Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Nå blir det flere avganger og forhåpentligvis kortere reisevei for mange. Innbyggerne i Akershus skal komme seg raskere frem og tryggere hjem, selv med stengt Ring 1, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.
Som følge av stengningen av Ring 1 fra i sommer har det flere steder blitt mer kø og forsinkelser inn mot Oslo, og også for lokaltrafikken enkelte steder i Akershus.
Fylkesrådet har bedt Ruter omdisponere 15 millioner kroner for å imøtekomme Statens vegvesens 30 millioner kroner til styrket kollektivtilbud. Pengene skal brukes der behovet er størst, og fremkommeligheten har blitt dårligst. Det gjelder særlig i Asker og Bærum, samt noen steder på Romerike, ifølge Ruter.
– Støre-regjeringen har endelig våknet etter seks måneder i dvale. Fylkesrådet skulle helst sett at staten tok hele regningen for å rydde opp i eget rot, men vi erkjenner at dette er det beste tilbudet vi får, fortsetter Snortheim.
I tillegg ber fylkesrådet Ruter å vurdere en økning i båt-tilbudet på hurtigbåten mellom Asker og Aker Brygge, ved å utvide båttilbudet med én enkelt avgang. Et styrket båttilbud vil også kunne avlaste veinettet, ifølge fylkesrådet.
Det er foreløpig ikke avklart om Statens vegvesen viderefører kollektivstøtten gjennom hele perioden Ring 1 skal være stengt.
– Hverdagen til innbyggerne våre avhenger av at det statlige bidraget ikke blir en engangssum. Fylkesrådet forutsetter derfor at kollektivtilbudet vårt styrkes så lenge stengningen av Ring 1 fører til redusert fremkommelighet i og rundt hovedstaden, sier Håkon Snortheim.
Fylkesrådet ber Ruter om å avveie ulike tiltak mot hverandre, og gjennomføre de tiltakene som har størst nytte. Ruteplanleggingen i Akershus og Oslo er delegert til Ruter.
Fylkesrådet vil også se på mulig enkle tiltak på fylkesveiene som kan bedre framkommeligheten for buss i de aktuelle områdene.
I 74 år har trafikken kjørt den krevende veien gjennom Tunndalen. Tunna bru ligger i et søkk over sideelven til Glomma, og stigningen opp fra bruen mot nord har skapt problemer for tungtrafikken i flere år.
Arild Olsbakk (44) har kjørt store vogntog på transportstrekningen mellom Oslo og Trondheim i 26 år. Hvert tredje kjøretøy på riksveien er en tungbil. De siste årene har 50 kilometer vei blitt breddet ut til ni meter på riksvei 3 i Østerdalen.
Olsbakk roser arbeidet Statens vegvesen har gjort for å gjøre den raskeste veien mellom Østlandet og Trondheim tryggere med bedre fremkommelighet. Han er daglig leder i Arne Olsbakk Transport AS på Koppang. Firmaet har 14 ansatte. Olsbakk er også styreleder i Norges Lastebileierforbund i Innlandet.
Tirsdag fikk Olsbakk prøvekjøre den 3,8 kilometer lange nye strekningen med ny bru over Tunna som rosinen i pølsen. Selv om han har ledet transportfirmaet siden 2008, kjører han fortsatt stor bil på riksvei 3 noen dager hver uke.
– Det er helt fantastisk. Alle vi som kjører tungbil i Østerdalen har fått en bedre hverdag på 3-ern de siste årene. Nå kan vi senke skuldrene enda et hakk. Vi slipper å være redd for hva vi møter rundt neste sving, sier Olsbakk.
Det har også blitt fjernet mye vegetasjon langs riksvei 3 slik at sjåførene har større kontroll på elg og annet vilt langs veien. Mindre vegetasjon gir også færre skyggepartier. Det gjør at vegen tørker raskere. Alt dette gjør veien mer trafikksikker.
Olsbakk er særlig glad for veien over Tunna og at Vegvesenet bygger ny vei forbi Messeltsvingene i Koppang.
