Det har Nord-Troms og Senjatingrett avgjort i en fersk kjennelse om midlertidig forføyning.

Nord-Troms og Senja tingrett konstaterer at det er stadfestet et ikke ubetydelig antall alvorlige brudd på bestemmelsene for kjøre- og hviletider hos A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS. Men tingretten er usikker på om bruddene er tilstrekkelige og godt nok dokumentert til å kreve at selskapet skal skiftes ut, og at dette spørsmålet må prøves i en ordinær rettsak.

Videre mener tingretten at ulempen Vegvesenet påføres ved forføyningen ikke står i åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har av å få stå i kontrakten til spørsmålet er endelig avgjort i rettsapparat.

– Her er vi i utgangspunktet uenig med tingrettens kjennelse på flere punkt. Nå skal vi lese kjennelsen nøye, og så må vi vurdere om vi skal anke forføyningssaken. Det sier avdelingsdirektør Stein Johnny Johansen i Statens vegvesen.

Fristen for å anke er én måned.

– Det er ikke lenger bare pris som teller når Statens vegvesen tildeler kontrakter for drift og vedlikehold av riksveier. Entreprenørene må også konkurrere om å finne gode løsninger for trafikantene i Salten, særlig når det gjelder vinterdrift og utslippskutt, sier byggeleder Per-Arne Pedersen i Statens vegvesen.

For å finne fram til den entreprenøren som gir mest verdi for pengene, vil Statens vegvesen gå inn i forhandlinger med tre til fire entreprenører – før det gjennomføres en «finalerunde» mellom disse.

Første runde

Her er de fem kandidatene som ønsker å drifte riksvegene i Salten:

• Mesta AS
• Presis Vegdrift AS
• Risa AS
• Svevia Norge AS
• Veidekke Industri AS

Kontraktsområdet omfatter E6 fra Bolna på Saltfjellet til Bognes i nord, riksvei 80 fra Fauske til Bodø, riksvei 827 til Drag og riksveg 77 fra E6 til riksgrensen. I tillegg til veiene i Salten, er riksvei 73 fra Trofors til riksgrensen på Helgeland en del av kontraktsområdet. Totalt er det 475 kilometer riksvei som skal driftes, inkludert gang- og sykkelveier.

Veidrift innebærer å holde veiene trygge og fremkommelige og omfatter blant annet brøyting og strøing, enkelt vedlikehold og beredskap.

Mer enn pris

Tradisjonelt har veidriftskontrakter blitt tildelt entreprenøren som tilbyr lavest pris – så lenge kvalitetskravene er oppfylt. Men de siste årene har Statens vegvesen tatt i bruk nye anskaffelsesformer, der også andre kriterier enn pris teller med i konkurransen. Konkurransen gjennomføres i to trinn.

Nå er første tilbudsfrist ute. Statens vegvesen skal i løpet av de kommende ukene evaluere de tilbudene som er kommet inn, og velge ut de entreprenørene som går videre til andre runde.

Etter planen skal den nye veidriftskontrakten skrives under i slutten av april 2025.

Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030, med mulighet for forlengelse i inntil tre år.

Jobben foregår over fire til seks netter i sikkerhetssonen til avkjøringsrampen ved Equinor.

– Arbeidstiden er klokken 22.00–06.00. For å minimere ulempene for trafikantene, har vi lagt arbeidene til den tiden av døgnet da det er minst trafikk, sier byggeleder Tom Sverre Knutsen i Statens vegvesen.

Trefelling er vi noe vi gjør for trafikksikkerheten, slik at det skal være god sikt og trygt for alle trafikanter, legger han til.

– Arbeidet krever at vi bruker store arbeidskjøretøy. For å ivareta sikkerheten både for trafikantene og de som gjør dette arbeidet, er vi nødt til å stenge veien i et felt om gangen. Dette vil bli tydelig skiltet. Jobben vil gå over fire eller seks netter, til vi er ferdig med trefellingen til beste for trafikantenes sikkerhet, avslutter Knutsen.

