Pilotprosjektene skal gjennomføres av Statens vegvesen og Bane NOR. Til sammen blir det satt av 22,138 millioner kroner i støtte for 2025 og 11,5 millioner kroner i støtte for 2026.

Dette er det fjerde året regjeringen gir tilskudd til pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser. Til sammen er det gitt tilskudd på 218 millioner kroner siden 2022.

Disse prosjektene får penger i 2025:

• Digitalisering – byggherres mulighet til å styre og redusere totale klimagassutslipp i større byggeprosjekter (6 millioner kroner)

Bane NOR vil lage et digitalt system som samler inn data fra aktørene i anleggsprosjekter og sammenstiller disse på overordnet prosjekt- og systemnivå. Sammenstilling av sanntidsdata fra alle utslippsenheter i anlegget, med kart- og modelldata gir byggherre en mulighet til å overvåke energiforbruk og klimagassutslipp i prosjektet.

• Testing av utslippsfrie anleggsmaskiner i egenproduksjon (2,25 millioner kroner)

Bane NOR ønsker å pilotere bruk av elektriske maskiner i drift og vedlikehold for å vurdere hvordan disse kan integreres i anleggsarbeid utført i egenregi.

• Pilotprosjekt om massetransport av bunnrenskmasser (5 millioner kroner)

Bane NOR vil lokalt behandle og gjenbruke såkalt bunnrenskmasse, som produseres ved anleggsarbeid, spesielt knyttet til tuneller. Lokal behandling og gjenbruk vil sikre redusert behov for omfattende massetransport.

• Testing av ulike typer elektrisk drevne anleggskjøretøy (8,75 millioner kroner)

Statens vegvesen vil under bygging av ny E18/E39 Gartnerløkka – Kolsdalen at entreprenørene får anledning til å teste ut ulike typer elektrisk drevne anleggskjøretøy. Det er et mål at prosjektet skal bidra til økt etterspørsel etter nullutslippsmaskiner, til innovasjon og til teknologisk utvikling.

• Testing av helelektrisk stålkjernepæling og stagboring (625 000 kroner)

Statens vegvesen vil teste helelektrisk stålkjernepæling og stagboring under bygging av ny E18 Vestkorridoren Strand–Ramstadsletta. Prosjektet går ut på å få demonstrert bruk av borerigg med elektrisk drift, samtidig som det vil foregå dieseldreven stagboring parallelt på en borerigg like ved siden av.

• Langtransport av masser med elektriske lastebiler (1 million kroner)

Statens vegvesen ønsker å teste langtransport av masser under bygging av ny E18 Vestkorridoren Strand–Ramstadsletta. Målet er å demonstrere at langtransport av masser med elektriske lastebiler er mulig, og at dette kan være et attraktivt alternativ. Prosjektet vil teste lading på anleggsområdet før og etter lasting av nye masser, og opparbeide kunnskap om hvordan hviletiden kan utnyttes til ladetid.

• Bruk av minst 70 prosent utslippsfrie gravemaskintimer (10 millioner kroner)

Statens vegvesen vil under bygging av ny riksvei 22 Hafslund–Dondern benytte minimum 70 prosent utslippsfrie gravemaskintimer for maskiner med egenvekt over åtte tonn. Alle maskiner under åtte tonn skal være utslippsfrie, og alle personellkjøretøy og varebiler skal være utslippsfrie.

– Vi har jobbet langsiktig for å redusere klimagassutslippene i våre asfaltkontrakter. Strategien vi følger går ut på at redusert utslipp av CO2 skal ha betydning. Hvis én entreprenør slipper ut mindre CO2 enn konkurrentene, kan han få kontrakten selv om han har en høyere pris, forklarer Thor Asbjørn Lunaas, teamleder for asfalt i divisjon for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

Inntil i fjor var målet å redusere klimagassutslippene fra asfalt med 50 prosent innen 2030. Nå er det oppjustert til 70 prosent.

– I 2022 så vi at utviklingen gikk raskere enn vi turte å håpe. Entreprenørene responderte veldig godt, og derfor skjerpet vi like godt målet, sier Lunaas.