– Dette er to strekninger som har vært ekstra krevende for riksvei 3 trafikken med flere ulykker. Hver vinter kjører store kjøretøy seg fast i bakkene opp fra bruen på vei nordover. Da har det korket seg raskt i begge retninger, sier Olsbakk.
Det legger heller ingen demper på humøret at staten tar hele regningen for veiarbeidet på riksveien.
Byggeleder Stig Johansen i Statens vegvesen, Utbygging, mener entreprenøren Johs. J. Syltern har gjort en meget god jobb.
– Entreprenøren har bygd veien under det endelige budsjett, og noen uker raskere enn planlagt. Bedre blir det ikke for oss i Vegvesenet, sier Johansen.
Gamle Tunna bru skal rives. Den 300 meter lange veien nord for bruen tilbakeføres til naturen. Veien sør for bruen blir fylkesvei. Det gjenstår noe arbeid med å sette opp skilt og rekkverk, før veien kan åpnes for trafikk tirsdag 17. desember.
I tillegg til den nye veien langs Tunna, har Vegvesenet fortsatt det svært kostnadseffektive veiarbeidet i Østerdalen med å utbedre flere strekninger. Denne høsten er Vegvesenet ferdig med en strekning på halvannen kilometer rett sør for Kvikne.
– Her er veien blitt god som ny for en meterpris på 22 000 kroner, sier byggeleder Einar Aakerøien i Statens vegvesen, Drift og vedlikehold.
Dette er en del av strekningen på seks kilometer fra Storåsen–Granengmoen. Her ble cirka 2,5 kilometer, Hyllbekken–Granengmoen, utbedret og breddeutvidet i 2023. Det er Tronfjell Maskin AS i Alvdal som utfører jobben.
– Sammen med en fremoverlent og løsningsorientert entreprenør leverer vi veldig mye veg for pengene, sier Aakerøien.
Kommer det mer penger til riksvei 3, er planen å utbedre og utvide vegen videre sørover cirka 1,5 kilometer mot Storåsen i 2025. Videre er det planer om nok en kilometer sørover.
Vegvesenet jobber også med reguleringsplan for en strekning ved Tunfoss. Denne skal kobles sammen med Tunna prosjektet. Reguleringsplanen er forhåpentligvis godkjent første halvdel 2025.
Krogstad har hatt en lang og imponerende karriere i WSP siden han startet i selskapet i 2012. Han har gjennom årene hatt ulike roller som prosjekt- og byggeleder, samt en rekke lederverv som leder av Ung i WSP, gruppeleder for bygg, og de siste fire årene som avdelingsleder for samferdsel og infrastruktur.
– Knut er en svært dyktig leder, han er kundeorientert og godt likt av både medarbeidere og kunder. Divisjonen han får ansvaret for er markedsledende i Norge og jeg er helt sikker på at han kommer til å videreforedle dette på en veldig god måte. Jeg er rett og slett veldig glad for å få ham inn i ledergruppen i Prosjektledelse, sier Håkon Dragsund, forretningsområdedirektør i WSP.
Divisjonen Krogstad skal lede består av rundt 60 medarbeidere fordelt på fire avdelinger som dekker de fleste behov innen prosjektledelse, inkludert prosjektledere, prosjekteringsledere, byggeledere og kontrollingeniører. Kundene strekker seg over hele landet og er både offentlige og private, og oppdragsmengden er stor. Globalt er WSP rangert som nummer én på samferdsel og infrastruktur.
– Vi står overfor store investeringer innen samferdsel og infrastruktur, med økende investeringer spesielt innen vann og avløp, energi og forsvar, og fortsatt store investeringer innen bane, vei/gate, havn og flyplasser. Vi skal levere på dette, dra nytte av ny teknologi og samtidig opprettholde fokus på ledelse som er kjernen i det vi leverer til kundene våre. Det er klart at dette blir moro, sier den nye divisjonslederen.
For Lillestrøm kommune er fjernvarme et viktig virkemiddel for å nå klimamål. Men ikke minst er fjernvarme en forutsetning for forsyningssikkerheten i dette området, som har underskudd på strøm og begrenset kapasitet i strømnettet.
