for samkjøring av militært forsvar og sivil beredskap.
Med bakgrunn i prioriteringer i Nasjonal Transportplan 2025-2036 (NTP), de nye retningslinjene for samordning av sivil transport for Forsvaret knyttet til en endret verdenssituasjon og Statens vegvesens mulighetsstudie for E14 har Vegvesenet og Forsvaret knyttet tette bånd for utvikling og samarbeid for denne strategisk viktige strekningen på både kort og lang sikt. Dette er i tråd med regjeringens prioriteringer og føringer.
Gode tiltak for private trafikanter, lokalmiljø, næringslivet og næringstransportene er også gunstig for Forsvaret. Utlysningen av oppdraget viser at E14 er en prioritert strekning.
I tillegg til at det bygges 6 kilometer gang- og sykkelvei mellom Stjørdal og Hegramo skal det gjøres kurveutretting for Håvereina. Dette er ett av de mest ulykkesutsatte punktene på E14. Dette er et viktig trafikksikkerhetstiltak for denne strekningen.
Det vil også bli gjennomført tiltak som bedrer fremkommeligheten relatert til naturfare, gjennom utbedring og forsterkning av flomutsatt bekk som har oversvømt E14 flere ganger.
Hovedvannledningen til Stjørdal kommune blir også byttet på deler av strekningen knyttet til prosjektet. Veibelysningen blir forlenget slik at E14 nå får sammenhengende belysning fra Stjørdal til Hegramo.
Sanering og samling av avkjøringer og utbedringer av kryss vil også gi bedre trafikksikkerhet for denne strekningen. Til slutt vil det gjøres en rekke tiltak for kollektivtransporten som understøtter målet om nullvekst i Miljøpakke Trondheim.
Fristen for å levere tilbud på dette oppdraget er 23. mai. Målsetningen er anleggsstart rett etter sommerferien. Fristen for trafikkåpning er før jul 2026.
Utlysning av oppdraget:
Det er allerede gjort viktige tiltak på strekningen. Winsnes Maskin & Transport AS har nylig laget busslomme ved Best Hegra bensinstasjon og bygget sideveier ved Ydstines. De er også snart i gang med bygging av busslomme ved Bergskleiva.
Rammeavtale er benyttet for å gjennomføre disse mindre delprosjektene.
Strekninga Arna-Stanghelle er ein viktig del av hovudferdselsåra mellom Bergen og Oslo og bind landet saman frå vest til aust.
– Med fellesprosjektet Arna-Stanghelle skal vi styrkje trafikktryggleiken, skape føreseieleg transport og gi både folk og næringsliv eit betre transporttilbod med reduserte reisetider og auka kapasitet på både veg og bane, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Bygginga av ny E16 og Vossebane på den 30 km lange strekninga Arna–Stanghelle er eit fellesprosjekt mellom Statens vegvesen og Bane NOR.
– Dagens E16 og Vossebana mellom Arna og Stanghelle er prega av låg standard, uføresette stengingar, skredutsette strekk og tunnelar med behov for vedlikehald og oppgradering. Derfor har dette vore eit viktig prosjekt for regjeringa å setje i gang. seier samferdselsministeren.
Med nesten 80 kilometer veg- og jernbanetunnelar blir Arna–Stanghelle det største tunnelprosjektet i Noreg. Mellom Arna og Trengereid blir det firefelts veg, og tofelts veg vidare mot Stanghelle. Det blir dobbeltspor på heile strekninga på den nye jernbanen.
– Arna–Stanghelle det største samferdselsprosjektet i nyare tid her til lands, med ein forventa kostnad på 41,2 milliardar kroner og ein antatt opning av veg og jernbane rundt 2038. Det er større enn megaprosjekta Follobanen i Oslo-området og E39 Rogfast i Rogaland. Men det er ikkje viktig i seg sjølv at prosjektet er det største. Vi byggjer Arna–Stanghelle fordi det er nødvendig, seier Nygård.
Regjeringa har tatt grep for å kunne gå i gang med fellesprosjektet så raskt som mogleg, mellom anna med prioritering i statsbudsjettet for i år.
