Statens vegvesen og fylkeskommunen er forberedt og overvåker situasjonen på de aktuelle stedene.

– Det er særlig utsatte veier som Atlanterhavsveien og bruer i Kristiansund, som vil være utsatt for vind og dermed også for stenging, sier Bjørn Ove Rotlid i Statens vegvesen.

– Det er også fergestrekninger som er innstilt i området, og flere som kan bli det i Romsdal og på Nord- Møre.

Indre strøk og byområder er også utsatt for sterk vind

Det er i perioden 13–21 det vil blåse som verst, og det vil være krevende forhold på veiene i hele Møre og Romsdal,  Trøndelag og opp mot kysten av Nordland.

Byer innover i landet, som Trondheim, blir også sterkt berørt av vinden.

– Jeg oppfordrer alle som skal ferdes i disse deler av landet til å følge med på 175.no eller appen vegvesen Trafikk, før de skal ut og kjøre i ettermiddag og kveld, sier Bjørn Ove Rotlid.

Dette inneber at det ikkje skal gjennomførast ei ekstern kvalitetssikring (KS1) eller realitetshandsaming av konseptvalet for fjordkryssinga no.

Bakgrunnen for avgjerda er at prosjektet E39 Ådland–Svegatjørn (Hordfast) ikkje er prioritert i Nasjonal transportplan 2025–2036 (Meld. St. 14), og difor ikkje er planlagt bygt i denne perioden. Bygginga av Hordfast ligg som ein viktig føresetnad for KVU E39 kryssing av Bømlafjorden. Med ein forventa trafikkauke på strekninga, mellom anna som følgje av Hordfast, vil Bømlafjordtunnelen trenge betre rømmingsvegar og eit ekstra tunnelløp.

Reguleringsplanen for E39 Hordfast vil bli gjort ferdig, slik at den kan brukast som grunnlag for vurderingar ved eventuelle endringar i Statens vegvesen sin planportefølje.

KVU E39 kryssing av Bømlafjorden vart bestilt av Samferdselsdepartementet i brev til Statens vegvesen 5. juli 2021. Statens vegvesen sende over den ferdige KVU-rapporten til Samferdselsdepartementet 11. mars 2024. I rapporten tilrådde Statens vegvesen konsept K3, som gjer det mogeleg å utvikla dagens E39 til firefelts veg og m.a. inneber bygging av ein ny tunnel parallelt med dagens Bømlafjordtunnel. Konseptet er fleksibelt, og kan byggjast ut i etappar etter kvart som behovet gjer seg gjeldande. KVU-rapporten var òg på høyring i perioden 25. mars–28. juni 2024, og fleirtalet av innspela støttar tilrådinga.

Arbeidene før nyttår måtte utsettes på grunn av de ugunstige værforholdene.

Slitasje fører til glatt veibane

Det har siden midten av oktober vært skiltet for glatt veibane for den midlertidige bruen på grunn av slitasje på plateelementene som fører til dårlig friksjon og glatt veibane:

Slik blir trafikkavviklingen

Arbeidene er planlagt å pågå i uke 4 og 5 med manuell dirigering og ledebil mandag til torsdag mellom klokken 09:00 og 17:00 og fredag mellom klokken 09:00 og 13:00. Da iverksettes også at den varslede fartsnedsettelsen til 50 km/t over bruen mens arbeidene pågår og frem til dekkeelementene er skiftet ut.

Nordgående kjørefelt vil bli prioritert først, da friksjonen er dårligst i dette feltet.

Statens vegvesen ber om at skilting, dirigering og ledebil blir fulgt og respektert. Sikkerheten til trafikantene og de som arbeider på bruen er det aller viktigste.

Om bruen

Interimsbrua åpnet mars i 2022, og var den gangen den lengste midlertidige bruen som hadde blitt bygd i Norge. Bruen har et totalt spenn på 140 meter, hvorav 99 meter fritt spenn.

