Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Uværet på Vestlandet de siste dagene førte til en rekke skred, flom flere steder og at mange veier er stengt. En rekke lokalsamfunn ble isolert, og oppryddingsarbeidet pågår fortsatt.
NAF mener klimasikring av veinettet må prioriteres mye høyere. Med et våtere og villere klima vil det lønne seg å sikre veinettet bedre mot flom og skred.
– Kostnadene ved å rydde opp etter uvær og flom er store. Etter ekstremværet «Hans» i august 2023, kostet det hele 1,2 milliarder kroner å reparere riks- og fylkesveier som ble rammet. Med bedre sikring kan vi både unngå at uvær får så store konsekvenser og få ned kostnadene til opprydding når naturkreftene herjer, sier Handagard.
Hun viser til at skredsikringen av både riks- og fylkesveier henger langt etter det som er behovet.
Statens vegvesen har kartlagt 255 skredutsatte punkter på riksveiene med høy eller middels risiko, og totalt er det 461 skredutsatte punkter på riksveinettet. Tilsvarende er det på fylkesveinettet nær 1700 skredutsatte punkter, hvorav 541 har høy eller middels risiko for at et skred går.
– Regjeringens satsning på skredsikring er ikke sterk nok og det går for altfor sakte. Behovene er enorme, og uværet på Vestlandet viser at det kan være mye å vinne for tryggheten og beredskapen i samfunnet om veiene er bedre rustet til å stå imot ekstremvær, sier Handagard.
Totalt vil det koste 32,1 milliarder kroner å sikre alle skredpunkter med middels og høy skredfaktor langs riksveiene. Skredsikring av fylkesveier vil koste om lag 61 milliarder kroner. Likevel har ikke regjeringen økt bevillingene til skredsiking nok de siste årene.
– Vi vet det vil bli mer ekstremvær fremover. Samtidig er veinettet utrolig sårbart, med stor skredfare mange steder. Vi har veier som er i for dårlig stand til å slike hendelser, og det er nødvendig å sikre veiene bedre for fremtiden, avslutter Handagard.
– Vekslende vær er den største utfordringen for vinterdriften, sier Svenn Egil Finden, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.
Ikke minst overgangen fra mildvær til kulde. Når skal man salte, og når skal man det ikke?
– Det er for sent å vente til det er blitt glatt. Vi må komme oss ut og salte før det er blitt glatt. Samtidig kan saltet vaskes bort hvis det blir nytt væromslag og regn, sier han.
Dette varierer mye lokalt.
– Vi har hatt episoder der kulden har slått ned i et lite område. Det kan gå fra våt asfalt til is, og så tilbake til våt asfalt igjen på bare et par hundre meter, sier han.
Et varmere klima med mer veksling mellom mildvær og kulde, vil kunne øke problematikken med iset veibane. Mer trafikk, og færre piggdekk, bidrar til økte utfordringer for sikker vinterdrift. Men Finden synes ikke situasjon på veiene er blitt verre, for den teknologiske utviklingen trekker i motsatt retning.
– Vi har fått bedre utstyr, bedre prognoseverktøy fra Meteorologisk institutt, og kunnskap og erfaringsdeling med entreprenører og deres ansatte. Det veier opp for utfordringen med mer trafikk og mer skiftende vær, sier han.
Flere elbiler gir ikke mer problemer.
– Vi ser ingen tendens til at elbiler har flere problemer på vinterføret enn andre biler. Kanskje heller tvert i mot, siden mange av dem er utstyrt med 4-hjulstrekk, sier han.
Elbiler kan faktisk være en kilde til bedre oversikt over veibanen.
Vegvesenet kjører på veiene for å måle friksjonen, for å sjekke om veien er glatt eller ei. Slike friksjonsdata kan også samles inn fra «sivile» biler, enten det er fra personbil, varebil eller vogntog.
