Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Avinor har ansvar for 43 statlig eide flyplasser i Norge, i tillegg til flysikringstjenesten for sivil og militær luftfart i Norge. Med det spiller Avinor en nøkkelrolle i å forvalte en kritisk del av landets infrastruktur, som har stor betydning for næringsliv, bosetting, utdanning, helsevesen og reiseliv.
Ifølge Rune Kaarby, seksjonsleder for Flyplass i Advansia, har samarbeidet med Avinor vært en reise med kompetanseoverføring fra prosjekt til prosjekt:
– Vi i Advansia er i vårt ess når vi får bruke vår bunnsolide metode til å løse store og komplekse oppgaver, som å forbedre luftfartstjenestene i Norge. Vi utvikler oss sammen med Avinor, slik at løsningene blir som de skal.
Advansia har tidligere bistått Avinor i flere store og komplekse prosjekter, som T2-prosjektet på Oslo Lufthavn hvor Advansia var engasjert som Avinors byggherreorganisasjon. Sammen med Marstrand, leder Advansia utbyggingen av Ny lufthavn Bodø, hvor Advansia også bistår med tjenester innen fysiske prosjekter, digitalisering og sikkerhet.
Til sammen er fem selskaper tildelt rammeavtale med Avinor, og den totale verdien er estimert til 450 MNOK. Rammeavtalene har en varighet på to år, med opsjon på 1+1+1 år. Kontraktsverdien for Advansia er ikke spesifisert.
– Forsvaret og transportsektoren samarbeider allerede godt på flere områder. Det nye rammeverket bygger videre på dette samarbeidet og klargjør ansvarsfordelingen knyttet til utvikling av transportinfrastruktur, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Faggruppen skal ledes av Forsvaret og behovsanalysen er formelt Forsvarets produkt. Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Bane NOR SF, Luftfartstilsynet, Avinor AS og Kystverket skal bidra inn i arbeidet med transportfaglig kompetanse. Fylkeskommunene skal også inviteres til å delta med en representant i faggruppen.
Det er lagt opp til at behovsanalysene skal foreligge innen midten av juni hvert år, til bruk i langtidsplanlegging i transportsektoren. Den første analysen skal være ferdig i midten av juni 2025.
Transportsystemet er grunnleggende for effektiv forflytning av militære styrker og materiell, og for den sivile understøttelsen av militær innsats. Samtidig har både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har påpekt at det er nødvendig å styrke samarbeidet mellom sivile og militære aktører i den langsiktige planleggingen.
– Utbygging og utbedring av transportinfrastruktur er som regel både tid- og kostnadskrevende. For å kunne ta hensyn til militære behov, er det derfor viktig at Forsvaret selv er tydelige på hvor behovene er størst, og at militære behov så langt det lar seg gjøre inkluderes i de ordinære prosessene for langsiktig planlegging i transportsektoren, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastruktur ble fastsatt 12. desember 2024 av Forsvarsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. De to sistnevnte departementene har ansvaret for statlige etater og virksomheter som forvalter infrastruktur på transportområdene vei, jernbane, sjøtransport og luftfart.
I tråd med Statsbudsjettet har prosjektet kunngjort kontrakt for berg- og skredsikring av anleggsområda på Vaksdal, Stanghelle og Helle. Konkurransen vert gjennomført som ei open anbodskonkurranse med frist 10.02.25
Arbeidet omfattar rensk og sikring av fjellskjeringar og andre tiltak for å sikre dei framtidige anleggsområda og redusere risikoen for skred under anleggsperioden. Det er berekna at arbeida vil ta om lag eitt år.
– Kontrakten er avgjerande for tryggleiken i dei framtidige anleggsområda der vi seinare skal i gang med sprenging for nye tunnelar til veg og bane, seier prosjektleiar i Fellesprosjektet Kari Bremnes.