Den største rådgjevingsavtala nokon gong i Noreg er allereie lyst ut, i tillegg til kontrakt for oppstart av berg- og skredsikring, som er ein del av det førebuande arbeidet. Før sommaren startar sikring av prosjektstrekninga, med blant anna spyling av skredutsette område.
Kontraktssignering og byggestart for sjølve prosjektet med nye tunnelar for veg og bane, tverrslag og fjellhallar, føreset vedtak i Stortinget om kostnadsramme og delvis bompengefinansiering.
Overfor Stortinget har regjeringa foreslått ei kostnadsramme på 49,3 milliardar kroner for fellesprosjektet Arna-Stanghelle. Styringsramma, den forventa kostnaden, er på 41,2 milliardar kroner.
Finansieringa er basert på statlege midlar og bompengar, der dei statlege midlane utgjer om lag 90 prosent. Jernbanedelen utgjer 52 prosent og vegdelen 48 prosent av dei samla kostnadene.
Samferdselsdepartementet la i dag fram eit forslag for Stortinget om å forlenge innkrevjingsperioden for Bypakke Nord-Jæren med vel fem år. Bypakken gjeld i kommunane Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Der ein del av byvekstavtalen for Nord-Jæren, samla omtalt som Bymiljøpakken. Nullvekstmålet for persontransport med bil er det overordna målet for denne pakken.
Det er lokalpolitisk semje om å opne opp for at det kan bli innført miljødifferensierte takstar i Bypakke Nord-Jæren på eit seinare tidspunkt. Regjeringa foreslår derfor å opne for innføring av differensierte takstar i bypakken. Dette kan tas i bruk seinare om det kjem lokalpolitiske vedtak om dette og må skje innanfor den vedtekne gjennomsnittstaksten.
Det er kostnadsauke i fleire prosjekt i porteføljen til bypakken. I fleire rundar er det gjort kostnadskutt på prosjekter og potensialet for ytterlegare kutt har vore vurdert. Rogaland fylkeskommune og dei aktuelle kommunane har derfor gjort vedtak om å forlenge innkrevjingsperioden for å kunne realisere fleire prosjekt.
– Med ein forlengd innkrevjingsperiode på fem år, kjem forventa inntekter og utgifter i balanse. Ytterlegare kostnadsauke eller svikt i inntektene vil bety at prosjekt må skalerast ned eller avlysast, i tråd med prinsippa i porteføljestyringa. Det vil ikkje vere aktuelt med ytterlegare utvidingar av innkrevjingsperioden for å dekkje eventuell kostnadsauke. Framover må det vere sterk kontroll med kostnadene, seier Nygård.
I prosjektporteføljen inngår mellom anna riksvegprosjekta E39 Smiene–Harestad og E39 Figgjo–Ålgård. Desse er lagt i Statens vegvesens planportefølje etter Stortingets handsaming av Nasjonal transportplan 2025–2036. Det er lagt opp til at begge prosjekta delvis skal finansierast med bompengar frå Bypakke Nord-Jæren.
Det blir lagt opp til å vidareføre gjeldande takst-, rabatt- og innkrevjingssystem i dei 38 bomstasjonane i Bypakke Nord-Jæren. Gjennomsnittstaksten blir òg vidareført. Ei forlenging av innkrevjingsperioden med vel fem år vil auke brutto inntekter til pakken med om lag 5,6 milliardar kroner.
I framlegget orienterer også Samferdselsdepartementet om at det vert opna for meir fleksibilitet i bruken av tilskotsmidlar, gjennom at dagens øyremerking av tilskot til reduserte billettprisar på kollektivtrafikk vert fjerna frå og med 2025 for nye belønningsavtalar. Tilskotet vil i staden inngå som ein del av belønningsmidlane, slik at det berre vil vere ei tilskotsordning.
Dette er i tråd med Nasjonal transportplan 2025–2036, der det er det lagt til grunn mindre øyremerking og meir lokal fridom i bruken av dei statlege midlane for å få ein meir treffsikker verkemiddelbruk og betre måloppnåing i byområda.