– Entreprenørene satser på forskning, utvikling og kunnskap innen klimaområdet, og de investerer i menneskelig kapital, klimavennlig utstyr og materialer, legger han til.

Det er også svært viktig for klima og miljø at man klarer å forlenge levetiden på asfaltdekket, at det går lengre tid mellom hver gang det må asfalteres.

– Vi må gjøre hva vi kan for å øke levetiden, det gir oss en mulighet til å bidra ytterligere til det grønne skiftet, understreker Thor Asbjørn Lunaas.

Kontrakter 2025

Det skal legges asfalt for 1,4 milliarder kroner på riksveiene i år, omtrent det samme som i fjor. Tonnasjen vil også ligge omtrent på fjorårets nivå med om lag 600 000 tonn, gitt at det ikke blir store prisøkninger. Område Øst får den største tonnasjen med nærmere 200 000 tonn, Område Nord og Midt får begge godt over 100 tonn.

– Vekting av klimagassutslipp fordrer jo at det er god konkurranse i markedet. Lengst nord i landet er konkurransen for dårlig, der har vi satt maks utslippskrav, altså at man må holde seg under et visst nivå, sier Lunaas.

Kvaliteten er jevnt over god over hele landet, man snakker ikke om stort etterslep i dekkevedlikeholdet, mer om forstrekning på strekninger som sliter med dårlige grunnforhold og manglende drenering.

– 91 prosent av veidekkene på riksveinettet tilfredsstiller krav til spor og jevnhet, og det er innenfor, mener Thor Asbjørn Lunaas.

Nedslitt veinett

I august 2023 herjet ekstremværet «Hans» og skapte jordskred, flom og oversvømmelser. Det ble store skader på fylkesveinettet, særlig i Viken og Innlandet. Dette sliter de med fremdeles.

– Jeg så under «Hans» at der skadene var størst, var det følgeskader fra terrenget ovenfor veien, med bekkeløp som gikk over sine bredder og kom ned steder de ikke skulle, forteller Johan Nøkleholm.

Han er enhetsleder for veidekke i Innlandet fylkeskommune og sliter med å holde i orden et veinett som lider under sterk mangel på vedlikehold. Han er ikke alene, problemet deler han med alle de andre fylkeskommunene. Veinettet blir bare dårligere.

– Når slike ting skjer, får vi et samfunnsproblem og ikke bare et veiproblem. Vi er ikke helt ferdig med å reparere etter «Hans», vi kommer nok inn i 2026, kanskje også 2027 før vi har utbedret alt, mener han.

Etterslepet øker

– 2025 blir et toppår med asfaltering av 231 kilometer fylkesvei i Innlandet, hvis vi får gjennomført alt. Men det er ikke stort mer enn halvparten av det som skal til for å dekke det reelle behovet, forteller Nøkleholm.

– Etterslepet på vedlikehold har gått langt, og vi ser at grunnforholdene er dårlige, så det er urealistisk å si at det bare koster asfalt. Her er vi inne på forsterkning, og det er det mange veier som trenger. Bare asfalt koster 1000 kroner meteren, men hvis du skal drive med forsterkning og masseutskifting, er du oppe i 5–6000 kroner meteren med en gang. På den måten får vi ikke gjort noe med etterslepet, sier han.

Nøkleholm mener det er et handlingsprogram over mange år som må til, et skikkelig grep. Asfaltbransjen tilpasser seg hele tiden, men hvis de skal øke volumet sterkt, må det skapes en forutsigbarhet gjennom statlige overføringer øremerket fornyelse av fylkesveinettet.

– Da ville vi hatt bedre oversikt over hva vi skulle gjøre i mange år fremover, det ville være et skikkelig grep for virkelig å få til noe, konkluderer Johan Nøkleholm i Innlandet.

Fodnes ferjekai vert stengd frå klokka 21.40 tysdag 22. april til klokka 05.30 onsdag 23. april, og Norled nyttar i denne perioden ferjekaien i Lærdal.

Mannheller ferjekai vert stengd frå klokka 22.40 onsdag 23. april til klokka 06.00 torsdag 24. april. Norled nyttar då ferjekaien på Kaupanger.

Oppdaterte rutetider ser du på www.norled.no.