Områda det skal utførast arbeid i ligg over framtidige tunnelar for veg og bane fire stader på Vaksdal, ein stad på Stangelle og eit område på Helle. Områda det skal verte arbeida i ligg tett på dagens E16, og det vil tidvis vere manuell dirigering og kortvarig stans i trafikken medan arbeida går føre seg. Prosjektleiar Bremnes seier dei vil planlegge arbeida med omsyn til store utfartshelgar, til dømes i samband med idrettsarrangement.
Byggestart for sjølve prosjektet med nye tunnelar for veg og bane, tverrslag og fjellhallar føreset vedtak i Stortinget om kostnadsramme og delvis bompengefinansiering. Regjeringa har signalisert at dei vil leggje fram proposisjon for handsaming Stortinget til våren.
Prosjektet er eit fellesskap mellom Bane NOR og Statens vegvesen der veg og bane vert bygt ut samtidig, frå Arna utanfor Bergen, til Stanghelle i Vaksdal kommune. På grunn av den vestlandske topografien med bratte fjell og djupe fjordar, skal traseen i all hovudsak verte lagt i tunnel.
Fellesprosjektet Arna–Stanghelle vil gi auka trafikktryggleik, føreseieleg transport, auka kapasitet for gods på bane og redusert reisetid.
I forbindelse med øvelsen blir Follotunnelen stengt fra klokken 20:00 torsdag 9. januar til fredag 10. januar klokken 05:30. Dette blir gjort for at nødetatene og Vegtrafikksentralen (VTS) skal kunne benytte de tekniske sikkerhetsinstallasjonene i tilknytning til tunnelen.
Stengingene skjer i tillegg til ordinære nattestenginger i forbindelse med drift og vedlikehold av tunnelen.
I Follotunnelen skal nødetatene gjennomføre en såkalt fullskalaøvelse. Det betyr at øvelsen foregår inne i tunnelen der det spilles ut et planlagt scenario for å øve fastsatte øvingsmål. Fullskalaøvelser har som mål å være så realistiske som mulig og gjennomføres i sanntid.
– Denne gangen ønsker vi ikke å beskrive scenarioet på forhånd, men holde det skjult for mannskapene. De skal oppleve at det er så nært opp til en realistisk situasjon som mulig, sier Hans Are Dahl, praktisk tunnelforvalter og brannvernleder i Statens vegvesen.
Statens vegvesen holder jevnlig beredskapsøvelser i riksvegtunneler sammen med nødetatene. Dette er det krav om. Hovedformålet med slike øvelser er å holde nødetatene og VTS oppdatert på den aktuelle tunnelen og sikkerhetsutstyret i den, trene samhandling og kommunikasjon, og øve ferdigheter og innsats.
Denne gangen skal aktørene øve på håndtering av trafikkulykker. I hovedsak er det Moss Interkommunale brannvesen, med 110-sentralen og Vegtrafikksentralen som skal øve, men det blir også noe deltakelse fra politi og ambulanse.
Under øvelsene vil det være en del kjøretøy med blålys i området. Disse kan man også møte på omkjøringsvegen for tunnelen, så det gjelder å være oppmerksom og slippe utrykningskjøretøyene frem på en trygg måte.
– Ved slike øvelser blir nødetatene bedre rustet til å håndtere en reell hendelse i tunnelen på en effektiv og trygg måte, sier Hans Are Dahl.
Hva gjør man når man skal sjekke om hovedelementene til en bru er korrekt dimensjonert? Som et enormt puslespill foretar man en prøvemontering for å se om brikkene passer sammen! Nylig ble de fire hovedelementene til Hangarbrua prøvemontert i fabrikken hos Leirvik AS på Stord.
Hangarbrua er 55 meter lang, 9 meter bred og veier 60 tonn. Hele brua er laget av aluminium, og brudekket er 100 prosent resirkulert med materiale fra den nedlagte oljeplattformen Gyda. Leirvik AS bygger Hangarbrua for Statens vegvesen, og byggingen startet i mai 2024.
