Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Jobben på den 85 kilometer lange strekninga i Hjelmeland og Suldal kommunar startar førstkomande måndag, 3. mars, og er planlagt å vera ferdig innan utgangen av mai.
– Det vi heilt konkret skal gjera, er å sikra og bolta fjellet i tunnelmunningane. Behovet for å gjera dette kom fram i geologisk hovudinspeksjon som vi hadde nyleg, seier byggeleiar Bjørn Brekke i Statens vegvesen.
Dette er ein del av vårt ordinære inspeksjonsregime, og det er viktig å understreka at tunnelane er heilt trygge. Dette bidreg til å gjera dei endå tryggare, legg han til.
Arbeidet finn stad måndagar klokka 09.00-19.00, tysdagar og onsdagar klokka 07.00-19.00 og torsdagar klokka 07.00-12.00.
Vegen blir stengd inntil ein time om gongen, og det blir gjennomkøyring med ledebil.
Naudetatar og buss i rute vil bli slopne gjennom.
Statens vegvesen har forståing for at vegarbeid med stenging som dette kan vera krevjande for trafikantane.
– Men då er det viktig å understreka at vi gjer denne jobben nettopp for dei. Statens vegvesen sitt samfunnsoppdrag er å syta for at vegane skal vera trygge og framkomelege, og gjennom vårt inspeksjonsregime avdekker vi tiltak som er naudsynte å gjera for at vegen ikkje berre skal vera trygg i dag, men også i morgon. Det er det drift og vedlikehald av vegnettet handlar om, og sikring av tunnelar er ein viktig del av dette, legg Brekke til.
Og understrekar at Statens vegvesen gjer alt som er mogeleg for å minimera ulempene for trafikantene.
– Difor er det korte arbeidsveker, og ikkje arbeid i helgene då det har mykje trafikk til og frå fritidseigedomar i dette populære og flotte friluftsområdet, avsluttar byggeleiaren.
– Styret takker Thor Gjermund Eriksen for jobben han har gjort i en krevende periode for jernbanen. Under Eriksens ledelse er det gjennomført mange store forbedringer, ikke minst integreringen av Spordrift, slik at vi nå har en effektiv og moderne drifts- og vedlikeholdsorganisasjon. Eriksen har også fått på plass en ny konsernledelse og ny organisering, som gjør selskapet godt rustet til å levere mer jernbane for pengene, sier styreleder Cato Hellesjø.
Thor Gjermund Eriksen overtok som konsernsjef i Bane NOR i oktober 2023. Han kom da fra stillingen som administrerende direktør i Norsk Tipping.
– Det siste halvannet året har jeg jobbet sammen med gode folk i Bane NOR for å etablere ny konsernstruktur, rekruttere nye ledere og sette sammen ny konsernledelse. Jeg er glad for det arbeidet vi har gjort sammen på disse områdene. Det finnes veldig mange kompetente medarbeidere i Bane NOR og jeg ønsker kolleger lykke til videre med å løse de store utfordringene som ligger foran. Selv vil jeg søke å engasjere meg på andre områder, sier Thor Gjermund Eriksen.
Konserndirektør Jon-Erik Lunøe, som i dag er konserndirektør for eiendomsdivisjonen i Bane NOR, er konstituert som konsernsjef fra 27. februar. Han har vært i selskapet siden 2019. Eriksen vil være tilgjengelig for styret og selskapet i oppsigelsestiden.
Styreleder Hellesjø er trygg på at Bane NOR er riktig posisjonert til å levere på det det viktige samfunnsoppdraget.
– Vi har mange store og viktige prosjekter som skal realiseres framover. Regjeringen har økt bevilgningene til både drift, vedlikehold og fornying av infrastrukturen. Det er helt avgjørende for å levere på jernbanefamiliens punktlighetsløfte, slik at flere tog skal være i rute. Vi har over 5500 svært kompetente og motiverte ledere og ansatte som hver eneste dag går på jobb for å gjøre det beste for norsk jernbane, og styret er veldig godt fornøyd med at Jon-Erik Lunøe har takket ja til å lede selskapet inntil vi har en permanent løsning på plass, sier Hellesjø.
Styret i Bane NOR starter umiddelbart arbeidet med å finne ny konsernsjef.
