Statens vegvesen har utarbeida forslag til statleg reguleringsplan for E39 Ådland-Svegatjørn, også kjent som Stord-Os eller Hordfast. Reguleringsplanforslaget er truleg Statens vegvesen sin mest omfattande reguleringsplan nokon gang, med over 7000 sider.

Strekningen E39 Ådland-Svegatjørn er i gjeldande Nasjonal transportplan omtalt i utviklingsporteføljen, som det ikkje er rom for å realisere innanfor NTP-perioden 2025-2036. Samstundes vart Statens vegvesen bedt om å ferdigstilla reguleringsplanen for prosjektet. Dette vil gje det beste grunnlaget for å vurdere prosjektet ved en seinare rullering av porteføljen når handlingsrommet tillet det.

55 km ny E39 – erstattar fleire ferjer

Forslaget til reguleringsplan gjeld ny 55 km ny veg. Vegen er planlagd som ein ferjefri, firefelts veg med fartsgrense på 100 km/t. Ny veg skal erstatta fleire ferjesamband, mellom anna Halhjem-Sandvikvåg. Planen inneheld det som kan bli den lengste brua i Noreg, og verdas lengste flytebru.

Til saman vert det foreslått å byggje fem toplanskryss, fem store bruer, fem til sju tunnelar og 30–32 kilometer med veg i dagen.

Tolaupstunnellar:

 

Bruer over 300 meter:

 

Binde Stavanger-Bergen saman 

– Ny veg vil vere eit viktig bidrag for å binde regionen Stavanger-Bergen tettare saman til ein bu- og arbeidsregion. Reguleringsplanen bygger på kommunedelplan som var vedtatt i 2019, der korridor for ny E39 vart avklart, forklarar Kjartan Hove, prosjektdirektør i Statens vegvesen sin utbyggingsdivisjon.

Har vurdert fleire vegstandardar

Som ein del av arbeidet har Statens vegvesen utarbeid ein rapport for å sjå på mogleg redusert vegstandard. Både fartsgrense 90 km/t, 100 km/t, smalare 4-feltsvegveg og 2/3-feltsveg er belyst for å få fram konsekvensar for mellom anna kostnader, nytte, naturinngrep, trafikksikkerheit og andre miljøtema.

– Statens vegvesen har utarbeidd reguleringsplanen i samsvar med konklusjonen i denne rapporten og lagt vegstandard H3 med fartsgrense 100 km/t til grunn, forklarar Hove. I vedtatt kommunedelplan var det forutsett vegstandard H3 og 110 km/t i samsvar med den vegstandarden som var gjeldande på det tidspunktet. Reguleringsplanen har eigen rapport med ei samla vurdering av konsekvensar for naturmangfald.

Nytt styringsmål

Vegdirektoratet har godkjent nytt styringsmål for prosjektet på 53 720 millionar kroner (2023-kroner). Opprinneleg styringsmål omrekna til 2023-kroner var 46 294 millionar. Det er fleire årsaker til kostnadsauken. Mellom anna planskilt kryss ved Kolskogen mangla i KDP-anslag, underestimerte kostnader for grunnerverv og støytiltak, endra krav på vegbreidde frå 20 til 21,5 meter, einingsprisane er gått vesentleg opp samanlikna med førre planfase og at reguleringsplanen synleggjer nødvendige løysningar på eit detaljnivå for å gjennomføre prosjektet, noko som gjer at omfanget av kryssløysingar, sekundærveger med meir har auka.

Har tatt kostnadsgrep

Det er gjennomført ei rekke kostnadsreduserande tiltak i arbeidet med reguleringsplanforslaget. Blant anna er omfanget av spesielt tunnelar, men også bruer i linja redusert.

Desse er erstatta med veg i dagen som har lågare løpemeterpris. Ut frå kost-/nyttevurdering og fordi det gav reduksjon i arealbeslag, godkjende Vegdirektøren å omarbeide reguleringsplanen til firefelts motorveg med fartsgrense 100 km/t.

– Dei kostnadsreduserande tiltaka som er gjennomførte har ei samla innsparing på 1,5 mrd. kr. Utan desse tiltaka ville anslått kostnad på prosjektet auka enda meir frå førre plan, forklarar Kjartan Hove.