– Den nye avtalen stadfester og forsterker det strategiske samarbeidet mellom Akershus Energi Varme og Lillestrøm kommune. Sammen vil vi sikre stabilitet og fleksibilitet til videre vekst og utvikling på en bærekraftig måte, sier Vidar Almsten, som er direktør for Klima og infrastruktur i Lillestrøm kommune.
Avtalen omfatter også et forpliktende samarbeid om å redusere energibehovet, blant annet gjennom bedre temperaturstyring og optimalisering av energibruken.
Fjernvarmen som leveres til Lillestrøm kommune, er kortreist energi fra lokale kilder som ellers ville gått til spille. Ved å utnytte ressurser som biobrensel, solvarme, spillvarme og andre overskuddsenergier, bidrar fjernvarme til bedre miljø og utnyttelse av energiressursene.
– Fjernvarme spiller en nøkkelrolle i den sirkulære økonomien og i vår felles innsats for å nå klimamålene. Gjennom vårt utbygde fjernvarmenett kan vi effektivt flytte energi fra områder med overskudd til steder med underskudd, sier Ivan Henrik Berg, i Akershus Energi Varme. Han berømmer samtidig innsatsen til alle i Akershus Energi Varme, både de som jobber med drift, prosjekt og kundesentraler, som daglig gjør en stor innsats for å sørge for sikker produksjon og leveranse av fjernvarme i kommunen.
Fjernvarme har allerede gjort det mulig for Lillestrøm kommune å utfase bruk av fossile brensler til oppvarming. I dag leveres det miljøvennlig fjernvarme til skoler, barnehager, svømmehaller, kontorbygg samt til kunstgressbaner og gatevarme i byen. Nå ser både kommunen og Akershus Energi fram til å videreutvikle samarbeidet i årene som kommer.
Det er ventet mye nedbør og sterk vind i hele Troms og Finnmark fra mandag ettermiddag til tirsdag ettermiddag. Det er mildvær i området, også i fjellet, som gjør at nedbøren kommer som regn de fleste steder. Dette gir fare for vannplaning i både Nordland, Troms og Finnmark.
– Det er all grunn til å tro at uværet vil påvirke fremkommeligheten på veiene, sier Håvard Langmo ved Vegtrafikksentralen Nord.
– Veier og bruer kan bli stengt eller kolonnekjørt på kort varsel.
Uværet kan føre til kansellerte avganger for ferje og annen transport, bruer kan bli stengt, det er ventet kraftig regn og vind på utsatte veier, og de som ferdes på veiene må forvente lenger reisetid. Vegvesenets og fylkeskommunenes entreprenører er forberedt på uværet og klare til innsats.
– Har du tenkt deg ut på veiene må du vurdere om reisen er helt nødvendig å gjennomføre, sier Håvard Langmo, som oppfordrer alle om å holde seg oppdatert om situasjonen på veiene via Vegvesenets trafikkmeldinger på 175.no eller appen Vegvesen Trafikk.
Kontrakten omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver på riksveier og gang- og sykkelveier langs riksveiene med tilhørende sideanlegg og rasteplasser i kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Melhus, Trondheim, Malvik, Stjørdal, Levanger og Meråker.
Frist for at de sju entreprenørene skal levere sitt første tilbud er 28. januar 2025. Statens vegvesen går nå nye veier for å sikre best mulig veidrift for riksveiene i sørdelen av Trøndelag.
– Til sammen bor det 310 000 innbyggere i kontraktsområdet og trafikken har et spenn på mellom 100 til 60 000 kjøretøy hvert døgn i gjennomsnitt på disse veiene, med et spenn fra høyfjell- til storbyproblematikk. På strekningene er det også mye næringstransport. Det er ikke mange offentlige kontrakter i Trøndelag som angår så mange menneskers hverdag. Det er et ansvar vi er svært bevisste på, sier Per Fladvad prosjektleder for drift i Statens vegvesen.