Bruen som er av typen Mabey Delta, hvor elementene ble bygd i England, er dimensjonert for 10 tonns akseltrykk og totalvekt på 60 tonn. Når den nye E6-traseen er ferdigstilt vil den midlertidige brua bli demontert og inngå som en av Statens vegvesens beredskapsbruer.

Grunnarbeidene for ny skole på Sørengautstikkeren i Bjørvika er startet. I vår skal det utføres fundamentering. Det innebærer arbeid i grunnen tett inntil Operatunnelens to løp fra øst til vest under Oslo.

– Nå er det spuntarbeid for den nye skolen. Det fortsetter til mars. Så blir det peling fra mai til november. Byggearbeidene fortsetter fram til skolestart høsten 2028, sier prosjektleder Tore Dahl i Oslobygg KF som er byggherre for den nye skolen med flerbrukshall.

Mye instrumentering

Cautus Geo overvåker automatisk og kontinuerlig grunnforholdene. Det vil fortsette i fem år. Instrumenteringen er omfattende. I tillegg til deformasjonsovervåkning inne i begge tunnelløpene, overvåkes også grunnen utenfor med poretrykksmålere og borehullekstensometer.

– Instrumenteringen sikrer automatisk og kontinuerlig måling og sender data i sanntid til Cautus Web. Der er det etablert alarm med sms og e-postvarsling dersom det oppstår endringer i grunnforholdene utenfor den mye trafikkerte Operatunellen. Det samme skjer om det registreres endringer inne i tunnelløpene, sier daglig leder Atle Gerhardsen i Cautus Geo.

Cautus Geo har også tidligere sikret Operatunnelen, blant annet da museumsutstikkeren ble anlagt i 2019.

Kontroll under bygging

– Formålet er å overvåke og ha kontroll på eventuelle bevegelser på tunnelen i forbindelse med byggearbeidene. Inne i tunnelløpene har vi etablert to automatiske setningsprofiler, et i østgående og et i vestgående løp. Hver av profilene som er montert på veggene, er 216 meter lange, sier driftsleder Sigmund Brekke Langelid i Cautus Geo.

– Det handler om trygghet. Vi kommer til å arbeide helt inntil tunellen. Avstanden er nede i 3–5 meter. Det betyr at arbeidet må stanses om det skjer endringer i grunnforholdene og poretrykket som påvirker tunnelen. Da må vi finne ut av hva vi kan gjøre slik at setninger unngås, sier Dahl.

Skole og ny møteplass

Bjørvika skole og flerbrukshall på til sammen 15 000 kvadratmeter blir en ny møteplass. Den vil knytte Sørengaområdet sammen med Gamlebyen og Grønland. Det bygges tett, men inviterende.

– Skolen skal skape økt lokal tilhørighet og bli en god plass for alle. Den får flerbrukshall og skal også bli en boltreplass for alle som driver med ikke-organiserte aktiviteter. Taket blir en åpen plass på linje med Operataket og Økern portal.

– Det er Statens vegvesen som har satt krav til overvåking. Om grenseverdier brytes, går det alarm til Statens vegvesen, entreprenøren og oss som byggherre, sier Dahl.

Nordnes Narvik AS er en nøkkelbedrift i jernbanenæringen i Nord-Norge, med sterkt fokus på å levere infrastrukturløsninger av høy kvalitet. Selskapets hovedkontor ligger i Narvik.

– Oppkjøpet av Nordnes Narvik vil gi Nordic Infrastructure Group et verdifullt og komplementært geografisk fotavtrykk I Nord-Norge, sier Gjermund Sogn, administrerende direktør i Nordic Infrastructure Group.

Nordnes Narvik er verdsatt til 17,8 millioner kroner i transaksjonen, som forventes å bli sluttført i løpet av januar 2025.

ININ Group AS er notert på Euronext Growh Oslo.

Mildværet og nedbøren som er ventet onsdag 15. januar gjør at det er sendt ut flere varsler om flom og skred for store deler av landet.  For Trøndelag og Nordland er det sendt ut varsel om jord-, sørpe- og flomskredfare på gult og oransje nivå. Det er også sendt ut varsel om stor og betydelig snøskredfare (rødt og oransje nivå) for snøskred. Stor snøsmelting i kombinasjon med regn gir også økt sannsynligheten for oversvømmelser og det er sendt ut varsel om flom på gult nivå.