For å få ut nytteverdien av prosjektet må heile strekninga frå Svegatjørn til Agdesteinkrysset byggast samla. Den høge nytteverdien av prosjektet er blant anna eit resultat av at fleire ferjestrekningar bli lagt ned og reisetida blir vesentleg redusert frå rundt 90 til rundt 30 minuttar.

Tilrår å sende planen på høyring 

– Vi tilrår Samferdselsdepartementet å sende reguleringsplanforslaget til Kommunal- og distriktsdepartementet for vedtak om høyring og offentleg ettersyn. I så fall  legg vi deretter opp til å halde folkemøte og opne kontordagar i dei tre kommunane i samband med høyringa, fortel Kjartan Hove i Statens vegvesen.

Relevante dokument til reguleringsplanen kan ein finne på Statens vegvesen sine nettsider.

Dette er en kronikk av Guro Ranes avdelingsdirektør for trafikksikkerhet, Statens vegvesen. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

 

Ironisk nok stresser vi for å rekke roen på fjellet eller ved sjøen – og noen har kanskje jobbet hardt og fort for å rekke avreise. Men husk at du også skal hjem igjen!

Hvert år går det liv tapt i utfartshelger og vi har for mange hardt skadd i trafikken når flere samtidig skal ferdes til fjell og sjø. I årets påsketrafikk vil vi ha null!

  • Ta en høneblund: Det er både lov og anbefalt for en sjåfør å ta en hvil langs veien hvis du er sliten.
  • Smør deg med tålmodighet: Det ikke bare skismøring som er smart og viktig - like viktig er det å smøre seg med tålmodighet i trafikken.
  • Ta trygge veivalg: Det er lett å bli fristet til å kjøre forbi når vegene nå er bare og forholdene er fine, men du sparer egentlig ingenting. På en 3 timers tur, en strekning som mange kjører – fra Oslo til Valdres – med en gjennomsnittsfart på 70 km/t og med 20 forbikjøringer i 100 km/t, sparer du 90 sekunder. Og du øker risikoen for ulykke og skade.
  • Ta hensyn til vær: Påskeværet vil i år variere fra snø til sol i hele Norge. Tilpass farten etter vær- og føreforholdene. Det er ingen skam å snu!
  • Planlegg turen: Appen vegvesen trafikk gir deg oppdaterte trafikkmeldinger og en prognose om både føreforhold og kø.

Vi går for null i årets påsketrafikk.
God påske!

– Dette er en merkedag for oss i Posten Bring. Endelig etter 10 års «ventetid» kan det første spadetaket for vår nye terminal i Bergensregionen tas. Dette markerer et stort løft for konsernet, våre ansatte og kunder her i regionen, sier konsernsjef Furberg.

Terminalene på Minde og Jekteviken i Bergen samlokaliseres i 2027 til Lyseparken i Bjørnafjorden kommune. Totalt vil arealet være på over 26 000 kvadratmeter og kapasiteten på antallet pakker som kan håndteres vil tredobles i forhold til dagens terminaler.

– Bergen og omegn er en av landets største og viktigste regioner. Vår nye virksomhet er framtidsrettet og gir oss stor kapasitet, som vil komme både våre ansatte og ikke minst våre kunder til gode, forklarer konsernsjefen.

På det nye terminalområdet vil det også bli anlagt en ny ladepark for tyngre elektriske kjøretøy, som vil bli en del av den nasjonale ladeinfrastrukturen som Posten Bring er i ferd med å bygge.

– Jeg ønsker å takke kommunen for arbeidet som er lagt ned for å legge til rette for Posten Brings etablering. Med den sentrale beliggenheten tett inntil E39 og god tilgang på energi, både håper og tror vi at Posten Bring vil være en motor som bidrar i utviklingen her i Lyseparken, avslutter Furberg.

Fakta:
  • Posten Bring har startet byggingen av en ny terminal for Bergensregionen i Lyseparken i Bjørnafjorden kommune.
  • Totalt vil arealet være på over 26 000 kvadratmeter. Den nye terminalen vil bli framtidsrettet med ny teknologi, BREEAM-sertifisert og det vil bli installert solceller på taket.
  • En ny ladestasjon for tyngre elektriske kjøretøy, som blir en del av Posten nasjonale ladeinfrastruktur, vil bli anlagt ved den nye terminalen.
  • Terminalen skal stå ferdig i 2027 og være arbeidsplass for cirka 300 ansatte. Da flytter Posten Bring ut av terminalene på Minde og Jekteviken i Bergen.