Endringa gir auka handlingsrom lokalt for å vurdere kvar for nokre tiltak som er naudsynt for å nå nullvekstmålet. Samstundes er det ikkje til hinder for å framleis bruke midlane til lågare prisar på kollektivtrafikk, viss det bidreg til å nullvekstmålet på ein effektiv måte, seier samferdselsministeren.
Forslaget til Bypakke Kristiansund som i dag vart lagt fram for Stortinget, er sett saman av veg-, gang-, sykkel- og kollektivtiltak innanfor ei ramme på om lag 2,2 milliardar kroner.
– Med forslaget til Bypakke Kristiansund får folk ein påliteleg og effektiv transportkvardag, der det er lagt godt til rette for å sykle, gå og reise kollektivt, seier Nygård.
Bypakka inneheld fem tiltak på riksveg som skal leggje til rette for betre framkome, fem tiltak på fylkeskommunalt vegnett som skal leggje betre til rette for kollektivreisande og elleve tiltak på kommunalt vegnett med utbetringstiltak for mjuke trafikantar.
Framlegget er i tråd med vedtak frå lokale styresmakter. Finansieringa er basert på bompengar, statlege midlar til nokre mindre investeringstiltak og fylkeskommunale midlar, samt meirverdiavgifta som staten refunderer til Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune for prosjekt og tiltak i bypakka. Det kjem to bomstasjonar på riksveg 70 i Kristiansund, og det er lagt til grunn ein innkrevjingsperiode på inntil 15 år med oppstart av innkrevjinga i løpet av 2026, går det fram av forslaget.
Prosjektet rundkøyring/undergang riksveg 70 Trollsvingen/Røsslyngveien og kollektivfelt Goma–Atlanten vil gi auka trafikktryggleik for gåande og syklande, spesielt gjennom å leggje til rette for trygg skuleveg til nye Folkeparken skule på Goma. Tiltaket vil òg gi betre trafikkavvikling, spesielt for kollektivtransporten.
Riksveg 70 Vikansvingen–Kontrollplassen er det største prosjektet i bypakka. Det er lagt opp til anleggsstart for prosjektet i 2027. Tiltaket skal bidra til å fremje miljøvenleg transport gjennom å frigjere vegkapasitet til buss og å leggje til rette for gåande og syklande. I tillegg vil prosjektet gi betre framkomst, redusert reisetid og betre trafikktryggleik.
Tiltaka ny undergang ved Rensvik og nytt Rensvikkryss ligg etter ferdigstilling fullt og heilt på eksisterande vegar. Samla bidrar desse tiltaka til eit meir trafikktrygt og samanhengande gang- og sykkelvegnett i Rensvikområdet.
Dei mange byutviklings- og kollektivtiltaka på kommunal veg, vil ha stor effekt på Kirklandet, Gomalandet, Nordlandet og nordre del av Freiøya. Tiltaka er primært retta mot mjuke trafikantar, anten som trafikktryggleiks-, sykkel- eller kollektivtiltak. Tiltaka vil samla sett leggje betre til rette for gåande, syklande og kollektivreisande, heier det i framlegget.
I bypakken ligg også fleire tiltak på fylkeskommunal veg som skal leggje betre til rette for dei som reiser kollektivt ved at fleire haldeplassar og ramper får universell utforming. Desse tiltaka har spesielt stor effekt på Kirklandet og Nordlandet, men har òg stor effekt på det samla fylkeskommunale vegnettet i Kristiansund.
I statsbudsjettet for 2025 er det satt av midler til prosjektstart i 2025. Regjeringen la samtidig til grunn at den ville komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme når det var gjennomført ekstern kvalitetssikring, såkalt KS2. Denne eksterne kvalitetssikringen er nå sluttført, og regjeringen foreslår en kostnadsramme for prosjektet på 2 059 millioner 2025-kroner.
Utbyggingsprosjektet er på 7,6 kilometer. Her skal det bygges en tunnel på 4,2 kilometer, mens 3,2 kilometer vil være ny vei i dagen. Det skal også bygges en bru på 150 meter. Veien blir bygget med 9 meters bredde, og når den er ferdig bygget vil den gi en sikker, forutsigbar og god vei hele året gjennom.