– Jobben vi skal gjera er å erstatta den gamle hydraulikkoljen med miljøvæske, noko me kjem til å gjera på dei fleste ferjekaiar. Dette har store positive påverknadar på miljøet dersom det skulle oppstå lekkasje, sier byggjeleiar Kim Dagsland i Statens vegvesen.

Forrige uke gjennomførte Skatteetaten sammen med Statens Vegvesen og politiet felles kontroll av transportbransjen. I løpet av to kontrolldøgn ble om lag 400 kjøretøy kontrollert. Både tunge og lette kjøretøy ble stoppet ved trafikkstasjoner og langs veien på Jessheim og i Drammensområdet.

– Transport er en bransje med risiko for arbeidslivskriminalitet, der også skatte- og avgiftskriminalitet gjerne er en del av bildet, slik vi tidligere har erfart i varebilsegmentet. Vi ønsket å utvide vår eksisterende kunnskap med å gjennomføre kontroller gjennom hele døgnet for å se på etterlevelsen, sier skattekrimsjef Erik Nilsen i Skatteetaten.

Skatteetatens Skattepatrulje er mobile kontroll-team over hele landet. Deres oppdrag er å kontrollere, veilede og bygge kunnskap om ulike bransjer med mål om å redusere handlingsrom for useriøse aktører og avdekke brudd på skatte- og avgiftsregelverket.

Hentet inn 1,3 millioner og indikasjoner på unndragelse

Under transportkontrollene kontrollerte Skatteetaten til sammen 140 virksomheter og avdekket flere grove regelverksbrudd, deriblant flere virksomheter som ikke var registrert inn i merverdiavgiftsregisteret. Kontrollen avdekket også en rekke personer i arbeid, som det ikke er sendt inn fullstendige opplysninger på via a-melding. I tillegg påtraff etaten flere i arbeid, som ikke var registrert med et ansettelsesforhold, der flere av disse mottok ulike ytelser fra Nav.

– Det er alvorlig at vi avdekker slike grove og bevisste brudd på regelverket, der enkeltaktører forsøker å unndra seg skatter og avgifter på bekostning av fellesskapet. Vi har flere aktører vi vil følge opp i ettertid – også sammen med Nav. Vi finner både sjåfører og «hjelpemenn» på ytelser som ikke er registrert i noe arbeidsforhold, her kan det være risiko for at de melker systemet i begge ender, sier Nilsen.

Skatteetaten sikret innbetaling av utestående skatte- og avgiftskrav på i overkant av 1,3 millioner. Vi har også kontaktet flere oppdragsgivere, der transportøren har utestående skatt eller avgiftskrav, for å sikre dekning av forfalte krav. Skatteetaten har også anledning til å gjøre løyvegarantier gjeldene og få utbetalt garantibeløpet, i tilfeller der transportøren skylder penger. I etterkant av kontrollene har enkelte fått varsel om dette.

Det ble også gjort kontroller rundt bruken av utenlandsregistrerte kjøretøy og kontroll av «farget diesel» som er avgiftsfri, her ble ikke avdekket regelbrudd.

Flere fikk bruksforbud og gebyr

Statens vegvesen jobber for å bedre trafikksikkerheten for alle trafikanter, og har en nullvisjon for hardt skadde eller drepte i trafikken. Under kontrollene gjennomførte Vegvesenet kontroll av kjøre- og hviletid, beltebruk, overlast, og kabotasje. Dette medførte en rekke reaksjoner for både lette og tunge kjøretøy.

– To kjøretøy fikk 60 000 i gebyr under kontrollen, en for brudd på kabotasjeregelverket og en for manglende godstransportløyve. For å sikre like konkurransevilkår i bransjen, er det viktig for oss at vi avdekker slike forhold, sier Bjørn Uno Rogneby i Statens vegvesen.

Førerkortbeslag, høy fart og anmeldelse

Lokalt politi fra Sør Øst, og Øst politidistrikt bidro med å stanse kjøretøy, som kunne være av interesse for Skatteetaten.

– Det er stor gevinst i at etatene kan samarbeide på denne måten, da skaper vi gode relasjoner. Det å lære av hverandre både hvordan vi tilnærmer oss de som kontrolleres og i ettertid dele erfaringer gir verdi og bidrar til økt forståelse og kompetanse på tvers, sier Jan Dystland, seksjonsleder for patruljeseksjonen ved Drammen politistasjon.