– Med erfaringene fra fjoråret, har vi gjort flere tiltak både fysisk på veien og for å styrke overvåkingen, sier Nils Karbø, avdelingsdirektør for Drift og vedlikehold Øst i Statens vegvesen.

I fjor kom det første store snøfallet overraskende. Det var flere timer stans på E18 ved Ørje. Bergingsbiler og brøytebiler havnet i den samme køen og fikk ikke gjort jobben sin.

Mange trafikanter – tunge kjøretøy og privatbilister – var ikke forberedt. Bilister på sommerdekk hindret all fremkommelighet.

Nødåpninger i midtrekkverket og kameraovervåking

– På en strekning på cirka fem kilometer på E18, mellom  Statens vegvesens kontrollstasjon på Ørje og riksgrensa, har vi montert fem nødåpninger i midtrekkverket, sier Nils Karbø.

– Det gjør det mulig å slippe gjennom bergingsbiler, brøytebiler og nødetater, og for å ha større mulighet til å dirigere trafikken ved store snøfall og andre alvorlige hendelser.

Videre forteller Karbø at det fra denne vinteren er montert trafikkameraer med direkte forbindelse til Vegtrafikksentralen, slik at stans og hendelser i trafikken i dette området kan oppdages raskt og formidles fort ut til publikum.

I tillegg er det på motsatt side av veien for kontrollstasjonen, etablert kjettingplass for tunge kjøretøy. Her kommer det også et webkamera som gir oversikt over trafikk- og kjøreforholdene på veien.

Statens vegvesen har tungbilkontroller gjennom vinteren på kontrollstasjonen på Ørje. Her blir tungbiler inn i landet kontrollert om de er riktig skodd for kjøring på vinterføre, og om de har med kjettinger.

Å komme trygt fram på vinterføre er en dugnad

Tiltakene på Ørje skal være med på å forsterke den vanlige vinterdriften til Statens vegvesen.

– Vi skal sørge for at europa- og riksveiene blir brøytet, strødd og saltet så trafikantene kommer trygt frem. I tillegg har bilistene sammen med oss et ansvar for trygg ferdsel på vintervegene, understreker Karbø i Vegvesenet.

Problemene på Ørje i fjor oppstod fordi mange enda kjørte med sommerdekk da den først snøen kom.

Karbø minner om at sjåførene har ansvar for å ha riktig veggrep, hele året

– Sørg for å ha riktige og godkjente dekk. Hvis du i tillegg kjører etter forholdene og holder god avstand til forankjørende på vinterføre, bidrar du til at du og andre trafikanter kommer trygt frem i vinter.

– Er du i tvil om føreforholdene, følg med på værmeldingene, og last ned appen Vegvesen Trafikk, eller sjekk trafikkmeldingene på 175.no, tipser Nils Karbø til slutt.

Da fristen for å levere forespørsel om å delta i konkurransen gikk ut, var det seks entreprenører som hadde meldt seg. Statens vegvesen har gått gjennom dokumentene fra tilbyderne, og fem tilbydere ble prekvalifisert. Av disse er det tre som inviteres med videre inn i forhandlingsfasen. Utvelgelsen er gjort med bakgrunn i en vurdering av hvem av de kvalifiserte tilbyderne som best har oppfylt utvelgelseskriteriene. Disse entreprenørene er:

• AF Gruppen Norge AS
• Infra Group Oslofjordforbindelsen ANS (Arbeidsfellesskap Hæhre Entreprenør AS, Isachsen Anlegg AS, Contur AS)
• Veidekke Entreprenør AS

– Vi er godt fornøyde med interessen fra flere godt kvalifiserte tilbydere. Det har vært tilbydere med mange referanseprosjekter og det har vært et tidkrevende arbeid å vurdere dem alle. Nå ser vi frem til å komme i gang med forhandlinger, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Vibeke Malvik.

Forhandlinger vil pågå gjennom 2025, med mål om å signere kontrakt innen januar 2026.