– Vi kan avtale med sjåføren om å sende friksjonsdatene til oss. Dette dreier seg ofte om avtaler med tungtransportfirma, men også med eiere av vanlige privatbiler. Det er bilprodusenten som sender data innhentet fra bilene. Dette er spesielt aktuelt for elbiler og hybridbiler, siden regenerering i disse bilene fungerer som en friksjonsmåling, sier han.
Dataene overføres direkte i sanntid, men Finden forsikrer at det ikke kommer i konflikt med personvernet. Man kompenseres ikke for å sende fra seg disse friksjonsdataene, så de som bidrar gjør en dugnadsinnsats for å sikre vinterveiene.
Brøytebilene utstyres med utstyr etter behov. De store brøytebilene kan ha plogskjær foran, sideskjær, underliggende skjær og etterhengende skjær. Det finnes også egne slapseskjær med myk gummi som skyfler unna våt slaps.
Saltbilene kan legge ut tørrsalt og en blanding med våtsalt, avhengig av føret. Fastsandspredere egner seg spesielt godt når det er kaldt, med et lag av nykjørt snø og litt is på veien. Fastsandsprederen sprer oppvarmet sand som smelter ned i isen der den fryser fast og danner et lag som et slags «sandpapir».
Brøytemannskapene kan ikke være overalt til enhver tid. Og, selv om noen skulle tro annet: Det er ikke mulig å brøyte før snøen har falt. Kun etterpå.
– Folk må være tålmodige og ha forståelse for at mannskapene gjør sitt beste for trafikantene under krevende forhold, sier Finden, som oppfordrer bilistene til å la være å kjøre forbi brøytebilene.
– Enkel forskning viser at det som regel er bedre brøytet bak brøytebilen enn foran, sier han med et glimt i øyet.
Hver trafikant kan bidra til å lette vinterdriften av veiene. Blant annet ved å følge med på prognosene på vegvesen.no for eventuell stenging av for eksempel en fjellovergang. Og skal man ut å kjøre på vinteren med dårlig værmelding, bør også de som ikke har tenkt seg over fjellet ha full tank eller batteri, samt litt mat, drikke og varme klær i bilen. For trafikken kan stoppe også i lavlandet. Glatte veier, mye snø, trafikkulykker; er trafikken stor, bygger køen seg raskt opp slik at heller ikke brøytebilen kommer frem.
– Blir du stående i kø, ikke forlat bilen. For løser køen seg opp, blir din bil problemet, sier Finden.
Mange veier har få omkjøringsmuligheter skulle proppen sette seg fast. Men på flere motorveistrekk er det større muligheter for å løse opp flokene.
– På flere motorveier er det mulig å lage områder der man kan veksle trafikken. Hvis det er bom stopp i en retning, kan man tømme køen via den andre siden. Eller så er det mulig å kjøre vekselvis i to retninger i et felt til trafikken løser seg opp, sier han.
Dette organiseres av trafikkdirigenter og/eller politi.
– Tilstanden på fylkesveiene er alvorlig. Etterslepet på vedlikehold er enormt, og vi frykter at forfallet vil øke i år, fordi årets budsjett ikke strekker til, sier Handagard
I år økte regjeringen kun overføringen til vei i fylkene med 480,5 millioner kroner sammenliknet med fjoråret. Det er en halv milliard mindre enn det nivået regjeringen selv la opp til i Nasjonal transportplan, hvor de lovet en økning til fylkesvei på 1 milliard i året de neste årene.
– Vi er ikke i nærheten av det nivået som trengs for få holde forfallet unna, og enda lenger unna å komme dit at tilstanden på fylkesveiene blir bedre, sier Handagard.
Tilstanden på fylkesveiene har alvorlige konsekvenser. Riksrevisjonen har slått fast at dårlige veier er årsaken til at 30 personer mister livet i snitt per år. Rapporten Trafikksikkerhetsutviklingen 2022 fra blant andre Statens vegvesen, viser at dobbelt så mange omkommer på fylkesveiene som på riksveiene, per kjørte kilometer.