Av de 410 kilometerne med vei som kontrakten omfatter, er 348 kilometer riksvei og 62 kilometer er gang- og sykkelveier langs riksvei.
– Veidrift er å holde veiene trygge og framkommelige til enhver tid og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap, forteller Fladvad.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030 med mulighet for forlengelse i inntil tre år.
– Før har driftskontrakter for veidrift vært tildelt de som kan levere til laveste pris om kvalitetskriteriene er oppfylt. Nå bruker vi ny anskaffelseform, hvor også andre kriterier enn pris påvirker hvem som vinner til slutt. Vi oppfordrer entreprenørene til å tenke annerledes knyttet til klima og miljø, smarte løsninger for hele året og da spesielt for vinterdriften, forteller Fladvad.
Til sammen sju entreprenører har meldt interesse:
Alle entreprenørene som meldte interesse har blitt godkjent.
Tilbyderne blir vurdert knyttet til fire kriterier:
Konkurransen foregår i flere trinn. I første omgang måtte entreprenørene melde sin interesse for å bli med i anbudskonkurransen.
– Entreprenørene har nå frist til 28. januar med å levere sitt første tilbud. Når vi har fått tilbudene vil vi gjøre en vurdering av hvem som går videre til finalefeltet. Mest sannsynlig får tre til fire av entreprenørene gå videre til finalerunden hvor det blir forhandlinger. Etter dette leverer entreprenørene sitt andre og endelige tilbud og vi vekter pris og de øvrige kriteriene for å avgjøre hvilken entreprenør som vinner kontrakten, sier Fladvad.
Målet er at kontrakten kan signeres i begynnelsen av april 2025.
Fakta om Statens vegvesens veidriftskontrakter :
Fem nye vegdriftskontrakter får oppstart 1. september 2025: Hedmark, Gudbrandsdalen, Trøndelag nord, Trøndelag sør og Salten.
Nylig ble det klart hvem som er i finalefeltet for å drifte riksvegene fra Åsen i Trøndelag til Nordland grense, som er en kontrakt på cirka en halv milliard kroner.
Statens vegvesen fikk i går melding om et avvik i konstruksjonen til lageret, og setter i dag fredag 6. desember inn tiltak for å unngå at det oppstår nye skader på bruen.
– Vi innfører lysregulering og manuell dirigering på hele bruen, og vektbegrensninger på spesialtransport. Vi skal undersøke alle brulagrene, og planen er at inspeksjonen skal være gjennomført før jul. Vi beklager sterkt at trafikantene igjen må stå i kø ved Tjeldsundbrua. Bruen er trygg å kjøre på, men vi kan ikke risikere at det det oppstår en slik skade som vi opplevde i høst, sier byggeleder Kristian Riddervold Andreassen i Statens vegvesen.
19. september oppsto det en akutt skade på Tjeldsundbrua som ligger på E10 i Sør-Troms. Statens vegvesen avdekket da at et lager ved en av brufugene var skadet, og skiftet lageret og brufugen i begynnelsen av november.
En ekstern kontroll av lageret som ble byttet ut, har nå vist at det er et avvik i konstruksjonen av lageret. Bruen har til sammen 12 lager, hvorav to ble skiftet ut i høst. Nå skal det gjennomføres en spesialinspeksjon av de ti øvrige. Det er Visinor Rehab som utfører inspeksjonen på undersida av bruen, på oppdrag fra Statens vegvesen.
Det blir lysregulering og manuell dirigering, og nedsatt hastighet over hele bruen. Bilene må kjøre midt på bruen, og det blir tydelig merket. Også tungtransport kan kjøre over brua med vanlig avstand mellom bilene, men det blir vektbegrensninger for spesialtransport.
– Køa vil bli stående på begge sider av bruen, og det kan bli utfordrende særlig i rushtrafikken. Beregn litt ekstra tid, følg skilting og merking, og vis hensyn til de som jobber på bruen og til anleggstrafikken til Hålogalandsvegen, oppfordrer Kristian Riddervold Andreassen.