Tjeldsundbrua vil ikke bli mindre stengt når Gullbergtunnelen åpner. Det kommer av at tunnelen ikke påvirker værforholdene på selve bruen. For trafikken fra fastlandet (Steinsland) vil ny E10 gi ubetydelige endringer når bruen må stenge. Men for trafikken på Hinnøya, vil ny vei på E10 og riksvei 83 gi flere forbedringer.
– Ved stengt bru vil det nye veianlegget først og fremst gi økt trafikksikkerhet for trafikantene på Hinnøya. I tillegg får vi en effektiv omkjøringsvei for trafikken som ikke skal over bruen, sier prosjektsjef i Statens vegvesen, Reidar Johansen.
Dagens E10 og riksvei 83 inn mot Tjeldsundbrua har krappe svinger og bratte bakker med dårlig oversikt. Når bruen stenges og køene bygger seg opp nord og sør for rundkjøringen, oppstår det lett trafikkfarlige situasjonen. Med ny E10 og riksvei 83 gjennom Gullbergtunnelen oppnås tre klare forbedringer når brua må stenges:
Vegvesenet og Skanska har fått en del spørsmål om fremtidig trafikkavvikling på ny E10/riksvei83 når Tjeldsundbrua må stenges. Under finner du deres svar på disse spørsmålene:
Kan vi vente i kø inne i tunnelen når det snør og er dårlig vær?
Hva skal vi gjøre dersom brua stenges like etter at vi har kjørt inn i tunnelen?
Hva skal vi gjøre dersom bruen stenges like etter at vi har kjørt ut på bruen?
Hva skjer om noen stopper inne i tunnelen?
Hva skjer ved stenging av ett kjørefelt på bruen og det brukes manuell dirigering, ledebil eller lysregulering?
Hva skjer dersom Gullbergtunnelen må stenge ved trafikkulykker, planlagt vedlikehold eller andre årsaker?
Vil man kunne komme seg til for eksempel Tjeldsund kro dersom bruen er stengt og det står kø på østsiden av bruen? Og er det noen enkel løsning for å snu dersom man heller vil det?
Kan man kjøre gamleveien? Hvordan kommer man seg ned hit fra bruen?
Hva skjer om folk begynner å kjøre forbi sperringene?
Hvorfor stenges ikke begge kjørefelt med bom?
Vil bommen gå opp og slippe oss inn på gamleveien dersom bruen stenges?
De to parkeringsplassene nord og sør for tunnelen kan ikke ta imot mer enn 5–6 vogntog og noen biler. Hvorfor bygges de ikke større?
– Vi gjør disse tiltakene for å gjøre vegen mer oversiktlig og bedre trafikksikkerheten, sier Audun Aas, byggeleder i Statens vegvesen.
I krysset mellom riksvei 9 og fylkesvei 3926 Sandripvegen, som er avkjøringen til Sandripheia Fritidspark, skal Statens vegvesen fjerne deler av fjellet.
Sprengningsarbeidet vil foregå på natten og starter opp førstkommende søndag kveld klokken 22.00.
– Vi stenger riksvei 9 fra klokken 22.00 på kvelden og frem til klokken 06.00 neste morgen. Arbeidet vil pågå fra søndag kveld og frem til torsdag, forklarer Aas.
Det blir arbeid ved anlegget på dagtid også, men da vil trafikken bli ledet forbi anleggsstedet.
– Fra torsdager klokken 15.00 og frem til søndag kveld vil trafikken på riksvei 9 gå som normalt uten trafikkdirigering og ledebil. Arbeidet er anslått å vare til og med uke 15, sier Audun Aas.
Mens riksveien er stengt, blir det skiltet omkjøring via fylkesvei 3928 Lievegen og fylkesvei 454 Øvrebøvegen.
– Det blir omkjøring med manuell trafikkdirigering og ledebil mens riksvei 9 er stengt. Vi oppfordrer alle trafikanter til å følge skiltingen og instrukser fra trafikkdirigentene, forteller byggelederen.
Fylkesvei 3926 Sandripvegen vil være åpen under hele anleggsperioden.
Arbeidet langs riksvei 9 i Vennesla er en del av prosjektet «Rv. 9 Trafikksikkerhetstiltak» hvor Statens vegvesen har ulike tiltak mot utforkjøringsulykker, blant annet kurveutbedringer og utbedring av sideterreng. Typiske tiltak i dette prosjektet er utvidelse av sikkerhetssonen til inntil 6 meter og etablering av siktsoner.