– Over tid har fylkesveiene blitt forsømt. Derfor ber vi regjeringen om å prioritere nok midler til at forfallet minker, ikke øker neste år, sier Handagard.
Når regjeringen møtes i mars for å planlegge neste års budsjett, står mer midler til fylkesveiene på toppen av NAFs kravliste som er overlevert i forbindelse med budsjettarbeidet.
[1] Nasjonal tiltaksplan-Trafikksikkerhetsutviklingen2022 Delraport (vegvesen.no)
Situasjonen er uoversiktleg og utviklar seg svært raskt. Vi forventar at fleire vegar kan bli stengt av skred eller flaum på kort varsel.
– Vi ber alle om å vurdere om dei verkeleg må ut på vegen. Situasjonen er uavklart i heile Vestland. Terrenget er vassmetta, det regnar framleis og flaumtoppen i vassdraga er ikkje nådd. Det er mykje overvatn på vegane. Det er fare for alle typar skred. Vi ber instendig alle om å vurdere om dei må ut på vegen i kveld og i natt, seier Svenn Finden, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.
Politiet og Statens vegvesen oppmodar alle om å begrense trafikken på vegane til eit minimum.
– Det er svært sjeldan at vi går ut med denne typen bodskap, men no finn vi det riktig, seier Finden.
Sjå oversikt over stengde og kolonnekøyrde vegar i Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag (lenka blir oppdatert automatisk).
Vegar som er eller blir stengt på grunn av skred blir ikkje bli opna igjen før torsdag.
– Trafikantar som må ut på vegane i dei aktuelle områda bør sørgje for å vere godt førebudd. Sjekk vær- og føremeldingar, og hald deg oppdatert undervegs, oppmodar Finden.
– Det beste tipset eg har er å laste ned appen Vegvesen trafikk, og aktivere varsel for området du ferdast i. Då er du alltid oppdatert på dei viktigaste trafikkmeldingane som er relevante for deg, seier han.
Finden ber også trafikantar ta ekstra forholdsreglar, med tanke på at både vegar, bruer og fjellovergangar kan bli stengde på kort varsel:
– Syt for at bilen har full tank eller fullt batteri, og ta med ekstra drikke, mat og varme klede. Då er du betre rusta viss du blir ståande i kø, seier han.
Statens vegvesen lyste ut konkurransen for prosjektering og bygging av «rv. 22 Hafslund–Dondern», den 29. april 2024. Etter kvalifiseringsrunden ble to tilbydere, Leif Grimsrud AS og Isachsen AS, invitert til å gi tilbud og delta i forhandlingene om kontrakten i prosjektet.
Statens vegvesen har i sin tilbudsevaluering vurdert at Isachsen AS leverte det beste tilbudet med tanke på pris og kvalitet, og har derfor innstilt Isachsen AS til kontrakten.
Klagefristen utløper 10 ukedager etter at vi har kunngjort innstillingen, det vil si 17. mars 2025.
Kontraktssummen er på 309 millioner kroner (eksklusive mva.)
Innstillingen til oppdraget innebærer at Isachsen AS skal prosjektere og bygge kollektivfelt og gang- og sykkelveg på rv. 22 mellom Hafslund og Torvaldslyst.
Prosjektet går over en strekning på totalt cirka 1300 meter, og omfatter utvidelse av eksisterende vei med tosidig kollektivfelt og gang- og sykkelvei mellom Hafslund og Dondern, og mellom Dondern og Torvaldslyst.
Det skal bygges ensidig kollektivfelt inn mot rundkjøringen ved Dondern samt ensidig gang- og sykkelvei langs nordsiden av rv. 22 ved Iseveien.
Prosjektet omfatter også ombygging av rundkjøringen på Dondern, bygging av to underganger for gående og syklende samt ombygging av holdeplasser og støytiltak.
Forventet oppstart er våren 2025 og ferdigstillelse i desember 2027.
Gjennomføring av prosjektet skal bidra til å nå vedtatte mål for transportsystemet i Bypakke Nedre Glomma.