Skred kan følge kjente skredbaner, men også løsne andre steder.

Jord-, sørpe- og flomskredvarsel på oransje og gult nivå

I dag og i morgen er det gult farenivå for jord-, sørpe- og flomskred i Vestland fylke og Sunnmøre. I Trøndelag og Nordland øker farenivået fra gult til oransje på grunn av mildværet på onsdag. Lofoten og Sør-Troms har gult farenivå begge dager.

– Det ventes flere og alvorlige skredhendelser onsdag der vi har ute vårt oransje varsel. Skredhendelser kan påvirke veier og infrastruktur. Mye regn og snøsmelting kan også føre til overvannsproblemer, flom og isganger i elver og bekker, spesielt langs kysten og i lavereliggende områder, sier vaktleder for flom- og jordskredvarslingen i NVE, Heidi Anette Grønsten.

Se det oransje varselet her Flom- og jordskredvarsel | Varsom.no

Oransje farenivå tilsier en alvorlig situasjon

Oransje farenivå er det nest høyeste varslingsnivået for jord-, sørpe- og flomskred. Dette kan føre til alvorlige skredhendelser med store skader på mennesker, bygninger og infrastruktur som veier, broer og toglinjer

– Sørpeskred kan løses ut i relativt slake hellinger der vann samles opp. Områder med løs snø rett på tett bakke er mest utsatt. Høye temperaturer fører også til stor snøsmelting, som gir økt fare for jord- sørpe- og flomskred langs bekker og i skråninger der snøen smelter, sier Guro Skogen Grøndalen, jordskredvakt i NVE.

Stor og betydelig snøskredfare (faregrad 3 og 4) i store deler av landet

Ny runde med fortsatt mildt vær og betydelig mengder nedbør fører til stor og betydelig snøskredfare på Vestlandet, og i Nordland og Troms. Flere dager med mildvær og regn har imidlertid ført til at mye har rast fra seg allerede, men det vil fremdeles være fare for at snøskred kan løsne av seg selv. Særlig der smeltevannet renner ned til svake lag dypere ned i snødekket.

– Når snødekket også i høyden blir vått og smeltevannet trekker nedover i snøen kan det løsne store, våte snøskred også høyere til fjells, forklarer Gustav Pless, vaktleder i snøskredvarslingen i NVE.

Det er vanskelig å forutse når smeltevann trenger ned til svake lag i snødekket, og når de store våte skredene vil løsne, men skred som løsner kan stedvis bli svært store og ende om som sørpe- og jordskred i lavlandet.

– Unngå opphold i og under bratt terreng hvor det kan løsne snøskred av seg selv, sier Gustav Pless, vaktleder for snøskredvarslingen i NVE.

Se detaljert lokal oversikt og hold deg oppdatert på snøskredfaren her Varsling | Varsom.no. Varslene oppdateres daglig.

Fortsatt flomvarsel på gult nivå fra Vestland til Troms

Mildvær og regn har gitt økt vannføring i mange mindre elver og bekker og dette har ført til flere lokale oversvømmelser. Tirsdag vil situasjonen bedre seg i hele varslingsområdet, men fra onsdag ventes nytt regnvær og snøsmelting å gi økte vannføringer nord for Trondhjemsfjorden og helt opp til Troms. Økt vannføring og eventuelle isganger og ispropper kan føre til nye lokale oversvømmelser.

– Det er fare for overvann i tettbygde områder og langs veier og annen infrastruktur. Lokale oversvømmelser kan forekomme som følge av økt vannføring i bekker og mindre elver. Isgang og ispropper kan også føre til lokale oversvømmelser, sier flomvakt i NVE, Seija Stenius.

Se flomvarselet og hold deg oppdatert på utviklingen her Flom- og jordskredvarsel | Varsom.no

NVE samarbeider tett med Meteorologisk institutt om farevarsler, og har dialog med statsforvaltere i områdene det er sendt ut varsel for.