Hangarbrua er en gang- og sykkelbru som inngår som en del av Miljøpakkeprosjektet Gildheim-Pirbrua (Hovedsykkelruter i Trondheim).
Prøvemonteringen innebar en fullstendig sammensetning av bruen for å sikre at alle deler passer perfekt sammen før den endelige installasjonen i Trondheim sommeren 2025.
Befaring på Hangarbrua hos Leirvik AS. Foto: Linda Grønstad/Statens vegvesen
Geir Mosaker, prosjektleder i Leirvik AS forklarer at det er både praktisk og lønnsomt å prøvemontere bruelementene mens de ennå befinner seg i fabrikken:
Prøvemonteringen gir oss muligheten til å kunne gjøre justeringer mens bruelementene fremdeles er i fabrikken under «kontrollerte» former. Det er enklere for oss å kunne utføre tilpasninger og forbedringer mens brua fremdeles befinner seg her på Vestlandet, enn om vi skulle avdekke feil eller mangler etter at brua har ankommet Trondheim. Det er tunge elementer som må løftes opp. Her i fabrikkhallen har vi full kontroll med fastmonterte heisekraner og nødvendig verktøy, utstyr og fasiliteter tilgjengelig.
I fabrikken jobber vi under tak og i et kontrollert miljø, mens i Trondheim måtte vi ha utført justeringer utendørs, noe som er mer krevende og væravhengig. Prøvemonteringen var nyttig og sørger for at vi får en smidig og effektiv sammensetning av bruelementene i Trondheim. Det sparer både tid og penger, fastslår han.
Prøvemonteringen kan betraktes som en kvalitetskontroll for å kontrollere størrelser og dimensjoner, at de geometriske elementene stemmer, og at brua tilfredsstiller kravene til tålegrense for belastning.
– Under prøvemonteringen kontrollerte vi hovedbærestrukturen, eller hoveddelene til brua. De mindre kritiske elementene, som for eksempel rekkverk kommer til å bli montert direkte i Trondheim, forklarer Mosaker.
– Vi er stolte av samarbeidet med Statens Vegvesen på Hangarbrua i Trondheim, sier Helge Gjøsæter, administrerende direktør ved Leirvik AS.
– Dette prosjektet representerer et betydelig steg i den langsiktige satsingen vår på infrastruktur og dedikasjonen vår til å utvikle bærekraftige og kostnadseffektive løsninger for brukonstruksjoner i aluminium, sier han.
– Statens vegvesen er takknemlige for det gode samarbeidet med Leirvik AS, og jeg ønsker å berømme dere for deres målrettede og gode arbeid med helse, miljø og sikkerhet, sier Ove Nesje, prosjektdirektør i Statens vegvesen. Det er virkelig flott at Leirvik AS totalt i alle prosjekt har gjennomført millioner av arbeidstimer siden sist fraværsskade som var i januar 2019. I Hangarbru-prosjektet har det ikke vært noen uønska hendelser. Dere er et forbilde for bransjen. Slik skal det være!
Utbyggingsdirektør i Statens vegvesen, Kjell Inge Davik stemmer i og roser Leirvik AS for jobben de har utført så langt:
Gratulerer med vel gjennomført prøvemontering! Dere har utført en fantastisk jobb og levert en nydelig aluminiumsbru. Det er flott å se så mye engasjement og så godt samarbeid mellom alle partene i dette prosjektet. Jeg gleder meg til fortsettelsen!
– Aluminium er et vedlikeholdsfritt materiale som ikke ruster og trenger derfor ikke å males, men brua ser litt flekkete ut, skal bruen se slik ut?
– Nei, vi skal overflatebehandle deler av bruen mens den fremdeles befinner seg på Stord. Siden Hangarbrua blir et viktig blikkfang i bybildet, har prosjektet bestemt at synlige deler skal sandblåses slik at den får et matt og fint overflateuttrykk. Dette vil vi utføre i januar og februar, sier Mosaker.