Kontraktsarbeidet omfatter prosjektering og bygging av Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, totalt cirka 14 kilometer vei. Prosjektet er en utvidelse av dagens vei fra 2 til 4 felt. Arbeidene omfatter blant annet nye løp i Oslofjordtunnelen, Frogntunnelen og Vassumtunnelen, nye tunnelportaler, flere større bruer og omlegging av kryssområder. Kontrakten skal gjennomføres med modellbasert prosjektering. Prosjektet omfatter også oppgradering av dagens tunneler på strekningen.

Kvinda er en uregulert elv og starter fra Stokksennvatnet, som ligger 952 meter over havet og renner cirka 10 kilometer ned til Hallingdalselva i Ål kommune i Buskerud fylke.

– Vi lever i et stadig villere og våtere klima. Med sluttføringen av arbeidene for rv. 7 bruen så er nok et viktig sikringsprosjekt på plass, hvor Statens vegvesen gjør tiltak for å gjøre transportsystemet mer motstandsdyktig mot ekstremvær, sier seksjonssjef Gunnar Eiterjord i Statens vegvesen.

Betydelig bedre sikret

Ekstremværet Hans, som rammet Sør-Norge i begynnelsen av august 2023, medførte rasering av elveløpet i nedre del av Kvinda. Mye vann, omfattende erosjon og store trær som havnet i elven, førte til at vannet gikk ut av elveløpet og ødela kommunale veier og Sundrevegen bru. Det ble også skader for rv. 7 og rv. 7 bruen, som førte til at riksveien ble stengt i flere dager.

– Ustabilt vær og begrensninger for når det kunne arbeides i vassdraget gav tilleggsutfordringer for en allerede krevende jobb, men nå er endelig bruen betydelig mer sikret mot fremtidig ekstremvær og uværssituasjoner, sier byggeleder Anders Brenne som har ledet arbeidet sammen med prosjektleder Jacob Jacobsen for Statens vegvesen.

Jacobsen inspiserte under ekstremværet Hans bruen fra helikopter, da rv. 7 var stengt på flere punkt vest for Gol, da dette var eneste mulighet for å inspisere skadene på veier og bruer etter ekstremværet.

Krevende prosjekt

Rv. 7 Kvinda bru ble bygget i 1960 og er en platebru i betong med en lengde på 11,30 meter.

– Etter vurdering av skadene etter Hans ble det klart at landkar og bruplate kunne brukes videre, men det måtte gjøres omfattende tiltak for å sikre konstruksjonen mot fremtidige flommer, understreker Brenne.

I samarbeid med Aas-Jacobsen og med innspill fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) ble det klart at de nye vingemurene også måtte fungere som ledemurer, og at elvebunnen måtte erosjonsikres for å påse at ikke landkar ble undergravd.

– For å sikre at fisk skal ha mulighet til å gå opp elven, er deler av sikringen en steinsatt renne utført med firkantede steinblokker med forskjellig høyder for å skape en mer naturlig elvebunn og som også fungerer som en fisketrapp, forteller Brenne.

Totalkostnad for prosjektet er cirka 8 millioner kroner.

– Rekkverket ble satt forrige uke og anlegget anses nå som ferdig, men finpusssen tas når NVE og Ål kommune er ferdig med sine arbeider, forteller Brenne.

Hovedentreprenør for prosjektet har vært BMO, med Turhus Maskin AS som underentreprenør.

– Dette har vært et utfordrende prosjekt både for våre entreprenører og egen byggeledelse, og jeg vil gi honnør for godt samarbeid og et solid gjennomført prosjekt, understreker Eiterjord.

Prosjektet har vært krevende med omprosjekteringer, havari av kritisk utstyr, utfordringer med vannhåndteringen og arbeid parallelt med NVE og kommunens virksomhet i elva.

Trippelarbeid

Det har vært trippelt anleggsarbeid ved Vangen i Ål hvor kommunen har fått på plass ny plasstøpt betongplatebru på Sundrevegen, samt en mindre frittstående prefabrikkert gang- og sykkelbru, Norges Vassdrags- og energidirektorat har forsterket elveløpet samtidig som Statens vegvesen har gjort sikringstiltak og utbedringer for rv. 7 bruen.