Om lag 300 tilhørere fulgte hele deler av arrangementet som foregikk på Teams.

– Det blir mye å gjøre for Statens vegvesen, entreprenører og rådgivere også i 2025, oppsummerte utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik.

Utbyggingsdivisjonen i Vegvesenet skal omsette for 22 milliarder kroner i 2025, mot 17,3 milliarder året før.

NTP

Davik repeterte også hva som ligger inne i NTP i perioden 2025–2030 og 2031–2036. Avdelingsdirektør i Kontrakt og marked, John Atle Haugland, snakket om hva som styrer markedsstrategien til Vegvesenet. Sammen la de også vekt på arbeidet Vegvesenet gjør for å forebygge sosial dumping i prosjektene til Vegvesenet.

Tre milliardkontrakter

Prosjektdirektørene Ingunn Foss, Ove Nesje, Kjartan Hove og Stein Johnny Johansen presenterte i alt 28 kontrakter som skal ut i markedet. Tre av dem er større enn en milliard kroner: Rogfast-elektro, Felles Prosjektet Arna Stanghelle (rådgivning) og Oppgraderingen av Lærdalstunnelen.

Det er 11 konkurranser i Vest, ti i Nord, fem i Sørøst og to i Midt.

Fire av kontraktene er totalentrepriser. Resten er enhetspriskontrakter.

Klima og miljø

Haugland la vekt på at klima og miljø vil veie tyngre i året som kommer.

– Vi vil stille Klima og miljøkrav i alle kontrakter. I noen vil klima og miljø  vektes opp mot 30 prosent, sa Haugland.

Her er lista over prosjektene:

Skaug har jobbet i Widerøe siden 2004, og har hatt ulike lederroller i selskapet. De siste seks årene har han hatt rollen som kommersiell direktør. Han har også blant annet vært administrerende direktør i Widerøe Ground Handling, assisterende driftsdirektør og rutesjef. Christian Skaug tiltrer stillingen som konserndirektør i Sporveien T-banen i løpet av våren, og senest 1. juli.

– En periode med stor utvikling på T-banen

– Jeg er svært glad for at Christian har takket ja til å lede den store T-banesatsingen vår. Hans lange og brede ledererfaring fra transportbransjen passer svært godt med de ambisjonene byen og vi har for T-banen, sier konsernsjef Birte Sjule.

Sporveien er inne i en periode med stor utvikling på T-banen. I 2030 vil byen, og de som reiser med oss, få et enda bedre T-banetilbud, og en ny bydel vil innlemmes i T-banekartet.

– Før det skal vi ha en periode med stenginger og endret driftsmønster. Dette vil kreve mye både av de reisende og oss. Med Christian om bord har vi fått en dyktig og kompetent leder som vil lose oss trygt inn til neste stoppested, sier Sjule.

– Vi har et ansvar for trafikksikkerhet og likebehandling av entreprenører på våre anlegg. Etter en grundig vurdering av kjennelsen fra Nord-Troms og Senja tingrett, må vi anke denne saken til Hålogaland lagmannsrett, sier utbyggingsdirektør i nord, Stein Johnny Johansen.

Vegvesenet mener søksmålet fra A. Pedersen og Sønn Lastebiltransport AS skulle vært avvist av tingretten fordi søksmål forutsetter såkalt rettslig interesse. Vegvesenets rett til å kreve utskifting av underentreprenører, ligger i kontrakten Vegvesenet har inngått med Hålogalandsvegen AS. For å stoppe kravet om utskifting, er det derfor bare Hålogalandsvegen AS som kan og har juridisk adgang (rettslig interesse) til å saksøke Vegvesenet.

– Underentreprenører som skiftes ut kan kanskje reise sak for å kreve erstatning, men vi mener at de ikke har adgang til å reise søksmål for å stoppe selve utskiftingen, forklarer Johansen.