– Dette er et etterlengtet og svært viktig prosjekt, som vil ha stor betydning for blant annet næringstransporten på vei inn og ut av Norge. Prosjektet har også vært høyt prioritert lokalt og regionalt i flere år, sier Nygård.
Det er lagt opp til anleggsstart på prosjektet i 2026, og at den nye veien åpnes for trafikk i 2029.
I dag la Samferdselsdepartementet frem forslag til Bypakke Tønsberg-regionen. Forslaget er i tråd med lokale vedtak og omfatter prosjekter på fylkesvei og kommunal vei i kommunene Færder og Tønsberg.
– Tiltakene vil bidra til å gjøre transportsystemet i Tønsberg-regionen mer miljøvennlig og effektivt. I dag utgjør fylkesvei 308 en barriere for byutviklingen, men nå kommer det en ny og tryggere fastlandsforbindelse til Færder, sier samferdselsministeren.
Hovedelementene i pakken er ny fastlandsforbindelse til Færder og fylkesvei 300 Semslinna. I tillegg kommer fire større gang-, sykkel-, kollektiv- og trafikksikkerhetsprosjekter samt en rekke tiltak for gående, syklende og kollektivtrafikk, går det frem av proposisjonen.
Bypakke Tønsberg-regionen vil samlet bidra til et transportsystem med god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper og nullvekst i personbiltransporten. Det er lokalpolitisk enighet om det foreslåtte opplegget for utbygging og finansiering, og det er ingen statlige prosjekter i pakken.
Ny fastlandsforbindelse vil gi en tryggere forbindelse til Færder kommune, redusere trafikken i Tønsberg sentrum og på Teie og forbedre forholdene for myke trafikanter. Brua er planlagt som en hengebru med seilingshøyde på 40 meter, fire kjørefelt og gang- og sykkelvei. Prosjektet har en kostnad på 5,2 milliarder kroner.
Med ny fastlandsforbindelse vil trafikkmønsteret endre seg, og trafikken vil øke betydelig på fylkesvei 300 Semslinna. Det er derfor behov for å utvide veien til fire felt, går det fram av forslaget.
Bypakken skal følge prinsippene for porteføljestyring, der ansvaret er lagt til en styringsgruppe med representanter fra Vestfold fylkeskommune og kommunene Færder og Tønsberg.
– Partene må drive en aktiv porteføljestyring med stor vekt på kostnadskontroll, slik at flest mulig av tiltakene kan gjennomføres. Eventuelle kostnadsøkninger eller inntektssvikt skal tas gjennom kutt i prosjektporteføljen, ikke gjennom økte takster eller forlenget innkreving, sier samferdselsminister Nygård.
Finansieringen er basert på bompenger, fylkeskommunale og kommunale midler, samt merverdiavgiftskompensasjon som staten refunderer. Det er ingen riksveiprosjekter i pakken. Samlet økonomisk ramme for pakken er 7 252 millioner kroner.
Vestfold fylkeskommune legger opp til åtte bomstasjoner med toveis innkreving. De seks første vil åpne i 2026 og de to siste når ny fastlandsforbindelse og fylkesvei 300 Semslinna åpnes for trafikk, etter planen i 2032/2033. Det er lagt opp til innkreving i inntil 15 år fra oppstart av de første bomstasjonene.
Siden 2010 har Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) publisert rapportserien «Norges tilstand – State of the Nation», den mest omfattende og systematiske vurderingen av tilstanden til Norges viktigste bygg og infrastruktur.
– Anbefalingene er basert på en meget grundig gjennomgang av infrastruktur som er helt avgjørende for norsk samfunnssikkerhet, og det er ekstremt viktig å understreke at etterslepet og anbefalingene må tas på alvor. Heldigvis er det noen lyspunkter å spore, særlig innenfor opprustningen av forsvaret hvor vi på kort sikt i dag ser positive tegn på at midler omprioriteres og at det er enighet om hurtige beslutningsprosesser, sier Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult og nestleder i RIFs styre.