Det er for tidlig å si hva som vil skje etter at bruinspeksjonen er ferdig.
– Nå må vi få gjennomført inspeksjonen og analysert resultatene, før vi kan si om det blir nødvendig med flere tiltak på bruen, sier Andreassen.
Kontraktsfrist for det planlagte vedlikeholdet var 1. oktober 2024, men under arbeidene ble det oppdaget at det ikke var kontakt mellom pilarene og brubjelkene i akse 5 på grunn av setninger i grunnen (se vedlagt illustrasjon og beskrivelse). Nå er også dette utbedret sammen med de planlagte vedlikeholdsarbeidene.
– Det er gjennomført flere kontrollmålinger, både før og etter støpning av lodd i overbygningen, og alle innmålinger viser at det ikke lengre er setninger. Det er derfor trygt å gjenåpne brua for toveistrafikk, understreker byggeleder Jan Lunde i Statens vegvesen.
Dette utelukker ikke at det i fremtiden kan være nødvendig med justeringer om det skulle forekomme nye setninger. Det er planlagt tett oppfølging av bruen fremover.
Dermed avvikles omkjøringen i løpet av natten til fredag 6. desember og trafikken kan igjen gå i begge retninger over brua i ordinært kjøremønster. Trafikken i retning Trondheim har gått over brua i anleggsperioden, mens trafikken i retning Ørlandet har gått via Gammelosveien og Grønøra-området.
– Vi vil takke trafikanter og næringsliv for tålmodigheten og Orkland kommune for godt samarbeid knyttet til prosjektet, sier Lunde.
BMO Entreprenør AS har vært entreprenør for det planlagte vedlikeholdsarbeidet og utbedringen av akse 5. De har også som del av kontrakten for vedlikeholdet av bruen utbedret Løypstrengen undergang.
– Vedlikeholdsarbeidene forlenger Bårdshaug bru og Løypstrengen undergang sine levetider og gir bedre funksjonalitet og trafikksikkerhet. Ikke minst er det god samfunnsøkonomi og bærekraftig at vi tar vare på det vi har i stedet for å bygge nytt, avslutter Lunde.
Følgende er gjort for E39 Bårdshaug bru:
Det ble i tillegg gjort flere tiltak for omkjøringsveien.
Følgende er gjort for Løypstrengen undergang:
Bårdshaug bru, som krysser elven Orkla, er en bjelkebru med seks spenn og har en totallengde på 133,5 meter. Bruen ble bygd i 1964. Parallelt med bruen ligger Bårdshaug gang- og sykkelveibru, som ble bygd for noen år siden.
Omtrent 400 meter øst for Bårdshaug bru ligger Løypstrengen undergang. Denne undergangen, som ble bygd i 2006, er en elementkulvert under E39 med en totallengde på 3,91 meter.
Det har siden midten av oktober vært skiltet for glatt veibane for den midlertidige bruen på grunn av slitasje på plateelementene som fører til dårlig friksjon og glatt veibane.
Arbeidene vil pågå i uke 50 og 51. Disse ukene blir det manuell dirigering og ledebil mandag til torsdag mellom klokken 09:00 og 17:00 og fredag mellom klokken 09:00 og 13:00. Siste dag med manuell ledebil og dirigering blir da fredag 20. desember om arbeidene går som planlagt.
Dersom arbeidene krever lengre tid enn forventet vil noen av dekkeelementene bli byttet ut i etter nyttår. Fra og med mandag 9. desember settes også fartsgrensen ned til 50 kilometer per time frem til alle plateelementene er skiftet ut.
– Friksjonen over bruen er nå så lav at vi kommer med en sterk oppfordring om å kjøre rolig over bruen. Bruen er trygg å ferdes på, men trafikanter må være oppmerksomme på at veibanen på bruen kan være glatt og at farten må tilpasses vær- og føreforhold, sier byggeleder Henrik Opem Holmstad.
Nordgående kjørefelt vil bli prioritert først, da friksjonen er dårligst i dette feltet.