Entreprenøren som blir valgt skal drifte og vedlikeholde elektro i tunnelene på riksveinettet i Innlandet, inklusive Øvre Romerike, samt signalanlegg, vindvarslingsanlegg og andre elektriske anlegg langs vegene. Statens vegvesen er oppdragsgiver.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 og fem år fremover, med mulighet for ytterligere tre år.
Disse entreprenørene har levert tilbud på drift og vedlikehold av elektroinstallasjoner langs riks- og europaveiene i Innlandet og Øvre Romerike:
Statens vegvesen skal nå kontrollregne og kvalitetssikre tilbudene før kontrakt inngås i løpet av våren.
Ved tildeling av kontrakten er det laveste pris som gjelder, men det er også krav til at minst 90 prosent av bruken av lette kjøretøy skal gjøres med nullutslippskjøretøy.
I elektrokontrakten for Innlandet og Øvre Romerike inngår drift og vedlikehold av elektriske installasjoner i 18 tunneler i tillegg til en rekke trafikkstyringsanlegg på og langs veiene.
Elektroinstallasjonene og -anleggene er i mange tilfeller avgjørende for sikkerheten, de gir trafikantene nyttig informasjon og bidrar til god beredskap. Eksempel på viktige sikkerhetsinstallasjoner, er kameraer i tunnel. Når det skjer en hendelse i tunnelen, vil kameraene øyeblikkelig registrere, varsle og overføre bilder til vegtrafikksentralen.
– I tillegg har vi i Innlandet kritisk utstyr som stengebommer på fjelloverganger, og vi har et høydevarslingsanlegg som skal varsle tungbiler som er for høye i forhold til tunnel – for å nevne noe som er litt speiselt for denne elektrokontrakten, sier prosjektleder for elektro, Lars Magnar Allergodt, i Statens vegvesen.
Oppdraget omfatter ansvar for drift og vedlikehold av de elektriske anleggene på riks- og europaveger i Innlandet og Øvre Romerike, som utgjør totalt cirka 1730 kilometer vei.
Kontraktsområdet går gjennom hele 51 kommuner og gjelder disse strekningene:
Kontrakten dekker følgende elektriske anlegg:
Statens vegvesen Vegdirektoratet (SVV) har ansvaret for kontroll og godkjenning av bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner på riks- og fylkesveier.
For å sikre tilstrekkelig med kapasitet til å utføre dette arbeidet har SVV tildelt flere rådgivningsselskaper, inkludert Norconsult, rammeavtaler for kontroll og godkjenning av betongbruer, stålbruer, trebruer og andre bærende konstruksjoner.
Hele rammeavtalen har en anslått verdi på mellom 200 og 300 millioner kroner over en periode på fire år, der kontroll og godkjenning av betongbruer utgjør den desidert største delen av rammeavtalen.
Norconsult ble rangert som nummer én på betongbruer og nummer to på stålbruer og trebruer, etter en evaluering der kompetanse utgjorde 70 prosent og pris 30 prosent.
– Vi har et utrolig sterkt brumiljø i Norconsult bestående av rådgivere med svært høy kompetanse, lang erfaring og som har markert seg på flere viktige bruprosjekter. Jeg er trygg på at Statens vegvesen vil få stor nytte av disse ressursene i forbindelse med kontroll og godkjenning av bruer de kommende årene, sier Bård Hernes, konserndirektør Norge Hovedkontor, i Norconsult.
Norconsult er Norges største rådgiver innen samferdsel, det vil si at selskapet bidrar til å skape effektiv og miljøvennlig transport av mennesker og varer. Norconsult har også et stort og omfattende brumiljø som til daglig jobber med bruer og samferdselskonstruksjoner, og disse rådgiverne leverer tjenester innen alt fra hengebruer og skråstagbruer til kulverter og støttemurer.