Den entreprenøren som blir valgt, skal drifte og vedlikeholde veilys, signalanlegg, værstasjoner og andre elektriske anlegg på riksvegene. Det er Statens vegvesen som er oppdragsgiver.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 og fem år fremover, med mulighet for ytterligere tre år.
I tillegg til de 4913 veglyspunktene som skal lyse langs E6, E12, riksveg 73, 77, 80 og 827, er det stadig flere elektriske anlegg på og langs veiene. Blant annet skal 36 tunneler med lys og sikkerhetsutstyr driftes og vedlikeholdes gjennom den nye kontrakten.
– Venettet vårt inneholder en rekke ulike sensorer, værstasjoner og kameraer. Disse gir både Statens vegvesen og trafikantene nyttig informasjon. God drift og vedlikehold av elektroinstallasjoner er like viktig som å følge opp selve veien, sier byggeleder Roger Pedersen i Statens vegvesen.
Han peker på at de elektriske anleggene også har avgjørende betydning for sikkerheten. Et eksempel er AID-kamera i tunnel. Når det skjer en hendelse i tunnelen vil kameraene øyeblikkelig registrere, varsle og overføre bilder til veitrafikksentralen.
Til sammen fire elektrobedrifter har meldt interesse for elektrokontrakten.
Statens vegvesen skal nå kontrollregne og kvalitetssikre tilbudene før kontrakt inngås i løpet av våren.
– Den entreprenøren som vinner kontrakten må være forberedt på spennende utfordringer og være løsningsorientert. Det kommer stadig ny teknologi som skal sikre og hjelpe trafikantene. Det etableres et Lidar scannersystem i Ulsvågskaret, som gir tidlig varsel når kjøretøy får stans på fjellovergangen. Det kommer også flere nye friteksttavler, som brukes til å varsle trafikantene tidlig ved hendelser på veien, sier Roger Pedersen.
Statens vegvesen krever at veidriften skal være mest mulig klima- og miljøvennlig. Det er blant annet krav i utlysningen om at 90 prosent av all kjøring med lette kjøretøy skal skje utslippsfritt.
Den store kontrakten vil også gi stabile arbeidsplasser over tid i en stor del av fylket.
Oppdraget omfatter ansvar for drift og vedlikehold av de elektriske anleggene på riks- og europavei, inkludert gang- og sykkelveier. De aktuelle kommunene er Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes, Rana, Saltdal, Fauske, Bodø, Sørfold og Hamarøy.
Kontrakten dekker totalt cirka 700 kilometer vei og følgende elektriske anlegg:
– Vi jobber hele tiden for å gjøre fylkesveiene våre bedre og mer trafikksikre. Ny asfalt er en viktig del av dette arbeidet, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.
I Asker og Bærum skal det legges asfalt på 15 772 meter med fylkesvei, og forsterkning og asfaltering på 3 928 meter.
I Follo-regionen blir det ny asfalt på 16 417 meter og 6095 meter skal forsterkes og asfalteres.
På Romerike og i kommunene Lunner og Jevnaker skal 39 646 meter fylkesvei asfalteres, og 21 917 meter skal forsterkes og asfalteres.
På afk.no finner du oversikt over strekningene som skal asfalteres.
En av de politiske prioriteringene til fylkesrådet er å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.
– Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Akershus er stort. Å ta bedre vare på de veiene vi allerede har, er bærekraftig både i et økonomisk og et miljømessig perspektiv. Godt vedlikeholdte veier er også tryggere å kjøre på, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.
Akershus fylkeskommune kartlegger kontinuerlig tilstanden til fylkets veier.
– Vi gjør hele tiden målinger for å kartlegge tilstanden på veiene våre, og bruker disse når vi skal planlegge hvilke strekninger som får asfalt. Vi jobber etter fireårsplaner, som sammen med budsjettet er med på å bestemme hvilke strekninger som får asfalt, sier Hilde Heieren, seksjonsleder vedlikehold.
Oppstart asfaltering er i begynnelsen av mai, og holder på til oktober. Budsjettet for vedlikeholdsasfaltering i Akershus er på 155 millioner kroner.
– Det er en milepæl for både trafikantene og Nye Veier at vi bygger og sikrer mot skred og ras på rv. 13 i Hardanger. Dette gir færre stenginger og vesentlig redusert risiko for ulykker. Vi skal også bygge trafikksikker løsning for gående og syklende med ny gang- og sykkelvei, sier Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier.