Utrykningspolitiet kontrollerte 333 lette kjøretøy og 45 tunge kjøretøy. Det resulterte blant annet i tre førerkortbeslag, 10 forenklede forelegg for fart og en anmeldelse.

– Denne type samarbeidskontroller, som går på tvers av flere etater, gjør at vi får gjennomført en mye mer effektiv kontroll. Da får vi mulighet til å sjekke flere forhold på kort tid, siden vi er ute på veien med mange ressurser og mye kompetanse, sier assisterende distriktsleder i UP-distrikt D1 Øst, Geir Morten Bjerkvold.

Statens vegvesen har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet jobbet med å finne tiltak som kan bedre trafikkflyten i vest etter stengingen av Ring 1 – uten at trafikken inn mot Oslo sentrum og i Operatunnelen blir uforsvarlig stor. Det er blant annet gjort en omfattende vurdering av muligheten for å etablere et tungtrafikkfelt på E18 for buss og lastebil over 7,5 tonn.

– Basert på vurderingen som er gjort foreslår Vegvesenet å etablere tungtrafikkfelt på den 3 kilometer lange strekningen påE18 mellom Asker–Holmen, noe som vil gi en betydelig fremkommelighetsforbedring for tungtrafikken på denne strekningen. Hensynet til trafikksikkerhet må veie tyngst, og vegvesenet anbefaler ikke et tilsvarende tungtrafikkfelt mellom Holmen og Slependen, da eksisterende kollektivfelt der er for smalt. I stedet foreslås det å teste ut samkjøring for elbil med minst to passasjerer på den 3,4 kilometer lange strekningen fra Holmen inn mot Sandvika, sier Nygård.

I tungtrafikkfeltet mellom Asker og Holmen vil hastigheten bli skiltet ned fra 90 til 60 kilometer per time i morgenrushet (06–10 på hverdager) og til 80 kilometer per time ellers på døgnet. Frem til variable fartsgrenseskilt kan settes opp, vil Vegvesenet midlertidig sette opp faste fartsgrenseskilt.

Forslagene til tungtrafikkfelt Asker–Holmen og samkjøringsfelt Holmen–Sandvika vil bli sendt på høring så snart som mulig etter påske. De nye kjørefeltene vil åpnes for trafikk i løpet av sommeren 2025.

Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel og Elin Vigrestad, konserndirektør for drift og vedlikehold i Mesta AS signerte kontrakten 8. april på Mestas anlegg på Kløfta.

– Vi gleder oss til et godt samarbeid med Mesta AS for at trafikantene på våre fylkesveier skal komme raskere frem og tryggere hjem, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.

Oppdraget omfatter drifts- og vedlikehold på fylkesveier og gang- og sykkelveier på fylkesvei med tilhørende sideanlegg, sideområder, utstyr og installasjoner. Det er i Jevnaker, Lunner, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum og deler av Nittedal, Eidsvoll, Ullensaker, Lillestrøm og Nes kommuner.

– Vi er veldig glade for å jobbe med Akershus fylkeskommune, og bidra til god drift og godt vedlikehold på viktige veinett i Akershus, sier Elin Vigrestad, konserndirektør for drift og vedlikehold i Mesta AS.

Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. August 2030. Kontraktssummer er på 518 883 824 kroner.

Skal drifte og vedlikeholde

Kontrakten omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver, mindre vedlikeholdsoppgaver og utbedringer på veinettet. Oppdraget omfatter også inspeksjon og registrering, planlegging av virksomheten, beredskap mht. vinterdrift og generell trafikkavvikling, dokumentasjon, rapportering til byggherren, informasjon til publikum og håndtering av andre oppgaver som er nødvendige for drift og vedlikehold av veinettet.

Norconsult skal prosjektere utskiftning av eksisterende kontaktledningsanlegg på strekningene Aker–Lillestrøm og Jessheim–Eidsvoll. Oppdraget inkluderer utarbeidelse av tilbudsgrunnlag og arbeidsgrunnlag for utførelsesentreprise.