– Vi ber om at skilting, dirigering og ledebil blir fulgt og respektert. Sikkerheten til trafikantene og de som arbeider på bruen er det aller viktigste, understreker Holmstad.
Interimsbrua åpnet mars i 2022, og var den gangen den lengste midlertidige bruen som hadde blitt bygd i Norge. Bruen har et totalt spenn på 140 meter, hvorav 99 meter fritt spenn.
Bruen som er av typen Mabey Delta, hvor elementene ble bygd i England, er dimensjonert for 10 tonns akseltrykk og totalvekt på 60 tonn. Når den nye E6-traseen er ferdigstilt vil den midlertidige brua bli demontert og inngå som en av Statens vegvesens beredskapsbruer.
Men det er ikke lenger bare lav pris som teller når Statens vegvesen tildeler kontrakter for å drifte og vedlikeholde riks- og europaveiene.
– Finalefeltet skal i tillegg til pris konkurrere om å finne de beste løsningene for trafikantene, vinterdriften og ikke minst utslippskutt, sier Per Fladvad som er prosjektleder for drift i område midt i divisjon Drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
Følgende kandidater er invitert med til videre forhandlinger:
Svevia AS og Risa AS ble ikke med i finalefeltet.
– Entreprenørene konkurrerer i flere runder, hvor de først måtte melde sin interesse for å bli med i konkurransen inn 14. oktober. De entreprenørene som ble godkjent ble invitert til å komme med et første tilbud som har vært grunnlag for utvalget vi har gjort nå. Neste runde skal det forhandles med den enkelte entreprenør og de får mulighet til å optimalisere sine tilbud, sier Fladvad.
Målet er at kontrakten signeres i slutten av februar 2025.
Kontrakten omfatter riks- og europaveier i Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Snåsa, Grong og Namsskogan kommuner.
Vegdrift innebærer å holde veiene trygge og fremkommelige og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030 med mulighet for forlengelse i inntil tre år. Denne kontrakten omfatter totalt 288 kilometer riksvei, hvorav 265 kilometer er riksvei og 23 kilometer er gang- og sykkelvei langs riksvei. Kontrakten omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver på riksveier og riks gang- og sykkelveier med tilhørende sideanlegg og rasteplasser.
Trafikken på disse riksvegene har et variasjonsspenn fra 1400 til 15 000 kjøretøy i døgnet.
Fem nye veidriftskontrakter får oppstart 1. september 2025: Hedmark, Gudbrandsdalen, Trøndelag nord, Trøndelag sør og Salten.
– Tenk Tromsø gjør en av landets beste bussbyer enda bedre. Det var hovedbudskapet fra vegdirektør Ingrid Dal Hovland, da hun på vegene av bypakken åpnet Giæverbukta bussterminal i dag. Terminalen har håndterer årlig over 1,1 million reisende og har drøyt to millioner på og avstigninger. Anlegget er Nord-Norges største kollektivknutepunkt og den første store utbyggingen i bypakken.
– Som eier og utbygger av det nye anlegget, er det en glede for oss i Statens vegvesen å åpne en så effektiv og sikker bussterminal som denne. Sammen med vår hovedentreprenør, Peab Anlegg AS, har vi levert en moderne bussterminal med høy kvalitet, til rett tid og ikke minst, 20 millioner kroner billigere enn beregnet. Det er jeg stolt av, sier vegdirektøren.
Terminalen har fått direkte inn- og utkjøring i begge ender. Målt mot tidligere løsning, med lang inn og utkjøring, sparer bussene flere minutter hver gang de er innom holdeplassen. Bare i kjøreavstand spares det inn 40 000 kilometer hvert år. Det tilsvarer ti ganger tur retur Tromsø-Kristiansand og gir vesentlig mindre utslipp og energiforbruk. I tillegg gir det bedre trafikkflyt i hele området.
For økt trafikksikkerhet er det bygd en øy for de reisende midt i terminalen. Alle bussbyttene gjøres der. Passasjerene kan ta seg til øyen gjennom en adkomsttunnel eller ved å benytte et godt merket og opplyst gangfelt, som er den eneste plassen busstrafikken må krysses.