Nye Veier har besluttet å utvide arbeidet med rv. 13 mellom Odda og Tyssedal, og bygger 260 meter ekstra vei, rassikring og gang- og sykkelsti inn mot Odda. Dette er en utvidelse av kontrakten med Risa.
Det vil i perioder være stengt mellom Odda og Tyssedal.
Periodene er maksimalt 30 minutter. I arbeidet vil totalentreprenøren ta spesielt hensyn tidlig på morgen og ettermiddagen. De vil tilpasse stengningene til perioder med mindre trafikk. I noen tilfeller vil trafikken bli dirigert gjennom anleggsområdet.
Følg dirigeringen fra trafikkbetjenter i anleggsområdet.
I sommermånedene vil veien være helt åpen for å tilpasse oss turistsesongen.
For oppdatert informasjon om stengninger og trafikkforhold, besøk 175.no eller ring telefon 175.
Nye Veier informerer om eventuelle endringer i trafikkmønsteret i god tid.
Arbeidet omfatter sikring av veien mellom Odda og Tyssedal mot ras og skred. Dette inkluderer blant annet sprengningsarbeid og andre tiltak for å sikre trafikantene. Vi vil også forbedre veistandarden og øke kapasiteten for å håndtere den økende trafikken i området. Det blir også gang- og sykkelvei.
Sikkerheten til både arbeidere og trafikanter er vår høyeste prioritet. Når veien er stengt i maksimalt 30 minutter, vil det bli kø på begge sider av anleggsområdet. Nye Veier har vurdert risikoen for skred i venteområdet og valgt områder for køen for å redusere risikoen.
Nye Veier ber alle trafikanter om å vise hensyn og følge skilting og anvisninger fra trafikkdirigenter.
Arbeidet på rv. 13 mellom Djupevik og Kviturtunnelen er forventet ferdig høsten 2026. Dette arbeidet er en del av en større plan for å forbedre sikkerheten og fremkommeligheten på rv. 13.
– Vi jobber med konkrete planer om å gjøre flere tiltak for å redusere risikoen for ras og skred langs rv. 13. Det første som kan bli aktuelt er å sikre mot ras sør for Odda. Her ser vi behov for å sikre Aurskreda mellom Vasstun og Lausasteintunnelen langs Sandvinvatnet. Dette blir trolig vårt neste arbeid med å utbedre rv. 13, sier Aanesland.
Mellom Odda og Tyssedal skal Nye Veier gjøre disse arbeidene:
Bruen blir helt stengt for trafikk i begge retninger mens arbeidene pågår.
E18 Vesterbrua blir stengt:
– De to første nettene bruen er stengt, skal vi få på plass veioppmerking. Det vil si de hvite og gule stripene mellom kjørefeltene. Etter at vi freste på bruen, ble det laget midlertidige merker, men disse slites fort så vi skal få merket disse på en ordentlig måte. Dette er viktig for trafikksikkerheten, forteller byggeleder Mariann Gundersen.
Byggelederen forteller at natt til lørdag og natt til søndag skal brukes til arbeid med brufugene.
Mens E18 Vesterbrua er stengt, blir det skiltet omkjøring på undersiden av bruen. Trafikken vil gå som vanlig mellom nattestengningene.
På omkjøringsvegen vil det være en høydebegrensning. Vestgående trafikk vil ha en høydebegrensning på 4,4 meter, og østgående trafikk vil ha en høydebegrensning på 4,2 meter, mens Vesterbrua er stengt.
– Selv om tiltaket innebærer en kostnad knyttet til selve dampbehandling, har vi satt denne kostnaden opp mot alternativet som var transport og deponering av jordmassene. Beregningene viser at det blir rimeligere for oss å dampbehandle og gjenbruke jorden, sier Jorunn Reisæter, prosjektleder i Kinn kommune. I tillegg kommer de betydelige miljøgevinstene, som er vanskelig å sette en prislapp på, sier hun.
– Med Kinn kommune som første kommune ut kan dette initiativet inspirere andre kommuner og entreprenører til å tenke nytt om håndtering av jordmasser. Bærekraftige løsninger som dette kan snart bli normen fremfor unntaket i norsk anleggsbransje, avslutter Hans Kristian Westrum.
– Vi skal styrke og utvikle Rambøll videre i Norge, og er veldig glade for at Camilla Amundsen har takket ja til å lede den norske delen av selskapet, sier styreleder Peter Heymann Andersen.