I mars 2025 sender Leirvik AS de fire brudelene med båt til Trondheim. Der vil delene bli transportert videre med lastebil til anleggsområdet på Leangen, hvor delene skal monteres sammen før hele den ferdige bruen heises på plass ved hjelp av en beltekran i juni 2025.
Cato Dørum, leder for forsknings – og utviklingsprogrammet FjordX i Statens vegvesen forteller at Hangarbruprosjektet er et viktig pilotprosjekt for Statens vegvesen. FjordX jobber med å utvikle kostnadseffektive og miljøvennlige konstruksjoner. Erfaringene fra Hangarbruprosjektet vil gi verdifull innsikt i bruken av resirkulert aluminium i fremtidige byggeprosjekter, både i Norge og internasjonalt.
– Vi jobber med å finne mer bærekraftige materialvalg i våre bruprosjekter. Aluminium har mange egenskaper som gjør det attraktivt, også med tanke på klimagassregnskapet, sier han.
Aluminium er for Hangarbrua det «grønneste» materialvalget, siden norsk, kortreist, gjenvunnet aluminium som kan gjenbrukes, betyr reduksjon av klimagassutslipp i hele livssyklusløpet til konstruksjonen fra produksjon/bygging og til drifts- og vedlikeholdsfasen.
Hangarbrua er designet for å være vedlikeholdsfri i opptil 100 år, takket være bruken av aluminium som ikke ruster. Den lette konstruksjonen gjør det mulig å installere brua med en enkelt kran, noe som reduserer installasjonstiden og minimerer forstyrrelser for togtrafikken ved Leangen stasjon.
– Vi kommer til å bruke erfaringene fra Hangarbruprosjektet videre når vi skal planlegge fremtidige, lengre bruer som skal bære trafikk. Hittil har vi manglet nok kunnskap om egenskapene til aluminium, og om det egner seg til bruk i store brukonstruksjoner, forklarer Dørum.
– Hangarbrua er et banebrytende prosjekt, som ikke bare vil forbedre infrastrukturen i Trondheim, men også sette en ny standard for bærekraftige brukonstruksjoner, sier han.
Torstein Ryeng, prosjektleder for Vegvesenets Miljøpakkeprosjekter i Trondheim opplever stor interesse fra andre aktører både i Norge og internasjonalt som ønsker å vite mer om Hangarbrua.
– Det er spennende at Hangarbrua vekker såpass stor interesse, også utenfor Norge. Det er inspirerende å få bidra til å øke kunnskapen om bruk av aluminium med den relativt korte brua, sier han.
Leirvik AS har også prosjektert brua sammen med COWI. Leirvik AS samarbeider dessuten med Hydro og Aker Solutions om det resirkulerte brudekket. Statens vegvesen samarbeider tett med SINTEF og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), hvor Vegvesenet er partner i «SFI Physmet», som er et senter for forskningsdrevet innovasjon ved NTNU. Winsnes Maskin og Transport utfører grunnarbeidene for Hangarbrua.
Det er ventet lokalt 30–40 centimeter snø og sterk vind på deler av Østlandet i dag. Fra mandag morgen vil det bli kjørt tog på alle toglinjene, men noen tog blir dessverre innstilt på grunn av de store snømengdene som er ventet kombinert med sterk vind mandag formiddag, melder Bane NOR.
17. januar i fjor førte store mengder snø og vind til at kollektivtransporten i Oslo- området fikk store utfordringer. Utover dagen kom trafikken i gang igjen på alle Bane NOR sine togstrekninger, men med store forsinkelser og innstillinger. Fordi det var mange tog i trafikk, vind og snøfokk som satte sporvekslere og signalanlegget ut av drift på tross av sporvekselvarme, og mye snø foran parkeringsplasser for tog, så ble mange tog stående fast og i veien for hverandre da trafikken startet opp igjen, skriver Bane NOR.