RIF-anbefalingene som ble presentert torsdag 3. april bygger på foreløpige funn og vurderinger, og presenterer ekspertanbefalinger innen transport, energi, vann og avløp samt forsvarsbygg, områder som er avgjørende for norsk samfunnssikkerhet. Ytterligere analyser og anbefalinger, blant annet knyttet til sykehus og kommunale bygg, offentliggjøres i hovedrapporten som slippes i juni.
– Europa og Norge ruster opp. Skal investeringene ha ønsket effekt må vi også ruste opp den kritiske infrastrukturen vår. Det handler mye om forsvarsbygg, veier, jernbane, bygg og betong, men også om helse, velferd og arbeidsplasser, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF, i en pressemelding.
Les ekspertnotatet her.
Underlaget for rapportserien utarbeides av RIFs medlemsbedrifter, inkludert Norconsult, og utgjør en viktig del av bygg- og anleggsnæringen, og dermed Norges største fastlandsnæring.
De foreløpige funnene fra RIF peker blant annet på Norges største risikoområder:
– Det er veldig gode nyheter!, sier senterleder og NMBU-professor Helen Kristine French, og nestleder og forsker på NGI, Gudny Okkenhaug, i earthresQue Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI).
I dag utgjør over 70 prosent av deponerte materialer i Norge forurenset jord, avfall fra bygg- og anleggssektoren, samt slagg og aske. Gjenbruk av disse materialene er begrenset, og mesteparten ender opp på søppelfyllinger. Dette ønsker earthresQue å endre.
Det overordnede målet med senteret er mer innovasjon og verdiskaping i bransjen som håndterer og gjenvinner avfall og overskuddsmasser.
– Med et åtteårig perspektiv – dobbelt så lenge som de fleste forskningsprosjekter – får vi muligheten til å jobbe langsiktig og tilpasse prosjektet etter behovene i både næringslivet og samfunnet, sier Helen Kristine French.
– Vi ser frem til fortsettelsen, og vi opplever stor entusiasme og driv for å oppnå mer sirkulær massehåndtering og bedre ressursutnyttelse, legger Gudny Okkenhaug til.
Forskningsrådets SFI-ordning legger til rette for langvarig samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor, med mål om å sammen utvikle ny kunnskap og innovative løsninger på samfunnsutfordringer.
Blant industripartnere i forskningsenteret finner vi blant annet AF Decom, Skanska, Borg Havn, NOAH og Lindum.
Forskningssenteret har et budsjett på 230 millioner kroner, finansiert gjennom Forskningsrådet og partnere. Senteret drives fra NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
– SFI earthresQue er et stort og sentralt prosjekt ved NMBU, og sammen med alle partnere jobber vi hardt for å nå målet om å utvikle løsninger for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser, sier dekan ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA), Ågot Aakra.
– Så langt har SFI earthresQue bidratt med mye ny kunnskap, og vi erfarer stor interesse for arbeidet ved senteret. Derfor er jeg svært glad for at Forskningsrådet nå gir oss muligheten til å fortsette det gode arbeidet.
Postdoktor Arun C. Emmanuel var forsker i prosjektet som utviklet LC3-sement.
I earthresQue forsker han på om man kan bruke bunnaske i sement.
– Sementindustrien står for cirka 8 prosent av de globale CO2-utslippene. Å erstatte en del av sementen med bunnaske har miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler, forteller Arun C. Emmanuel.
Norge alene produserer omtrent 300 000 tonn bunnaske hvert år. Det meste havner i dag på deponi.
– Målet er å reduserer CO2-utslipp, reduserer forbruket av naturressurser og bringe avfallsmaterialer inn i økonomien.
Et steinskred har sperret E6 i begge retninger i Rosten i Gudbrandsdalen siden mandag denne uken.
– Sikrings- og oppryddingsarbeidet etter det store steinskredet, har gått raskere enn vi fryktet. Arbeidet er ikke ferdig, men fredag formiddag kan vi åpne veien i ett felt for alle typer kjøretøy.
Det sier en lettet seksjonssjef Marthe Tøsse Løvseth i Statens vegvesen, som er klar over hvor problematisk stengingen av E6 har vært for mange.