Solid fagkompetanse

– Vi er svært fornøyde med å ha tildelt Norconsult dette oppdraget. Med sine solide erfaringer innen fagfeltet og god kjennskap til Banestrekningen er vi trygge på ett godt samarbeid og resultat for den kommende fornyelsen, sier Anna Liisa Upsal, prosjektleder i Bane NOR.

Det skal prosjekteres nær 36 kilometer med nytt KL-anlegg som skal bygges på strekninger som er i full drift med høy togtrafikk.

Strekningen Aker–Lillestrøm er en strekning med dobbeltspor på cirka 12 kilometer i tettbebygde strøk med tette grensesnitt, overgangsbruer, høyspentkrysninger og annen infrastruktur. Jessheim–Eidsvoll er en enkeltsporet strekning på 23,5 kilometer gjennom landbruksområder, der det er antatt utfordringer med grunnforholdene. Tett koordinering mellom kontaktledningsfaget, fundamentberegninger og geoteknikk er blant suksesskriteriene i oppdraget.

Mer bane for pengene

Norconsult skal leverer alle prosjekteringsfagene i oppdraget, inkludert laserskanning og innmålinger. Sikker Bane AS leverer hovedsikkerhetsvakter til innmålinger og befaringer.

Kristian Aunaas, divisjonsdirektør Samferdsel i Norconsult. Foto: Norconsult

– Vi har allerede satt oss godt inn i problemstillingen og oppdraget gir oss mulighet til å utvikle Norges beste kontaktledningsmiljø. Vi har som mål å utvikle prosjekteringen i dette oppdraget og ta et nytt steg for at Bane NOR lykkes med sitt mål om å utvikle ny teknologi for å få mer bane for pengene, sier Kristian Aunaas, divisjonsdirektør Samferdsel i Norconsult.

Oppdraget Norconsult er tildelt er en viktig del av en planlagt oppgradering av Hovedbanen, en oppgradering som skal bidra til færre feil og forsinkelser på viktige strekninger. I tillegg står gjenbruks- og bærekraftsvurderinger sentralt innledningsvis i oppdraget.

Norconsult er langt fremme på digitalisering for å gjennomføre kontaktledningsprosjekteringen på en effektiv og sikker måte. Prosjekteringsoppdraget startet i februar 2025 og vil pågå til 2026, med opsjon på oppfølging i byggetid.

Arbeidet med å sikre E6 i det svært krevende og skredutsatte området i Rosten etter steinskredet som gikk over vegen 31. mars, er ferdig.

E6 forbi skredstedet var først helt stengt i fire dager. Siden 4. april har veien vært åpen i ett felt mens sikringsarbeidet i fjellskjæringen og i terrenget over skjæringa, har pågått.

Sikring av steinblokk og skjæring

Over fjellskjæringen er en 800 tonn tung steinblokk blitt boltet fast med 20 seks til ni meter lange bolter. I tillegg er selve fjellskjæringen sikret med bolter.

På grunn av det bratte og vanskelig tilgjengelige terrenget i Rosten, er det meste av arbeidet gjort med håndholdt utstyr.

– Jeg vil berømme vår entreprenør og våre egne folk på stedet for god planlegging og effektivt gjennomført arbeid. Det gjør at vi nå kan åpne veien for full trafikk igjen snaue to uker etter det store skredet, og før påske, sier seksjonssjef Marthe Tøsse Løvseth.

Det er Stian Brenden Maskinservice AS og deres underentreprenør RG Fjellsikring som har utført arbeidet for Statens vegvesen.

Siste finpuss før E6 i Rosten åpner for normal toveistrafikk fredag formiddag, er å legge ny asfalt der steinblokkene traff og skadet veibanen.

Ekspertgruppe på befaring

Mandag denne uken var en ekspertgruppe på befaring i Rosten.

Ekspertgruppen skal se etter årsakssammenhenger til skredet og foreslå tiltak som reduserer risikoen for tilsvarende skred. De skal levere sin rapport innen 31. august.

Ekspertgruppen ledes av professor emeritus i ingeniørgeologi, dr. ing. Bjørn Nilsen. Han er tilknyttet institutt for geovitenskap ved NTNU.