Nye Veier har ansvar for å planlegge og bygge ny E39 mellom Kristiansand i Agder og Ålgård i Rogaland. En viktig del av dette arbeidet er en reguleringsplan med konsekvensutredning for området mellom Bilstad i Lund kommune, gjennom Eigersund kommune og til Bue i Bjerkreim kommune. Planprogrammets utstrekning er omtrent 27 kilometer, og vil gi en innkorting av dagens vei på nesten 10 kilometer. Til grunn for planleggingen ligger vedtatt statlig kommunedelplan for E39 Lyngdal vest–Ålgård fra 2021.
– Nå har vi utarbeidet en silingsrapport som er ute på høring, sier Thomas Kaaløy Jensen, prosjektleder plan i Nye Veier.
– Rapporten gir en oversikt over de mest aktuelle alternativene for ny E39 mellom Bilstad og Bue. Vi har i tillegg vurdert hvor godt disse alternativene vil tjene samfunnet, legger Kaaløy Jensen til.
Det er gjennomført et grundig arbeid med et bredt søk etter mulige linjer for en ny E39. Det er gjort mange faglige vurderinger av ulike mulighetene for å finne de beste alternativene for ny E39. Nye Veier bruker disse analysene til å anbefale hvilket alternativ som bør undersøkes nærmere.
Noen av alternativene for den nye veien går utenfor den vedtatte kommunedelplanen. Disse forslagene tar bedre hensyn til naturmangfold, dyrka jord og kulturlandskap.
Som en del av reguleringsplanarbeidet skal nødvendige masselager utredes. Veiutbyggingen kan medføre permanent omdisponering av dyrket jord langs veilinjen i dagsonene som krysser landbruksområder. Nye Veier er opptatt av at all permanent omdisponert dyrket jord langs veianlegget skal gjenbrukes til jordbruksproduksjon.
Alle grunneiere og rettighetshavere i planområdet, samt nærliggende naboer, har fått tilsendt informasjon. I tillegg er kunngjøringen publisert på Nye Veiers nettsider.
For mer informasjon, les silingsrapporten som er tilgjengelig på prosjektsiden til Nye Veier.
Hva skjer videre?
Nye Veier ønsker god medvirkning fordi gode innspill tidlig i arbeidet vil gjøre planleggingen og resultatet bedre. Mange ga innspill til arbeidet med den statlige kommunedelplanen. Det er viktig at relevante innspill fra det arbeidet eventuelt også sendes inn til denne delen av planleggingen. I samarbeid med kommunene oppfordrer Nye Veier alle med innspill til planoppstart om å delta.
– Vi kommer til å holde flere informasjonsmøter om arbeidet med planen. Det blir gode muligheter til å stille spørsmål og diskutere direkte med oss. For det formelle arbeidet med planen er det likevel viktig at innspill og kommentarer er skriftlig. Da blir dette en del av den formelle saksbehandlingen etter plan- og bygningsloven.
Innspill kan sendes på flere måter. Via vår portal for å gi innspill, per post eller e-post.
– Vi ser nå frem til tilbakemeldinger på de forskjellige veialternativene som er beskrevet i silingsrapporten. I tillegg ønsker vi innspill på mulige tiltak for jordforbedring som kan bruke overskuddsmaterialer fra veiprosjektet. Fristen for å sende oss disse tilbakemeldingene er 25. april 2025, informant Thomas Kaaløy Jensen i Nye Veier.
Les her om hvordan innspill sendes inn.
I tillegg til skriftlige innspill legges det opp til åpne kontordager og informasjonsmøter i alle tre kommunene:
Nye Nygårdstangen godsterminal ble åpnet høsten 2023 i mai fjor etter en omfattende ombygging. Ombyggingsprosjektet er sertifisert i henhold til BREEAM Infrastructure, og mottok i desember 2024 ratingen “Excellent” etter BREEAM-standarden.
Godsterminalen i drift har nå blitt sertifisert i henhold til BREEAM Infrastructure Term Contracts (BITCS), som er en sertifisering for drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur. Driften av terminalen er klassifisert som Very Good. Dette blir en av de første sertifiseringene i Norge etter denne BREEAM-standarden.