Den milde vinteren kan ha gjort at mange ikkje har fått tatt dei skiturane dei ville. Som følgje av dette kan det verta ekstra stort press på utfartsstadane og parkeringsplassane i påska.

– Trafikantar må sjølve passa på at dei ikkje parkerer bilar langs veg på innsida av kvitstripa. Dette kan føra til trafikkfarlege situasjonar og problem for vinterdrift av vegen for entreprenøren, seier avdelingsdirektør Svenn Finden i Statens vegvesen.

Bilar som står feilparkert kan risikera borttauing.

– Dette gjeld på alle Statens vegvesen sine fjellovergangar i vest: riksveg 13 Vikafjellet, riksveg 7 Hardangervidda, E134 Haukeli, E16 Filefjell, riksveg 52 Hemsedalsfjellet og riksveg 15 Strynefjellet, presiserer Finden.

Statens vegvesen ynskjer alle ei god og trygg påske.

Asfaltkontraktene NCC nå har signert med Statens vegvesen sikrer et solid produksjonsvolum ved selskapets asfaltfabrikker.

– Vi er svært godt fornøyde med at vi nå har signert fem asfaltkontrakter med Statens vegvesen. Vi starter nå opp planleggingen og forberedelsene og ser frem til å starte opp årets asfaltsesong etter påske, sier André Waage, leder for NCC Industry Norge.

De fem asfaltkontraktene gir samlet et produksjonsvolum på 122 000 tonn asfalt. I tillegg til selve asfalteringen omfatter kontraktene også en god del fresing og andre forberedende arbeider.

I tillegg til å fokusere på kvalitet og innovasjon i asfaltbransjen, har NCC Industry gjennom flere år jobbet systematisk og målrettet med å finne produksjonsløsninger som bidrar til CO2-kutt. Blant annet ved å benytte trepellets som energikilde, biogent bindemiddel og betydelig bruk av gjenbruksasfalt.

– Vi har de siste årene investert i oppgraderinger og nyanskaffelser ved flere av våre asfaltfabrikker, og dette arbeidet vil fortsette også de kommende årene. Vi er en sentral aktør i markedet og har klare ambisjoner om å kunne tilby de beste asfaltløsningene også i årene som kommer, sier Waage

Alle kontraktene som er signert så langt i år er levert en miljøvekting på 30 prosent, som er lovpålagt. Kontraktene leveres med en miljødeklarasjon (EPD).

Asfaltkontrakter NCC har signert med Statens vegvesen så langt i år:

Alle kontraktene starter opp i løpet av våren og skal ferdigstilles i løpet av høsten.

De fem asfaltkontraktene ordreregistreres, med en samlet verdi på 250 millioner kroner, i forretningsområdet NCC Industry i Q1 2025.

Arbeidet i Fodnestunnelen tek påskeferie frå fredag 11. april klokka 06.00  til og med tysdag 22. april klokka 20.00.

I denne perioden vert det fri ferdsel i tunnelen og vanlege ferjeavgangar mellom Mannheller og Fodnes.

Frå tysdag 22. april klokka 20.00 til fredag april 25. klokka 06.00 vil arbeidet pågå på natt med nattferje til Lærdal.

Frå måndag 28. april vil arbeidet pågå kvar natt mellom måndag kveld klokka 20.00 og fredag morgon klokka 06.00.

Nettene då arbeidet finn stad, går ferja i rute frå Lærdal. Frå fredagar klokka 06.00 til måndag klokka 20.00 vert det fri ferdsel i tunnelen og vanlege ruter mellom Fodnes og Mannheller.

En likeretterstasjon omformer høyspenning (11 kV) til 750 V likespenning, som er den spenningen som driver T-banetogene. Totalt skal det bygges seks likeretterstasjoner langs Fornebubanen. Disse installeres i tekniske rom som etableres i tilknytning til de nye T-banestasjonene. Installasjonsarbeidet utføres av Hadeland Elektro AS, som er engasjert av Malthe Winje som underentreprenør.

Kontraktssummen for leveransen er på cirka 100 millioner kroner og ferdigstillelse forventes 1.halvår 2029.

– Malthe Winje har tidligere levert likerettere til T-banen i Oslo, og vi ser frem til å inkludere Fornebubanen i det gode samarbeidet som allerede er etablert med Sporveien. sier Terje Bratlie, konsernsjef i Malthe Winje.