Camilla Amundsen kommer fra stillingen som administrerende direktør i Miles AS. Hun har bred ledererfaring fra komplekse organisasjoner, særlig innen telekom, IT, energi og infrastruktur.
– Med Camilla får vi en sterk og strategisk leder som drives av å skape resultater for både menneskene og samfunnet rundt seg. Hun har vist at hun kan skape gode resultater både for ansatte og bunnlinjen, og har entusiasme og troverdighet på hvordan hun ønsker å omsette strategien vår i bærekraftig endring for kundene våre, sier Heymann Andersen.
Gjennom karrieren har Amundsen hatt flere sentrale lederroller, blant annet som COO og CMO i Telenor Group og administrerende direktør for Lyse IT. Hun har ledet store omstillingsprosesser, drevet digitalisering og skapt vekst.
Som leder av Rambøll i Norge vil Camilla rapportere til konserndirektør (Group COO) Peter Heymann Andersen, og får en nøkkelrolle i å styrke Rambølls posisjon i det norske markedet.
Camilla er en moderne, verdiorientert leder som er opptatt av kultur som nøkkel til å lykkes. I sin jobb i Miles har hun brukt begrepet konserntjener for å beskrive sin rolle som toppleder. Nå ser hun fram til å skape samarbeid på tvers av markedsområder og sikre at Rambølls kompetanse innen bærekraft, innovasjon og design kommer kundene til gode.
– Jeg gleder meg veldig til å bli en del av Rambøll og kunne bidra til at våre arkitekter, ingeniører og konsulenter kan tilby kundene våre sin ekspertise og bærekraftige løsninger. Stort viktigere blir det ikke for meg, og det motiverer meg veldig å skulle gå inn i et selskap å kunne gjøre en forskjell. Jeg er opptatt av å bygge en kultur der ansatte trives, samarbeider og får utvikle seg videre. Dette er noe jeg ser på som helt avgjørende for å skape varige resultater og få innovative løsninger og kunnskap helt ut til kundene våre.
Frem til Camilla tiltrer, vil Ib Enevoldsen, administrerende direktør for Rambøll Danmark, være konstituert leder for Rambøll Norge. Arne Birkeland som startet som administrerende direktør i Rambøll Norge i mars i 2024 har gått over i en ny rolle som administrerende direktør for den globale organisasjonen Buildings fra 1. desember 2024.
Statens vegvesen og Arbeidsfellesskapet FST- Fyllingen Maskin, Strand og Magnus M. Thunestvedt gjennomfører oppgraderingen sammen.
– Bakgrunnen for prosjektet er at Statens vegvesen har siden 2015 arbeidet med å rehabilitere tunneler med lengde over 500 meter for å ivareta gjeldende krav i henhold til Tunnelsikkerhetsforskriften (TSF). Dette består blant annet av oppgradering og utbedret brannventilasjon, styringssystemer, belysning og nye tekniske bygg. Oppgraderingene skal ivareta trafikantene sin sikkerhet når de ferdes på veinettet, sier Kristian Dahle Sylta, prosjektleder tunneloppgradering Vestlandet Nord i Statens vegvesen Utbygging.
Tunnelen er en del av TEN-T veinettet hvor det passerer omtrent 50 000 kjøretøy i døgnet.
– I tillegg til rehabilitering av de to tunnelløpene, har Drift og Vedlikehold bestilt etablering av mulighet for å kunne kjøre toveistrafikk på strekningen. Dette gjør at prosjektet har en utstrekning fra NHH i Sandviken til IKEA i Åsane på omtrent 7 kilometer, sier han.
Etter oppgraderingen blir det mulig å sende to-veis trafikk i ett løp dersom det andre løpet må stenges på grunn av bilberging eller vedlikehold. Det blir derfor satt opp forvarsling med feltanvisere og forvarslingsskilter omtrent 3 kilometer i hver retning utenfor tunnelen, fra Åsane senter i nord for trafikk sørover, og fra Eidsvågtunnelen i sør for nordgående trafikk.
Prosjektet er en NS8405 Utførelsesentreprise med forhandling og Statens vegvesen valgte å benytte anbudsfasen til å fremheve kontraktens krav til både byggherre og entreprenør.
– En god felles forståelse for kontraktens innhold og et godt samspill og dialog mellom entreprenør og byggherre er en vesentlig nøkkel for å gjennomføre slike komplekse rehabiliteringsprosjekter på en god måte.