Trafikken blir ledet forbi skredstedet i sørgående felt mens sikrings- og oppryddingsarbeidet fortsetter fra det nordgående feltet.
I tillegg til lysregulering og nedsatt hastighet forbi skredstedet, kan det bli stopp i trafikken i korte perioder når sikrings- og oppryddingsarbeidet krever det.
Folk må derfor beregne ekstra reisetid, eller vurdere alternative kjøreruter hvis de har mulighet for det.
Arbeidet med å sikre og rydde E6 i det svært krevende og vanskelige terrenget i Rosten er ikke ferdig, men fortsetter kommende uke og vil pågå fram til påske.
– Hvis alt går etter planen, regner vi med at E6 er åpen for normal toveistrafikk innen fredag før påske, sier seksjonssjef Løvseth.
– E10 Hålogalandsvegen er et viktig prosjekt for regionen, og vi er stolte av å være med på å realisere det. Prosjektet går fremover i godt tempo, og vi ser virkelig resultatene av det tette samarbeidet mellom prosjektering og utførelse, sier oppdragsleder Ragnar Thorud.
– Prosjektet er et flott eksempel på hva vi får til ved riktig bruk av kompetanse og godt samarbeid mellom aktørene, sier Morten Alstad Direktør for Samferdsel.
Gjennom hele vinteren har prosjektet hatt god framdrift og flere konstruksjoner er kommet på plass.
E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt er et offentlig-privat samarbeid (OPS) mellom Statens vegvesen og Hålogalandsvegen AS, som skal prosjektere, finansiere, bygge og drifte veien i 15 år. Skanska er totalentreprenør på kontrakten. Totalt vil prosjektet koste 20 milliarder kroner over 21 år, inkludert bygging, drift, vedlikehold og finansiering.
Multiconsult har ansvaret for prosjekteringen på hele OPS-prosjektet med Aas-Jakobsen/Vianova-nettverket som underkonsulenter. Skanska har med seg Hæhre Entreprenør i arbeidet, som omfatter bygging av:
Prosjektet har høye klima- og miljøambisjoner og skal sertifiseres med BREEAM Infrastructure: Design & Construction Excellent. Veien bygges for å tåle det nordnorske klimaet, med smarte løsninger for bærekraft og sikkerhet. Et sentralt moment har for eksempel vært å aktivt søke å minimere naturinngrep i forbindelse med utbyggingen.
Byggefasen varer i totalt 5,5 år, og veien skal etter planen stå ferdig i desember 2028. Med et tett samarbeid mellom alle parter, sikrer vi at denne viktige veien bygges solid, effektivt og bærekraftig.
7 tunneler, inkludert én tunnel med tre løp knyttet sammen i en rundkjøring i fjell. 15 tunnelportaler. 1 viltovergang, flere tiltak for trygg ferdsel. 4 regionale og 5 lokale kollektivknutepunkt. 3 bussholdeplasser, 1 døgnhvileplass og 1 rasteplass.
Saferoad kunngjør oppkjøpet av Total Trafikkhjelp AS. Oppkjøpet er en viktig del av selskapets langsiktige strategi for å forbedre trafikksikkerheten i hele landet og tilby innovative løsninger som oppfyller de høyeste standardene for kvalitet og effektivitet. Total Trafikkhjelp AS har en stolt bakgrunn og bred kompetanse innen arbeidsvarsling og sikring av vegarbeid, og Saferoad ser frem til å integrere deres kunnskap og tjenester i tilbudet til sine kunder.
– Med dette oppkjøpet vil Saferoad Traffic AS styrke sin posisjon som en ledende aktør innen veisikkerhet i Norge, og vi vil også styrke vår tilstedeværelse i Nord-Norge, sier Thomas Danbolt, administerende direktør i Saferoad Traffic AS.
Daglig leder i Total Trafikkhjelp, Tobias Vang Siversten følger opp:
Sammen vil vi kunne tilby et bredere spekter av tjenester og løsninger som vil bidra til å forbedre sikkerheten på norske veier.
Dette oppkjøpet vil styrke vår evne til å møte behovene til våre kunder og sikre tryggere veier for alle, både nasjonalt og regionalt.
SE BLADARKIV