På bildet undertegnes avtalen av etatsdirektør i Fornebubanen Irene Måsøval og konsernsjef Terje Bratlie i Malthe Winje.

27. juni 2024 signerte vegdirektør Ingrid Dahl Hovland og administrerende direktør Øivind Larsen i Veidekke milliardkontrakten for Ring 1.  I kontrakten forplikter Veidekke seg til å frakte ut steinmassene fra vegprosjektet med elektriske lastebiler. Nå blir dette regelen i alle nye store utbyggingskontrakter til Statens vegvesen.

– Klimagassutslippene i transportsektoren må ned, og da må vi også få ned utslippene fra anleggsplassene. Transport av masser fra veiprosjekter står i dag for store utslipp av klimagasser. Med et nytt krav om utslippsfri massetransport når Statens vegvesen en ny stor milepæl i arbeidet for å gjøre anleggsplassene utslippsfrie, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

7000 lass fra Ring 1

Vegvesenet skal kjøre ut 150 000 tonn steinmasser i arbeidet med å senke Hammersborgtunnelen med inntil ti meter for å sikre regjeringskvartalet mot terror. Svartskiferen kjøres ut med elektriske semitrailere tre kilometer gjennom sentrum av Oslo fra byggegropen i regjeringskvartalet forbi Oslo S og ned til Grønlikaia ved Oslofjorden. I løpet av 2025 skal det kjøres ut 7000 lastebillass.

– Kravet om utslippsfri massetransport er viktig for å nå målet om 55 prosent kutt av CO2 før 2030, sier John Atle Haugland, avdelingsdirektør for kontrakt og marked i Statens vegvesen, Utbygging.

God interesse, tross krav

Til tross for kravene om utslippsfri transport, var det god interesse i bransjen da den krevende jobben ble lyst ut. Det samme er tilfelle med E39 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, E134 Røldal–Seljestad i Vestland fylke, og E6 Megården–Sommerset i Nordland. Dette er alle vegprosjekt hvor Vegvesenet har stilt strenge krav for å kutte i CO2-klimagassutslipp.

– Vi må jobbe tett sammen med bransjen for å nå klimamålene. Jeg synes at entreprenørene responderer godt på våre klimakrav, sier Haugland.

Rimeligste klimakutt

Beregninger viser at klimagassutslipp fra massetransport i de store vegprosjektene til Vegvesenet utgjør en tredel av de direkte utslippene. Mindre utslipp fra lastebiler og dumpere er det tiltaket med de rimeligste klimakuttene.

Fra 2024 ble klima- og miljøkravene strammet inn i forskriften for offentlige anskaffelser. Hensyn til klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent. Nå har Vegvesenet revidert handlingsplanen for kutt av de direkte klimagassutslippene fra utbyggingsprosjektene. Slik tar byggherren  steget videre ved å innføre krav om nullutslipp for massetransport.

Distriktsprosjekt

– En ting er å lade elektriske lastebiler og dumpere i Oslo og andre sentrale strøk. Hva med veiprosjekt utenfor allfarvei der det er langt til strømnettet?

– En rapport fra Norconsult fra 2023 viser at dette som oftest er løsbart i våre planlagte veiprosjekter. Kraftlinjer har vi i hele landet. Batteribanker kan supplere der det ikke er tilgang til strøm langs hele veilinjen. Vi kan også bruke biogass, sier klimarådgiver Per Fjeldal i Statens vegvesen.

Han legger vekt på at Norge er bygget på vannkraft, og at kraftlinjer ofte er samlokalisert i korridorer med veg og annen infrastruktur.

–  Dette må vi gjøre oss nytte av, sier Fjeldal.

Vegvesenet følger opp vedtaket som Stortinget gjorde i 2024 om at alle nye tunge kjøretøy skal være utslippsfrie eller gå på biogass fra 2030.

– Hva med andre anleggsmaskiner enn lastebiler og dumpere? 

– Per i dag er det mer krevende. Markedet kan ikke levere store elektriske gravemaskiner på rundt 50 tonn som er viktig for å få til effektiv drift. Jeg har tro på at utviklingen vil fortsette, slik at vi vil løse dette om noen år, sier Fjeldal.