– Vi vil forsøke å unngå at dette skjer igjen, og ha færre tog i trafikk når vi nå ser at det er varslet store mengder snø, snøfokk og sterk vind fra midt på dagen i morgen. I stedet for å stanse all trafikk, så kommer vi heller til å tynne den ut slik at det går tog. Det er viktig for oss at passasjerene kan komme seg dit de skal med toget også når det snør svært mye, som det er meldt fra i morgen formiddag. Når vi kjører færre tog slipper vi også flere brøytemaskiner til i sporet, sier Berge.
De reisende finner oppdatert informasjon om sin reise hos sitt togselskap.
Sist vinter var preget av perioder med langt mer snø og kulde enn normalt på særlig Sørlandet og Østlandet, noe som skapte problemer for jernbanen, men også for fly, T-baner og busser. Gjennom sommeren og høsten har vi jobbet med ulike tiltak for å forsterke vinterberedskapen vår for situasjoner med ekstremt snøfall, melder Bane NOR.
Vi har kjøpt inn 12 nye store skinnegående arbeidsmaskiner med kraftig brøyteutstyr ( LT18), som er satt i drift for å rydde vekk snø fra jernbanen i hele landet. De nye maskinene kommer i tillegg til de brøytemaskinene Bane NOR har fra før, som blant annet inkluderer ploger, traktorer og hjullastere med freser. I tillegg har vi kjøpt inn vogner med kraftig snøfres i Stor- Oslo. Alt snøryddingsutstyr er vedlikeholdt og står nå klart til bruk, opplyser Bane NOR.
– Til sammen gir dette en betydelig økt brøytekapasitet som skal sikre at flest mulig av togene på Øst- og Sørlandet kommer og går når de skal også når det snør mer enn normalt. Vi er bedre forberedt enn i fjor på ekstremt vintervær, men når svært mye snø skal fjernes mange steder på en gang kombinert med sterk vind, så kan det dessverre alltid oppstå utfordringer, sier Berge.
Bane NOR melder at bemanningen er styrket og klar på hele Øst- og Sørlandet. Vi har mer mannskap på vakt for å styrke snøberedskapen. Vi har flere førere på jobb, som også vil gi oss bedre kapasitet på snøryddingsmaskinene våre. I forkant av vinteren gjennomførte vi også grundig trening og opplæring av vårt mannskap i bruk av ulike typer vinterutstyr. Vi har også økt kapasiteten på vedlikehold av arbeidsmaskiner til snørydding, skriver Bane NOR.
Videre melder Bane NOR:
Bane NOR har egne snøkoordinatorer som har koordineringsansvaret for snøryddingen og ansvaret for å innhente status på alt som gjennomføres av snørydding på spor, planoverganger og parkeringsområder for togene. I år har vi også en ny digital kartløsning som vil sikre bedre oversikt over hvor det er ryddet snø. I tillegg bistår snøkoordinator togleder med prioriteringer i vanskelige situasjoner. Andre faggrupper vil også få konkrete oppgaver ved større snøfall
Vi er også klare for at togselskapene skal kunne benytte våre tunneler som varmestue for togene om natten hvis det blir behov for å tine dem for snø og is.
Vi har selvfølgelig også tatt høyde for at vi har godt med mannskaper til å rydde bort snø fra plattformer, parkeringsplasser og våre øvrige arealer på stasjonene, så folk kommer seg fram også når det snør ekstra mye, opplyser Bane NOR.
Prosjektet omfatter oppgradering av 115 meter vei med ny storgatestein og bygging av nye fortau på østsiden. Under bakken skal det blant annet etableres og oppgraderes vann-, avløps- og overvannsledninger, samt nye traseer for bossug- og fjernvarmesystemer.
Arbeidet startet i november og forventes ferdigstilt i uke 28 neste år. Prosjektet, som utføres som en generalentreprise, er et samarbeid mellom utbyggerne J.Berstad Eiendom / OBOS og Graveklubben, der de to førstnevnte har rollen som byggherre.