Det har derfor vært mye anleggsarbeid i og rundt Kvinda, som har ført til endringer både for kjørende og myke trafikanter.

Stor aktivitet for å begrense skader og konsekvenser av ekstremvær

Etter ekstremværet Hans har Statens vegvesen på Østlandet utbedret eller skriftet ut stikkrenner og kulverter på rv. 15, E6, rv. 4, rv. 7, rv. 3 og E16 i Buskerud og Innlandet. I noen tilfeller er det lagt inn større dimensjoner for å kunne håndtere mer vann.

E16 forbi Ådalselva nord for Follum i Hønefoss ble tidligere i år også erosjonssikret:

Erosjonssikring ferdig: E16 forbi Ådalselva nord for Follum i Hønesfoss tilbake i vanlig trasé | Statens vegvesen

I tillegg er det utbedret bruer på rv. 3 og E16. Dette er bruer der enten selve brukonstruksjonen eller landkar ble skadet av flommen.

Statens vegvesen har også startet arbeid med langsiktige tiltak mot flom. På riksvei 3 ved Søndre Bjørå forberedes regulering av ny eller omlagt bru, som planlegges bygget i 2025/2026.

På rv. 7 ved Nesbyen, rv. 3 ved Stai/Koppang og rv. 2 ved Kongsvinger og flere punker på E16, planlegges heving og flomsikring av hovedvei. Dette arbeidet foregår i samarbeid med NVE.

Førdepakken omfattar 18 ulike prosjekt i Sunnfjord kommune. Innkrevjinga av bompengar starta hausten 2016 og skulle etter planen avsluttast i 2028.

Sju av prosjekta er pågåande eller står att. Kostnadsoverslaga viser at fleire vil mangle finansiering dersom ikkje bompengeperioden blir forlenga. Sunnfjord kommune og Vestland fylkeskommune ønskjer derfor å forlenge bompengeinnkrevjinga med fem år til oktober 2033. Då vert det mogleg å finansiere alle dei 18 tiltaka i Førdepakken.

– Det er eit sterkt lokalpolitisk ønske om forlenging, og lokale styresmakter har køyrt ein ryddig prosess i saka og vist vilje til å gjere tiltak for å auke inntektene. Det er fatta lokale vedtak om å forlenge innkrevjinga samt lokalpolitiske vedtak med fornya garanti, dette er med i vurderinga når vi etterkjem ønsket om å forlenge bompengeperioden, seier samferdselsministeren.

Det reviderte finansieringsopplegget er rekna til å gje eit bompengebidrag på 615 millionar kroner i perioden 2028–2033 og 126 millionar kroner i mva-kompensasjon. Saman med midlane som står att frå tidlegare, gjev dette ei total ramme til vegprosjekt på 2 157 millionar kroner i perioden 2024–2033. Innkrevjinga skal førast vidare i dei fem bomstasjonane i Sunnfjord kommune.

Østfold fylkeskommune har valgt Norconsult som rådgiver for å planlegge og prosjektere den nye veiforbindelsen mellom fv.109 Omberg og rv.22 Torp, et veiprosjektet som blant annet inkluderer en stor bru over Glomma.

Av totalt fire tilbydere i konkurransen fikk Norconsult høyeste score på gjennomføring og oppgaveforståelse, som ble vektet høyest i rangeringen.

Viktig oppdrag

Fra rådgiversiden vil arbeidet hovedsakelig utføres av Norconsults medarbeidere fra kontorene i Østfold og Follo, i tillegg til ressurser fra selskapets hovedkontor i Sandvika.

– Norconsult ser frem til å hjelpe Østfold fylkeskommune med å gjøre hverdagen bedre for reisende i Nedre Glomma-regionen, og vi er stolte over å bli valgt til dette viktige oppdraget. Vi har lang erfaring med lignende prosjekter, og jeg er trygg på at dette oppdraget vil løses på en svært god måte av våre rådgivere, sier Vegard Jacobsen, konserndirektør for Regioner Norge i Norconsult.