Samtidig kan en rekke mer stasjonære arbeidsoppgaver elektrifiseres. Vegvesenet jobber nå med markedsundersøkelser for alt fra spunting, peling og boring til mobilkraner, betongleveranser og asfaltering. Alt for å finne den mest konstandseffektive veien til målet.

Kabeldrift i tunnel

Samtidig understreker Fjeldal at entreprenørene kan gjøre en del arbeid med mindre elektriske maskiner. Entreprenørene kan gjøre stasjonært arbeid, som lasting av stein, med store kablede maskiner. Det siste er tilfelle i tunneler hvor dette allerede er vanlig, som en konsekvens av krav stilt av Statens vegvesen.

– Vi gjør mye arbeid i tunneler med kraft fra elektriske kabler. Det gir bedre arbeidsmiljø, og reduserer behovet for ventilasjon. Vi er ikke langt unna null utslipp i tunnelarbeid, sier Fjeldal.

Samtidig peker ekspertene på strakstiltak som kan styrke samfunnssikkerheten.

– Europa og Norge ruster opp. Skal investeringene ha ønsket effekt må vi også ruste opp den kritiske infrastrukturen vår. Det handler mye om forsvarsbygg, veier, jernbane, bygg og betong, men også om helse, velferd og arbeidsplasser, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

RIF deler nå noen av de viktigste funnene i rapportserien «Norges tilstand 2025», som blir presentert i sin helhet senere i år. Dette er den mest omfattende og systematiske vurderingen av tilstanden til Norges viktigste bygg og infrastruktur, og har blitt gitt ut av RIF siden 2010. Underlaget for rapportserien utarbeides av RIFs medlemsbedrifter, som utgjør en viktig del av bygg- og anleggsnæringen – Norges største fastlandsnæring.

Torsdag 3. april presenterte RIF et ekspertnotat som peker på Norges største risikoområder:

  • Forfall og utsatte prosjekter på vei- og jernbanenettet.
  • Vann- og avløpsnettet er på bristepunktet etter ti-år med forsømmelse og vedlikeholdsetterslep.
  • Kraftsystemet har blitt en flaskehals for omstilling, utvikling og sikkerhet.

– Funnene i rapporten om «Norges tilstand» levner ingen tvil om at det er et stort behov for å sørge for robust infrastruktur og kraftforsyning i Norge. Fremover blir det viktig at vi samme må prioritere utbedringer og sørge for et godt samarbeid mellom ulike sektorer og aktører, sier Grethe Bergly, konsernsjef i Multiconsult og styreleder i RIF.

De mest sentrale funnene

Forfallet på vei og bane svekker samfunnssikkerheten
Nødetater, forsyninger og militært utstyr må raskt kunne fraktes dit det trengs. Men deler av veinettet og jernbanen er i så dårlig stand at det truer samfunnsberedskap vår. Også jernbanen har store svakheter. Mange viktige korridorer mangler dobbeltspor og kapasitet til å håndtere både næringstransport og militært utstyr i en krise, ifølge RIF.

– Over halvparten av fylkesveiene er kritisk forfatning. Mange riksveier er for smale til å håndtere tungtransport, og ras stenger viktige strekninger gang på gang. Dette svekker både beredskapen og trafikksikkerheten. Vi må bruke pengene der behovet er størst, og sørge for at vei og jernbane fungerer som ett system. Dette handler ikke bare om hverdagsreiser, men om sikkerhet, forsyning og Norges bidrag som NATO-medlem, sier Skudal Hansteen.

Vann og avløp på bristepunktet
Mye av vann- og avløpsnettet i norske kommuner er gammelt, lekk og dårlig tilpasset dagens behov. Allerede i dag fører styrtregn og flom til overbelastning – noe som går ut over både miljø og helse. Sprukne rør har alvorlige konsekvenser for vannforsyning og avløp, og kan føre til sykdom, forurensning og store kostnader. Dette har vært et gjentagende tema i «Norges tilstand» siden 2010.

Mange kommuner har verken økonomi eller kapasitet til å ta de nødvendige løftene. Derfor foreslår RIF et statlig utbyggingsselskap for de største prosjektene, etter modell fra Nye Veier. RIF foreslår også statlige insentiver til kommuner som samarbeider.