Standarden involverer både internt driftsapparat og aktuelle underleverandører, og den kobler drift og vedlikehold opp mot realisering av selskapets strategiske bærekraftsambisjoner.
– I Bane NOR er vi opptatt av å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling og vi jobber bredt for å flytte mer transport over på jernbane. Selv om jernbane er et grønnere transportalternativ, ser vi at kundene våre i økende grad etterspør dokumentasjon på dette. Denne sertifiseringen gir oss dokumentasjon på at også drift og vedlikehold av terminalen vår drives i tråd med våre ambisjoner på bærekraftsområdet. Dette er gøy og spennende å være med på, sier prosjektsjef Ove Algrøy i Bane NOR.
Stadig flere infrastruktur- og anleggsprosjekter blir BREEAM-sertifisert. BITC vil da være en sertifiseringsform som kan anvendes ved ferdigstillelse og driftsfase av disse anleggene. BITC-dokumentasjonen vil være en verdifull del av bærekraftsrapporteringen og FDV-dokumentasjonen.
– BREEAM-metodikken har hovedsakelig blitt brukt i byggefase i Bane NORs prosjekter. Sertifisering av driften av den ferdige infrastrukturen vil derfor gi verdifulle erfaringer for en helhetlig vurdering av metodikkens nytteverdi i framtidige prosjekter, sier bærekraftdirektør Karoline Bakka Hjortø i Bane NOR.
Sertifiseringen vil være et viktig verktøy for kunder som ønsker å forbedre seg på bærekraft i et helt livsløpsperspektiv, fra prosjektering, til bygging og over i drift og vedlikehold. Det er også mulig å sertifisere allerede eksisterende infrastruktur. Dette kan bidra til å heve miljø- og bærekraftskvalitetene ved eksisterende anlegg, samt gi dokumentert bevis på kvalitetene.
Ingeniørrådgiverselskapet COWI har bistått Bane NOR med både prosjektering og sertifisering
– I og med at COWI er så tidlig ute med å levere denne sertifiseringen i det norske markedet, samarbeider vi tett med Grønn Byggallianse (GBA) om å tilpasse den norske manualen. GBA forvalter denne standarden for sertifiseringseier i Storbritannia. Dette gir oss en helt unik kunnskap om denne standarden, sier forretningsutvikler Elisabeth Aaserud i COWI.
Hun påpeker at det ligger et stort potensialt i BITC og hvordan det vil kunne hjelpe store infrastruktureiere med å oppnå sine bærekraftambisjoner. BITC-sertifiseringen sammenfaller også med føringene i siste Nasjonal Transportplan, hvor det er en klar dreining mot drift og vedlikehold.
– Fra et bærekraftperspektiv gir det mening å fokusere på drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur. Vi ser også at det er en økende bevissthet fra forsikringsselskaper og finansinstitusjoner om at infrastrukturen de investerer i skal holde en høy miljøstandard, påpeker Aaserud.
Sertifiseringen av terminalen på Nygårdstangen er ikke en engangsforeteelse. Driften av godsterminalen vil re-sertifiseres årlig over en syklus på fire år, noe som vil kreve kontinuerlig fokus på å opprettholde og forbedre miljøprestasjoner.
I påsken skal Bane NOR jobbe på Spikkestadbanen og Hovedbanen fra 12. til og med 27. april. Det betyr at det blir buss for tog også uken etter at påsken er over. I år er det stengt på Bergensbanen mellom Hønefoss og Geilo fra ettermiddagen 17. april, for å vedlikeholde kontaktledningsanlegget. Strekningen åpner igjen 1. påskedag fra formiddagen av, slik at mange kan ta toget når de returnerer fra påskeferien.
I tillegg skal det gjøres arbeid i Drammen slik at den nye stasjonen kan åpne i august.
For mer informasjon om hvilke strekninger som holder stengt og når, se oversikt i bunnen av artikkelen.