Mestas fjellsikrere har jobbet intenst i de siste ukene for å sikre at sporet ved Finneidfjord ved Mo i Rana på Nordlandsbanen kunne repareres etter ulykken i oktober. Rasmasser over jernbanesporet måtte fjernes, fjellet måtte renskes og fjellet skulle sikres. Nå er det meste av jobben gjort.

Sikring dag og natt

– Vi har jobbet natt og dag flere uker for å sikre området, sier anleggsleder i Mesta, Ådne Bøtun Skartun. Han har ansvar for fjellsikringen og oppryddingen etter raset. Han forteller at sikring av fjellet skjer med lange stag som borres inn i fjellet. Av og til må usikkert fjell blokkes ut ved hjelp av luftputer eller sprenges vekk.  Ofte blir det montert ulike typer nett som jordsikringsnett og steinsprangsnett.

– En blanding av steintyper mange sprekker og løse masser i fjellet, gjør at forankring kan være vanskelig med permanent sikring. Opptil 15 meters stag er borret inn i fjellet, sier Bøtun Skartun. Etter at stagene er på plass, blir de forseglet med betongmørtel. Ulike metoder er brukt på Nordlandsbanen.

Geologer vurderer faren

– Vi har tett og løpende dialog med geologer fra Norconsult som vurderer og kalkulerer, forsikrer Bøtun Skartun. Han er vant til arbeid på steder som er utilgjengelige for de fleste, både langs veien og ved jernbanespor.

– Der maskiner og kraner ikke strekker til, har vi kompetanse til å utføre sikringsarbeid fra tau.

Allerede på plass

Mestas folk var allerede i området med et anbud fra Bane Nor på rassikring langs Nordlandsbanen mellom Mosjøen og Fauske idet ulykken inntraff.
Dette arbeidet begynte i sommer og handler om å sette opp nye sørpe-, snø- og steinspranggjerder, samt utbedring av de som allerede er der. I tillegg til isnett og blokksikring. Dermed var fagfolk allerede i området som raskt kunne settes inn i arbeidet kort tid etter jernbaneulykken.

Bane Nor om rassikring

– Vi har et godt samarbeid med Mesta på strekningen, sier Per Øyvind Mohus prosjektleder i Bane Nor. Bane Nor er i ferd med et langsiktig arbeid for å utbedre hele Nordlandsbanen etter at Nordlandsbanen er kartlagt med tanke på risiko for ras. Mohus har prosjektansvaret på den om lag 250 kilometer lange strekningen mellom Mosjøen og Fauske.

Det var Mesta som sikret seg den første kontrakten som ble lagt ut for rassikring av Nordlandsbanen og det var derfor Mestas folk var i området og kunne omdirigere arbeidsmannskapene.

Mesta utvider på jernbane

Fjellsikring skjer særlig langs vei og bane over hele Norge. De ulike lagene er mobile og arbeider fra Arendal i sør til Hammerfest i nord.

– Mer nedbør, mange skjæringer i fjell og tunneler betyr at oppgavene innen fjellsikring har økt i de senere årene. Å få folk fram betyr også at vei og bane må sikres mot ras, forteller Oddmund Lefdal, konserndirektør for anlegg og spesialproduksjon i Mesta. Han har ansvar for ulike arbeidsområder langs bane, ikke bare rassikring, men også bygging av snøoverbygg, skogrydding langs linjene, elektriske arbeider langs jernbanen og rehabilitering av jernbanespor.

–Vi har utvidet virksomheten innen jernbane i de siste årene, understreker Lefdal. Om lag 200 ansatte i Mesta arbeider langs bane. Deler av arbeidet er sesongarbeid, slik at arbeidsstyrken øker i sommerhalvåret.