Advarer mot kraftgap
Innen 2030 kan strømforbruket øke med 33 TWh, mens produksjonen bare ventes å øke med 9 TWh. Det betyr et kraftgap på rundt 24 TWh, tilsvarende 15 prosent av dagens produksjon. Det vil svekke forsyningssikkerheten og gjøre det vanskeligere å bygge ny industri. Viktige industriprosjekter venter på å få nettilknytning, og køene vokser.

– Vi må korte ned tiden det tar å få godkjent nye prosjekter, og sørge for at de viktigste raskt får koblet seg til strømnettet. I tillegg må vi ta i bruk teknologi som gjør det mulig å få mer ut av dagens nett, sier Skudal Hansteen.

Ekspertnotatet peker også på behovet for oppgradering av vannkraftverk og økt satsing på lokal produksjon – som solceller, små vannkraftverk og varmegjenvinning – særlig i områder med høyt forbruk og lite strøm. Unødvendig strømforbruk, spesielt i offentlige bygg, må reduseres.  Strøm kan frigjøres ved oppgradering av tekniske anlegg, installasjon av solceller på takene og smart brukerstyring, noe som er billigere enn å bygge nytt og samtidig gir raske resultater.

RIFs hovedanbefalinger for økt beredskap og trygg infrastruktur:

  • Stopp forfallet på vei og jernbane: Øk investeringene i fylkesveier, riksveier og jernbane for å sikre bedre beredskap, framkommelighet og trafikksikkerhet. Nye investeringer må prioriteres i transportkorridorer som er viktige for forsvar, forsyning og næringsliv.
  • Bygg ut strømnettet og ny kraft raskere: Innfør hurtigspor for konsesjoner og prioriter prosjekter med høy samfunnsverdi for nettilknytning og sats mer på lokal energiproduksjon for å redusere sårbarheten.
  • Bruk strømmen smartere: Energieffektivisering er det raskeste og billigste tiltaket vi har. Enova må få mer handlingsrom og treffsikre ordninger for bygg og industri. Samtidig bør strømstøtte og fastprisordninger belønne lavt forbruk – for eksempel med mer støtte til dem som bruker mindre enn snittet.
  • Opprett «Nye VA»: Kommunene trenger hjelp til å fornye gamle rør og renseanlegg, og det må lønne seg å samarbeide over kommunegrenser. Et statlig selskap bør ta ansvar for de største prosjektene – slik som Nye Veier gjør for vei.
  • Bygg opp forsvarsinfrastrukturen – raskere og rimeligere: Prioriter oppgradering av gamle og sårbare anlegg, standardiser byggene for å spare tid og penger, og bruk tomme offentlige bygg der det er mulig. Infrastrukturen må være klar før krisen rammer. Når krisen først skjer, er det for sent å forberede seg.
Norges tilstand 2025
  • Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har siden 2010 levert det som regnes som Norges mest omfattende vurdering av tilstanden til offentlige bygg og infrastruktur.
  • Hovedrapporten for 2025 legges frem i juni, men ekspertnotatet «Trygghet i urolige tider» presenterer nå RIFs første råd til politikerne – med tiltak innen transport, energi, vann og avløp og forsvarsbygg.
  • All informasjon samles på www.norgestilstand.no

Bane NOR har utarbeidet reguleringsplanen i tråd med planprogrammet fastsatt i 2020, etter at det ble besluttet at planarbeidet skulle gjennomføres som statlig reguleringsplan. Gon, ved Rygge stasjon, ble valgt som alternativ etter vurdering av fem ulike lokaliseringsalternativer.

Ulike hensyn er godt ivaretatt

– Endelig har vi funnet en god løsning på et krevende planarbeid. Reguleringsplanen er en avgjørende brikke for å bedre togtilbudet fra Oslo til Moss. Bane NOR har gjort en god jobb med å tilpasse prosjektet og redusere ulempene for omgivelsene, særlig nedbyggingen av dyrket mark, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.

I planarbeidet har det vært lagt vekt på å redusere negative konsekvenser for landbruket og lokalsamfunnet, blant annet ved å redusere permanent beslag av dyrket mark og naturmiljøet og foreslå avbøtende tiltak.

Mandag 7. april starter arbeidet med rigging av stillas på Sundli bru. Stillaset monteres på dagtid mellom klokken 07.00 og 19.00. Det blir lysregulering og trafikk i ett kjørefelt.

Resten av døgnet går trafikken som normalt. Det blir også normal trafikk i påskeuken.