Over tid har det blitt stadig flere avganger og flere reisende på jernbanen. Fra 2023 til 2024 økte antallet reisende med 5 millioner, fra 78 millioner i 2023 til 83 millioner i 2024. Det er bra for både miljøet og passasjerene, men det sliter på infrastrukturen, og krever jevnlig vedlikehold.
– Oppgradering av sporene, vedlikeholdsarbeid, bygging av nye dobbeltspor og ikke minst forbedring av signalsystemene, er noen av de viktigste oppgavene Bane NOR gjør når passasjerene må reise med buss for tog, sier Direktør for kunde- og trafikkinformasjon, Victor Hansen.
Målet er at du som reiser skal få en best mulig opplevelse mens Bane NOR jobber med å vedlikeholde og forbedre jernbanen.
– Det skal være lett for deg å finne ut hvor du skal gå for å finne bussen. Vi bruker alltid gul farge for informasjon om buss for tog eller andre avvik fra det normale. Se etter gule skilt, plakater og flagg, oppfordrer Hansen.
− Bussene kan bruke lengre tid enn toget og ha andre avgangs- og ankomsttider. Det kan også ta ekstra tid å bytte mellom buss og tog. Vi forstår at det er en ulempe. Ta med litt tålmodighet på reisen, og skaff deg informasjon om hvordan din reise påvirkes på forhånd, sier Victor Hansen. Informasjon om din reise finner du i togselskapenes reiseplanleggere og apper.
I år skal det også gjøres omfattende arbeider på T-banen. Blant annet skal Fornebubanen kobles på resten av T-banesystemet, det skal installeres nytt signal- og sikringssystem og Majorstuen T-banestasjon skal bygges om. T-banen påvirkes derfor i ulike faser. En av de største stengingene skjer mellom Borgen og Majorstuen for linje 2 og 3 fra 28. mars. Det vil i tillegg være arbeider på flere T-banelinjer i løpet av påskeuka. Les mer om arbeidene på Ruter sin nettside,
Bane NOR samarbeider med togselskapene, Ruter og Statens vegvesen når strekninger stenges for togtrafikk. Togselskapene setter opp alternativ transport på strekningene som blir berørt, og sammen sørger vi for at vei og jernbane ikke er stengt på samme strekning samtidig.
– Jeg vil benytte anledningen til å takke alle reisende for forståelsen og for tålmodigheten, avslutter Victor Hansen.
Fra 12.april til og med 27. april på Hovedbanen mellom Oslo S og Lillestrøm.
Påvirker linje L1 og enkelte tog som kjører Gardermobanen.
Fra 12. april til og med 27. april mellom Asker og Spikkestad.
Fra 28. april til og med 17. august er Bondivann stasjon stengt for av- og påstigning.
Påvirker linje L1.
Fra 14. april til og med 16. april er kun spor 1 og 2 i bruk på Drammen stasjon.
Fra 17. april til og med 20. april mellom Asker og Sande/Mjøndalen.
Påvirker linjene F5 (Sørtoget), FLY1, F4 (Bergensbanen), R12, R13, RE10 og RE11.
Fra 17. april klokken 15:25 til 20 april klokken 09:30 mellom Hønefoss og Geilo.
Påvirker linje F4.
Fra 28.juni til og med 16. juli mellom Brakerøya og Stokke/Mjøndalen.
Fra 17. juli til og med 10. august mellom Asker og Stokke/Mjøndalen.
Fra 6. august til og med 10. august mellom Stokke og Porsgrunn.
Påvirker linjene F5 (Sørtoget), FLY1, F4 (Bergensbanen), R12, R13, RE10 og RE11.
Fra 28. juni til og med 3. august mellom Oslo S og Ski (Follobanen er åpen).
Fra 12. juli til og med 1. august er Eidsberg og Heia stasjoner stengt for av- og påstigning.
Fra 4. august til høsten 2026 er det kun 1 spor i bruk på Kolbotn stasjon.