E39 Glaskartunnelen er hoved innfarts- og utfartsåre fra Bergen i retning nord.
– Anbudsfasen har også vært gjennomgående preget av å løfte frem de utfordringer som ligger i prosjektet, deriblant trafikkavvikling med svært høy årsdøgntrafikk (ÅDT), mindre egnede omkjøringsveier, prosjektets utstrekning, komplekse vegkryssinger av E39, og ikke minst utfordrende styringssystem med tanke på toveistrafikk. Prosjektet utføres på en veistrekning som er svært belastet, og som oppdragsgiver plikter Statens vegvesen å opplyse entreprenørene om hvilke utfordringer de står ovenfor, sier han.
Han forteller at rehabilitering av tunneler er utfordrende og at arbeidstiden vanligvis er fra 22.00 til 05.30.
– Ved endt arbeidsskift skal veibanen og øvrig tunnelutstyr være fullt funksjonelt. Det vil si at gode arbeidsplaner og rutiner er svært viktig for en effektiv og god fremdrift i prosjektet. FST har per dags dato gjennomført to helgestenginger av E39, en i hver retning, hvor det til sammen er utført 7 store kryssinger av E39, dette gjøres for å sikre føringsveier til elektro, signal, brannvann og overvann. Hittil i prosjektet er det utført viftestrosser, utvidelser for kjøreboks, 3500 meter kabelgrøfter, 1200 meter overvannsgrøfter, rekkverk-arbeider og mye annet.
– Statens vegvesen og FST samarbeider godt og har et samarbeidsklima som åpner for at både byggherre og entreprenør kan bruke sine styrker. Det innebærer å være løsningsorienterte på de arbeidsprosessene som har vært gjennomført og de som skal gjennomføres.
– Arbeidsfellesskapet FST har også gjennomført krevende arbeidsprosesser på en svært tilfredsstillende måte. FST er en løsningsorientert kontraktspart, og bidrar aktivt til et godt samarbeid med Statens vegvesen. Prosjektet har hatt god fremdrift på det større tyngre maskinelle arbeidene og arbeide med konstruksjon og tunnel. Prosjektet ser frem til at man går inn i en ny fase hvor elektro vil øke sine aktiviteter i perioden fremover, og at det til slutt er lys i enden av tunnelen i løpet av sommeren 2025, avslutter Dahle Sylta.
Line Elvøy, gruppeleder Samferdsel i Norconsult, forteller at Statens vegvesen hadde lagd grunnlaget for å hente inn en entreprenør, men så tidlig at dette var et komplekst prosjekt som krevde 3D-modeller.
– Vi kom sent inn i prosjektet som opprinnelig var planlagt av Statens vegvesen i 2D. Det var allerede hyret inn en entreprenør som hadde begynt arbeidene, og vi måtte overta det som allerede var planlagt. Først var vi inne på modellering av slukkevann i tunnel og overtok senere overvannshåndtering, skilting, oppmerkingsplan, veiprosjekteringen, samt kontroll kjøreboks for strossing i tunnel. Vi har fått inn alle fagene i prosjektet og modellert opp alt i 3D-modeller forløpende i prosjektet.
– Det var eksempelvis manglende modellering av komplekse krysninger av veiene med elektro, signal brannvann og overvann. Vi måtte modellere alle grøftene slik at vi fikk kontrollert at det var plass til alle installasjonene og produsert stikningsdata til entreprenør.
– Vi gikk også gjennom skilt og oppmerkingsplanene som måtte inn til ny godkjenning hos Vegdirektoratet. Dette arbeidet startet vi med tidlig i prosessen slik at det skulle bli klart til entreprenør skulle starte arbeidet. I forbindelse med dette arbeidet måtte vi også modellere og lage stikningsdata for skiltportalene på strekningen. Skiltportalene avdekket nye rekkverksbehov etter kravene i håndbøkene som også måtte prosjekteres.
Norconsult har også bistått med nytt teknisk bygg og SØK i forhold til denne prosessen.
– Siden entreprenøren allerede hadde startet opp var det veldig korte frister og mye «ad-hoc» arbeid, og for å unngå forsinkelser har vi vært avhengig av godt og tett samarbeid med Statens vegvesen. Det handler om å finne riktige problemstillinger til riktig tid med tanke på hvor entreprenørene skal jobbe de neste ukene. Om de ikke har godt nok datagrunnlag vil arbeidet stoppe opp. Vi trenger ikke å detaljere absolutt alt til minste detalj, men det må være godt nok til at entreprenøren kan utføre.