– For HGT bidrar prosjektet til å styrke vår posisjon i bergensmarkedet, samtidig som det gir verdifull erfaring og videreutvikling av kompetanse. Denne typen infrastrukturprosjekter er del av kjernevirksomheten vår, sier prosjektleder Christoph Hollenstein.
Til dels dårlig grunnforhold, høy grunnvannstand og eksisterende infrastruktur som må ivaretas gjør arbeidene krevende. Prosjektet krever løsninger som blant annet sørger for provisoriske vannsystemer og sikring av brannvannforsyning.
Fjernvarme- og bossugarbeidet utføres av spesialiserte underentreprenører, mens HGT benytter både egne fagarbeidere og lærlinger i arbeidet.
– Vi takker for tilliten og er glade for å kunne ta en aktiv rolle i utviklingen av sentrumsområdet. Dette prosjektet bidrar til å befeste HGT som en pålitelig entreprenør i regionen, avslutter Hollenstein.
Varselet gjelder først og fremst for Møre og Romsdal og sørlige deler av Trøndelag fra torsdag kveld og utover fredagen. Det er i tillegg meldt om betydelig snøskredfare i området som også vil kunne ramme vei.
– Kombinasjonen av mye nedbør i form av snø, polart lavtrykk og mye vind kan gi dårlig sikt på vegen. Vi advarer om at kjøreforholdene kan bli vanskelig og vi ber alle som skal ut på vegen om å ta hensyn, være oppmerksomme og sjekke vær- og føreforhold, oppfordrer leder for Vegtrafikksentralen i midt Kurt Jomar Breistrand.
Det er i tillegg sendt ut flere farevarseler for deler av Vestland med en del snømengder, vind og snøskredfare som kan gi utfordrende kjøreforhold. Her kan også veier bli stengt på kort varsel. Se varsel fra NVE her: Varsler om naturfarer i Norge | Varsom.no.
Sjekk veimeldinger på www.175.no eller i appen Vegvesen Trafikk.
Det er fortsatt omtrent 2300 foretak som ikke har søkt om fellesskapsløyve. Disse risikerer nå et stort gebyr dersom de blir stoppet i kontroll.
– Hvis foretak som driver løyvepliktig transport på norske veier ikke har gyldig løyve, vil de få et gebyr på 60 000 kroner om de blir stoppet i kontroll. Dersom foretaket har gyldige løyver, men ikke har det med under transporten, vil de få et gebyr på 6000 kroner. Transporten vil også få bruksforbud inntil løyve er på plass, sier May-Britt Berge Solheim i Statens vegvesen.
Endringen fra nasjonalt løyve til fellesskapsløyve har vært kjent for transportbransjen i 10 år. De siste årene har Statens vegvesen sendt flere pressemeldinger og brev til alle foretakene det gjelder om overgangen.
– Alle foretak som har nasjonale gods- og turvognløyver har fått utfyllende informasjon om utløpsdato for løyve, og hva de må gjøre om foretaket fortsatt ønsker å drive med løyvepliktig transport etter nyttår. Dette bør ikke komme som en overraskelse, men vi er forundret over at så mange ikke har søkt innen fristen, avslutter Berge Solheim.
Du finner mer informasjon om søknad og fellesskapsløyve på Søk om transportløyve | Statens vegvesen
Selskapet er i sluttfasen av arbeidet med konkurransen som skal munne ut med valg av entreprenør for jobben med å bygge veien videre vestover fra Mandalskrysset. Det skal bygges 8,8 km firefelts motorvei og ca. tre km tilførselsvei fra Blørstadkrysset til eksisterende E39 i Tredal. Prosjektet består av to større bruer (Mandalselva bru og Djupedalen bru) i tillegg til to tunneler (Skreheia- og Vråheia) og kryss ved Blørstad.