Bruvedlikehold starter etter påske

– Etter påske starter arbeidet med å bygge nye kantdragere, og montere nytt rekkverk i dragerne. Når jobben starter for alvor, blir det arbeid på brua mellom klokken 07.00 og 19.00 mandag til lørdag. E6 blir da lysregulert med innsnevring og enveistrafikk hele døgnet, sier byggeleder Tor Knedahl i Statens vegvesen.

Gang- og sykkelbruen blir ikke påvirket av arbeidet.

På Andselv bru på E6 seks kilometer nord for Sundlia, pågår det for tiden samme type bruvedlikehold.

Ta hensyn til de som gjør jobben

– Det passerer i gjennomsnitt nesten 4000 kjøretøy i døgnet over Sundli bru. Vi ber sjåførene om å kjøre varsomt og ta hensyn til de som jobber på bruen, slik at vi unngår ulykker, sier byggelederen.

Jobben på bruen forventes å ta rundt fem måneder. Det er Narvik-firmaet Visinor Rehab som utfører arbeidet på bruen, på oppdrag fra Statens vegvesen.

Skadet rekkverk

Sundli bru ble bygd i 1961 og er 68 meter lang. Brua går over Skoelva i Bardu kommune.

Skadene på rekkverket skyldes rust, avskalling og påkjørsler. Kantdragere og rekkverk må skiftes for å oppfylle dagens krav til sikkerhet. Statens vegvesen sjekker jevnlig alle de vél 6000 bruene på norske riks- og europaveier.

– Når vi gjør funn på en bruinspeksjon, så innfører vi tiltak fortløpende. Sikkerhet kommer alltid først, sier Tor Knedahl i Statens vegvesen.

Prosjektet gir et etterlengtet skille mellom myke og harde trafikanter. Dette gagner ikke bare lokalmiljø og næringstransportene, men også Forsvarets interesser. En verden i endring og Nato-medlemskap for Sverige og Finland forsterker behovet for samkjøring av militært forsvar og sivil beredskap.

Tett samarbeid med Forsvaret

Med bakgrunn i prioriteringer i Nasjonal Transportplan 2025-2036 (NTP), de nye retningslinjene for samordning av sivil transport for Forsvaret knyttet til en endret verdenssituasjon og Statens vegvesens mulighetsstudie for E14 har Vegvesenet og Forsvaret knyttet tette bånd for utvikling og samarbeid for denne strategisk viktige strekningen på både kort og lang sikt. Dette er i tråd med regjeringens prioriteringer og føringer.

Gode tiltak for private trafikanter, lokalmiljø, næringslivet og næringstransportene er også gunstig for Forsvaret. Utlysningen av oppdraget viser at E14 er en prioritert strekning.

Utbedrer ulykkesutsatt punkt

I tillegg til at det bygges 6 kilometer gang- og sykkelvei mellom Stjørdal og Hegramo skal det gjøres kurveutretting for Håvereina. Dette er ett av de mest ulykkesutsatte punktene på E14. Dette er et viktig trafikksikkerhetstiltak for denne strekningen.

Det vil også bli gjennomført tiltak som bedrer fremkommeligheten relatert til naturfare, gjennom utbedring og forsterkning av flomutsatt bekk som har oversvømt E14 flere ganger.

Hovedvannledningen til Stjørdal kommune blir også byttet på deler av strekningen knyttet til  prosjektet. Veibelysningen blir forlenget slik at E14 nå får sammenhengende belysning fra Stjørdal til Hegramo.

Sanering og samling av avkjøringer og utbedringer av kryss vil også gi bedre trafikksikkerhet for denne strekningen. Til slutt vil det gjøres en rekke tiltak for kollektivtransporten som understøtter målet om nullvekst i Miljøpakke Trondheim.

Oppstart etter sommerferien

Fristen for å levere tilbud på dette oppdraget er 23. mai. Målsetningen er anleggsstart rett etter sommerferien. Fristen for trafikkåpning er før jul 2026.

Utlysning av oppdraget:

Det er allerede gjort viktige tiltak på strekningen. Winsnes Maskin & Transport AS har nylig laget busslomme ved Best Hegra bensinstasjon og bygget sideveier ved Ydstines. De er også snart i gang med bygging av busslomme ved Bergskleiva.

Rammeavtale er benyttet for å gjennomføre disse mindre delprosjektene.