– Vi har hatt en del særmøter og befaringer sammen med entreprenør for å avklare forhold underveis. Takket være våre erfarne medarbeidere og et godt samarbeid med Statens Vegvesen har prosjektet fungert veldig godt, avslutter Elvøy.
Gisle Andersen, prosjektleder i FM Gruppen Fyllingen maskin, forteller om et stort og krevende prosjekt som har krevd grundig planlegging.
– Jobben som entreprenør i et såpass krevende prosjekt er veldig utfordrende, spesielt med tanke på at det er drift både på dag-, kveld- og nattestid. Samtidig vet vi at det er mindre tilgjengelige ressurser på kveld og natt, både på leverandørsiden og hos etater og andre. Det medfører at mye av tiden vår på dagtid går med på å legge forholdene til rette for planlagt produksjon på kveld og natt. Da har vi mulighet og lov til å stenge E39 for trafikk, og kan jobbe stort sett uforstyrret i tunnelen. Planlegging for kveld- og nattarbeid innebærer å sørge for at vi har nok og rett materialer og utstyr, samt tekniske avklaringer for gjennomføringen opp mot byggherren.
Han forteller om et lærerikt prosjekt med mange nye oppgaver for entreprenøren.
– Dette er det første tunnelrehabiliteringsprosjektet vi har vært involvert i. Det har vært noen typer arbeider som er kjent for oss, men også flere vi ikke har utført tidligere. Prosjektet har gitt oss en bratt læringskurve, og vi har høstet både positive og mindre positive erfaringer. Vi har likevel funnet de beste løsningene på utfordringene som har oppstått, sier han.
Andersen forteller at tunnelrehabiliteringsprosjekt er som å "pusse opp et gammelt hus" med mange overraskelser underveis.
– I slike prosjekter vet vi aldri helt hva som vil møte oss. Vi har et prosjektert grunnlag som beskriver hvordan byggherren ønsker at det ferdige produktet skal være, men det dukker alltid opp en rekke uforutsette forhold som kanskje ikke var mulig å forutsi når byggherren planla jobben. Vår jobb som entreprenør blir derfor å være løsningsorientert, og sørge for at vi ser muligheter, og ikke begrensninger, i møte med utfordringer.
– Eksempler på uforutsette forhold er kvaliteten på den eksisterende tunnelen og utførelse av tidligere arbeider. Det kan være forhold som går tilbake til den gangen tunnelen ble bygget hvor det ikke var samme krav til planlegging og utførelse. Det har medført at en rekke arbeider har fått et mye større omfang enn det man så for seg i prosjekteringsfasen. Det har også skapt et stort behov for revisjoner av det opprinnelige arbeidsgrunnlaget, spesielt på fremføring av elektro og trekkerør. Her mener jeg vi som entreprenør har vist god evne til å løse alt fra store til mindre utfordringer som har dukket opp.
– Hvordan har prosjektet gått til nå?
– Prosjektet til nå vil jeg si har gått bra. Det er utfordrende, men vi er så heldige å ha svært mange dyktige folk i vår produksjonslinje som bidrar med sin kompetanse og erfaring i prosjektet. Samtidig har vår stedlige byggeplassledelse lagt ned stor innsats både på dagtid og på nattestid, avslutter Andersen.
Denne saken ble først publisert i magasinet Samferdsel & Infrastruktur oktober 2024.
Dette oppkjøpet er nok et strategisk grep som ytterligere vil utvide produktporteføljen innen gulvsliping og overflatebehandling. Scanmaskin har en lang historie og er et veletablert merke, kjent for sine høykvalitets og pålitelige produkter. Selskapets hovedkontor og produksjonsanlegg ligger i Lindome, nær Göteborg i Sverige. Denne lokasjonen vil forbli operativ og bli ytterligere styrket under Tyrolit Group.
– Oppkjøpet av Scanmaskin sender et tydelig budskap: Gulvsliping og overflatebehandling er et viktig vekstmarked for oss, og vi er opptatt av å investere i det. Ved å integrere Scanmaskin utvider vi vårt produktsortiment og tilbyr kundene en mer omfattende løsningsportefølje, sier Andreas Sauerwein, medlem av konsernledelsen for Tyrolits Bygg og Anleggsdivisjon.
SE BLADARKIV