Strekningen har hatt en vedtatt reguleringsplan siden juni 2022. Prosjektet starter opp i løpet av inneværende år, og ventes ferdig i 2028.
– I løpet av tilbudsprosessen har tilbyderne ønsket mer tid til selve gjennomføringen av anleggsarbeidene. Det har vi gitt dem, og det er snakk om seks måneder. Slike forhold er det entreprenørene som er best til å vurdere, og vi ønsker ikke at tid skal gå på bekostning av kvalitet og sikkerhet for de som skal bygge, forklarer direktør for samfunn og utvikling i Nye Veier, Finn Aasmund Hobbesland.
Harald Kristoffer Hanssen har med seg lang erfaring, spisskompetanse og mer enn 35 års erfaring fra selskaper som COWI, Sweco, Rambøll og AF-gruppen. Hanssen har solid erfaring som prosjektleder i store infrastrukturprosjekter og er allerede involvert i noen av de største prosjektene og utviklingsaktivitetene i Norconsult. Hans evner som lyttende og planmessig leder, kombinert med hans gode mentoregenskaper, er et verdifullt tilskudd for bedriften.
– Jeg er svært glad for denne muligheten, og etter kort tid i selskapet ser jeg at Norconsult både er jordnære og innovative. Det gir stor energi å jobbe her, sier Harald Kristoffer Hanssen. Svein Gunnar Ornæs, utdannet sivilingeniør fra NTH, tar med seg over 25 års erfaring fra entreprenørbransjen i hovedsak fra Veidekke, der han både har vært prosjektleder og prosjektdirektør gjennom mange år. Han har spesialisert seg på prosjektutvikling og kostnadsoptimalisering, anleggsgjennomføring, entreprisestrategi, og bidrar allerede med sin ekspertise i flere av Norconsults største prosjekter. Ornæs har gjennom lang erfaring og en bred prosjektportefølje tilegnet seg tung kompetanse innen sitt fagfelt.
– Jeg er takknemlig for tilliten som er vist meg, og jeg setter stor pris på å være en del av Norconsultfellesskapet. Å få mulighet til å jobbe med spennende prosjekter, i en tidligfase, sammen med dyktige kollegaer er noe jeg, med min bakgrunn fra entreprenørsiden, ser frem til. Å utnytte hverandres kompetanse og erfaring er tverrfaglig interessant, utviklende, bra for våre kunder og ikke minst gøy i jobben, sier Svein Gunnar Ornæs.
– Norconsult har en svært sterk posisjon innen samferdsel og infrastruktur og fremtidsutsiktene er gode. Både Harald og Svein vil spille sentrale roller i et allerede svært sterkt samferdselsmiljø, og bidrar til videre utvikling. De har allerede gjort seg bemerket innen våre mest komplekse oppdrag, og vi er glade for å ha fått begge to ombord i samferdselsdivisjonen, sier Kristian Aunaas, direktør for Samferdsel i Norconsult.
Avtalen er inngått med Vestland fylkeskommune ved Bybanen Utbygging (BU). Bybaneprosjektet er en del av Miljøløftet, som er en fellesbetegnelse på byvekstavtalen og bypakken i Bergen.
– Vi gleder oss til å jobbe sammen med Bybanen Utbygging på et prosjekt som skaper nytte for beboerne i Bergen. Alt som er bygget, kan vi rive og vi gjør det på en sikker og miljøvennlig måte med høy grad av gjenvinning, sier Anders Gjerken, direktør i AF Decom.
Arbeider som inngår i avtalen er riving og sanering av boligeiendommer som BU har ervervet eller erverver i fremtiden. Vestland fylkeskommune kan også benytte denne rammeavtalen for eventuelle øvrige behov Bybanen Utbygging har knyttet til sanering av bygg. Rammeavtalen har en varighet på 4 år, med opsjon på forlengelse i ytterligere 2+2 år, slik at total avtalevarighet kan bli maksimalt 8 år.
SE BLADARKIV