– Her slår vårt samarbeid i Tenk Tromsø mange fluer i en smekk. Raskere og tryggere reiser gjør det mer attraktivt å reise kollektivt, samtidig har sjåførene i Svipperbussene fått en tryggere og mer oversiktlig arbeidshverdag, utdyper fylkesordfører i Troms fylkeskommune, Kristina Torbergsen (Ap).
Under terminalen ligger 19 500 meter med vannboren varme som fjerner snø og si fra kjørebane og publikumsområdet. Det sikrer god fremkommelighet for alle hele året. Terminalen, med venterom, toaletter og 150 sitteplasser, er universelt utformet og tilrettelagt. All adkomst til busstopp og viktige funksjoner har brede gangareal tilpasset rullestolbrukere, samt ledelinjer av taktile heller med retningsinformasjon for blinde og svaksynte. Målet er at større brukervennlighet, økt komfort og raskere reiser skal få flere til å velge buss.
– Får vi i Tenk Tromsø én prosent flere til å sette bilen hjemme vil det merkes i rushtrafikken. Det vil gi mindre kø og enda bedre fremkommelighet for bussene. Det gjør Tromsø til en enda bedre by å bo i, sier ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen (Ap).
Gjennom hele byggeperioden har busstrafikken gått som normalt. Daglig har cirka 760 busser og 5000 reisende tatt seg inn og ut av anleggsområdet. Dette har gjort ombyggingen ekstra krevende. Sammen med hovedentreprenør, Peab, har 28 underentreprenører arbeidet med terminalen. Totalt er det lagt ned 71 000 arbeidstimer, medregnet Vegvesenets planlegging, prosjektering, kontroll og oppfølging. Anleggets totalkostnad blir cirka 210 millioner kroner når beplantning og mindre restarbeid er ferdig til våren. Det er 20 millioner kroner under kostnadsrammen som ble satt av til prosjektet.
– Det har i mange år vært problemer med for høy fart i Bodøtunnelen, der politiet har beslaglagt mange førerkort og bøtelagt førere, sier seksjonsleder Hilde Halås Hasseløsæther i Statens vegvesen.
– Denne uken gjør vi de siste tekniske testene, og så starter vi med gjennomsnittsmålinger av fart i Bodøtunnelen på rv. 80.
– Med dette tiltaket håper vi å bedre sikkerheten til trafikantene, sier hun.
Strekningen som kontrolleres er cirka 3 kilometer lang, og går gjennom hele tunnelen. Oppstartstidspunkt var satt til onsdag 4. desember kl.okken 12:00.
Streknings-ATK settes opp på strekninger som har mange ulykker med drepte og hardt skadde, og i tunneler der ulykkespotensialet er høyt, og hvor det har vært målt høye hastigheter over tid.
Automatisk trafikkontroll er et av de mest effektfulle trafikksikkerhetstiltakene. Rapporter fra Transportøkonomisk institutt (TØI) har vist en nedgang på opp til 54 prosent færre hardt skadde og drepte, der det er etablert.
Dette er tredje strekning med måling av gjennomsnittshastighet i Nordland de siste par årene. I 2023 var det oppstart i Korgfjelltunnelen, og mellom Melbu og Stokmarknes. Dette har hatt positiv effekt på fartsnivået disse stedene, og det er ventet samme virkning på fartsnivået i Bodøtunnelen etter åpning av det nye ATK-anlegget der.
Gjennomsnittshastigheten vil bli målt i begge retninger i Bodøtunnelen, og alle kjøretøy fotograferes både når de kjører inn i og ut av en av tunnelen. For å finne gjennomsnittsfarten, måles tiden mellom de to kameraene, og så regnes farten ut mellom de to punktene.
Bildene av kjøretøyene som ikke har overskredet fartsgrensen, blir slettet umiddelbart.
– Dersom man kjører for fort, vil det blinke i et gult lys som er plassert 50 meter etter den andre fotoboksen, forklarer Halås Hasseløsæther.
SE BLADARKIV