Nord-Troms og Senja tingrett konstaterte i sin kjennelse, at det er stadfestet et ikke ubetydelig antall alvorlige brudd på bestemmelsene for kjøre- og hviletider hos A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS. Men tingretten er usikker på om bruddene er tilstrekkelige og godt nok dokumentert til å kreve at selskapet skal skiftes ut, og at dette spørsmålet må prøves i en ordinær rettsak.

– Vi mener også at vi har rettmessig grunn til å skifte ut selskapet etter omfattende brudd på kjøre- og hviletid, samt selskapets manglende dokumentasjon og kontroll på egen virksomhet og kjøring, så vi anker også dette punktet i kjennelsen, sier Johansen.

Statens vegvesen har også et ansvar for å påse at selskap som konkurrerer om oppdrag i etatens utbygginger likebehandles og gis like konkurransevilkår. Selskap som over tid bryter reglene for kjøre- og hviletid, kan utføre oppdrag med færre sjåfører og til lavere kostnader enn det selskap som følger reglene kan.

–  Slik virksomhet er ikke bare ulovlig og trafikkfarlig, den er også konkurransevridende og undergraver seriøse aktørers mulighet til å vinne oppdrag, avslutter Johansen.

I planleggingen av ny E18 Kragerø–Bamble er det lagt vekt på løsninger og tiltak som kan forebygge, redusere, avbøte eller kompensere for negative miljø- og klimafordringer. Ved å bevare den eksisterende infrastrukturen, vil for eksempel viktige natur- og friluftsområder bli beskyttet. Blant annet vil landskapsverdier i Vestre Slettefjell, Sannidal, Store Grøtvann, Stegheia og Gongelva forbli urørt av den nye E18.

Gjenbruker store deler av dagens E18 mellom Kragerø og Bamble

Nye Veier har over flere år vurdert muligheter for gjenbruk av eksisterende veier. Gjenbruk kan bety å bygge nye kjørefelt i tilknytning til den gamle veien. Gjenbruk kan også innebære å ta i bruk broer, tunneler eller asfalt fra den gamle veien. Dette forutsetter at det tilfredsstiller krav til kvalitet og funksjonsevne som er beskrevet i gjeldende håndbøker.

– Gjenbruk har blitt et mer og mer aktuelt tiltak for å lykkes med å bedre bærekraften i samferdselsprosjekter. I alle våre planprosjekter jobber vi aktivt med å finne måter å ta mer hensyn til miljø, natur og klima. Ulike former for gjenbruk er å bygge for framtiden. Vi bygger moderne og trafikksikre firefelts veier og kan i større grad redusere miljøpåvirkningen. Her er det så å si ingen vei tilbake, sier plandirektør, Asbjørn Heieraas i Nye Veier.

Mer gjenbruk reduserer klimagassutslippene med mellom 30 og 50 prosent

Gjennom Bamble kommune legges det opp til 100 prosent gjenbruk av den eksisterende E18. Tilsvarende andel gjennom Kragerø kommune er cirka 30 prosent. For å kunne gjøre dette, senkes fartsgrensen fra 110 km/t til 100 km/t.

– Valget om å gjenbruke den nåværende veikorridoren er fornuftig samfunnsøkonomi. Noen vil kanskje mene at fartsgrense 100 km/t ikke blir en moderne vei. Det er ikke vi enige i, for det er fortsatt en firefelts vei med midtdeler og samme bredde på selve kjørefeltene som om vi hadde planlagt for 110 km/t. Det å utnytte eksisterende konstruksjoner som fortsatt oppfyller standardene, er en fornuftig tilnærming i et bærekraftperspektiv, sier Stian Blindheim, prosjektleder plan i Nye Veier.

Ved å gjenbruke den eksisterende E18 gjennom Bakkevannet i Bamble kommune unngår man å ødelegge nye naturverdier sør for området. Denne tilnærmingen har resultert i ca. 50 prosent reduksjon av klimagassutslippene på denne strekningen. Nye Veier anbefaler å integrere den eksisterende brua over Tyvannselva i den fremtidige E18. Gjennom denne typen tiltak minimeres ny arealbruk. I de delene i planen hvor dagens vei gjenbrukes reduseres klimagassutslippet med mellom 30 til 50 prosent.