Om ulykken

Toget sporet av mellom Bjerka og Finneidfjord 24. oktober 2024. Toget hadde 46 passasjerer, lokomotivføreren omkom og fire passasjerer ble lettere skadd. Både E6 og Nordlandsbanen ble stengt som følge av ulykken. Fjerningen av toget var avsluttet 5. november 2024, og E6 gjenåpnet 6. november 2024. Havarikommisjonen arbeider med å fastslå årsaken til ulykken.

Etter denne siste tildelingen viser tallene oppsummert for året at søknadsinteressen og antall tildelinger har holdt seg på omtrent samme nivå som i fjor. Dette viser at selv om det har vært redusert aktivitet og økning i finanskostnader i dette markedet, er det mange som tar risiko og holder driv i omstillingen til utslippsfrie anleggsmaskiner.

Totalt i 2024 er det tildelt 254 millioner kroner til 296 anleggsmaskiner. Håpet er at alle som har fått støtte, nå gjennomfører investeringene i elektriske maskiner, og dermed bidrar til reduserte utslipp fra bygg- og anleggsbransjen.

– Vi skulle gjerne sett at en større andel av solgte gravemaskiner og hjullastere var utslippsfrie, men det er likevel gledelig å se at søknadsinngangen har vært stabil i et utfordrende år for bransjen, sier leder for landtransport i Enova, Marie Tranaas Skjærvik.

106 utslippsfrie anleggsmaskiner på siste tildeling i 2024

Støtteprogrammet «Utslippsfrie anleggsmaskiner» ble lansert i mai 2023. Programmet er konkurransebasert og søknadene rangeres etter høyeste utslippsreduksjon per støttekrone.

I søknadsrunde 4 – 2024, med søknadsfrist 1 november, tildeler Enova 96 250 000 kroner i støtte til 106 utslippsfrie anleggsmaskiner.

Det var åpent for å søke på fire kategorier. Grensene for støttekroner per årlig kg CO2 varierer i hver søknadsrunde ut fra den samlede porteføljen av søknader og fordeling på maskintyper innenfor hver kategori.

Statens vegvesen er godt i gang med å bygge ny bru på E6 i kommunesenteret Storslett i Nordreisa kommune. Den nye bruen skal bygges i eksisterende veilinje. Neste helg skal gammelbruen fra 1955 flyttes nedstrøms for å brukes til omkjøringsbru.

Mens dette skjer, vil E6 bli helt stengt i tretten timer. For at det skal bli minst mulig ulempe for trafikken, har Vegvesenet valgt å stenge veien fra lørdag 7. desember klokken 21.00 til søndag 8. desember klokken 10.00.

– Den gamle bruen skal skyves på stålbjelker drøyt 22 meter, og festes på midlertidige brukar. Det blir en krevende operasjon, og E6 blir selvfølgelig helt stengt mens arbeidet pågår, sier kontrollingeniør Adrian Masvik i Statens vegvesen.

Mens E6 er stengt kan gående og syklende bruke Nordreisa gamle bru. Det eneste alternativet for kjøretøy er via Finland.

Ser frem til ny bru

Den midlertidige brua vil ha samme begrensninger som tidligere når det gjelder vekt og bredde.

– Omkjøringsveien vil være i drift i et års tid, frem til den nye bruen er klar til bruk. Da blir veien 7,5 meter bred, og to vogntog kan passere hverandre på bruen med god margin. Nybruen vil også tåle lasten av vogntog opp til 100 tonn, og vil i motsetning til i dag kunne brukes til spesialtransporter, for eksempel tunge militære kjøretøy, sier Adrian Masvik.

Ny bru blir også en klar forbedring for de myke trafikantene. Nybruen vil få et fortau med rekkverk som skjermer mot biltrafikken, og paneler på rekkverket oppstrøms som luner mot kaldtrekk fra Reisadalen vinterstid.

Den nye bruen over Reisaelva bygges på et anleggsområde i nærheten som til vanlig er fotballbane. Når den nye brukonstruksjonen er klar, skal den fraktes på plass og legges på nye landkar i opprinnelig veilinje.