Fra 4. august til og med 13. desember er Nordstrand stasjon stengt for av- og påstiging.
Påvirker linjene L2 og R22.
Oslo S–Lillestrøm:
Fra 5. juli til og med 27. juli på Hovedbanen mellom Oslo S og Lillestrøm.
Påvirker linje L1.
Fra 12. juli til og med 27. juli mellom Asker og Spikkestad.
Påvirker linje L1.
Fra 14. juli til og med 27. juli er et spor stengt (fører til sporendringer og forsinkelser).
Den entreprenøren som blir valgt, skal drifte og vedlikeholde tunneler, veilys, signalanlegg, værstasjoner og andre elektriske anlegg langs veiene på riksveinettet i Buskerud, inklusive E134 i Asker kommune. Statens vegvesen er oppdragsgiver.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 og fem år fremover, med mulighet for ytterligere tre år.
I tillegg til 21 tunneler og cirka 6000 veilys som skal lyse langs riksveinettet i Buskerud, er det stadig flere elektriske anlegg på og langs veiene.
Veinettet inneholder en rekke ulike sensorer, værstasjoner og kameraer. Disse gir både Statens vegvesen og trafikantene nyttig informasjon. God drift og vedlikehold av elektroinstallasjoner er like viktig som å følge opp selve veien.
De elektriske anleggene har også avgjørende betydning for sikkerheten. Et eksempel er kameraer som er installert i tunneler. Når det skjer en hendelse i tunnelen vil kameraene øyeblikkelig registrere, varsle og overføre bilder til veitrafikksentralen.
Disse entreprenørene har levert tilbud på drift og vedlikehold av elektroinstallasjoner langs riks- og europaveiene i Buskerud og E134 i Asker:
Statens vegvesen skal nå kontrollregne og kvalitetssikre tilbudene før kontrakt inngås i løpet av våren.
Laveste pris gjelder i tillegg til at entreprenøren som blir tildelt kontrakten skal ha tilstrekkelig erfaring av relevant vanskelighetsgrad fra:
Oppdraget omfatter ansvar for drift og vedlikehold av de elektriske anleggene på riks- og europavei, inkludert gang- og sykkelveier i Buskerud fylke samt E134 i Asker kommune.
Kontrakten dekker følgende elektriske anlegg:
Det kan koma 80-120 mm/24 timar, med moglegheit for at det lokalt kan koma 120-150 mm på dei mest utsette stadane.
Det er særleg midtre og indre strok av Vestland som kan venta seg ekstremt mykje regn dei neste dagane. Her er det sendt ut raudt farevarsel for flaum. Men også i deler av Møre og Romsdal og Rogaland er det meldt mykje regn. I fjellet i Sør-Noreg er det i tillegg meldt mykje vind og snøfokk. NVE har sendt ut oransje farevarsel for jord-, sørpe- og flaumskredfare.
– Vêrtilhøva kan føra til utfordringar på vegane dei komande dagane. Mykje nedbør og overvatn kan føra til flaum, og det er også risiko for at skred og steinsprang kan råka vegnettet, seier Svenn Egil Finden, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.
Han rår trafikantar i området til å orientera seg godt før ein legg ut på vegen:
– Fleire vegar, både riks- og fylkesvegar, vil bli stengde preventivt, for å unngå alvorlege ulykker. Vegar kan bli stengde på kort varsel. Onsdag kan me risikera at alle fjellovergangane mellom aust og vest i Sør-Noreg kan verta stengde på grunn av uver i fjellet. Skal du ut og reise så må du sjekka vêr- og føremeldingar før du reiser, og halde deg oppdatert undervegs, tilrår Finden.
Han minner om at ein i appen Vegvesen Trafikk kan få varsel direkte på telefonen, når det skjer viktige hendingar i trafikken i det området ein ferdast i.
Finden ber også dei som skal ut på vegane om å ta nokre ekstra forholdsreglar, i tilfelle vegar eller fjellovergangar blir stengde:
– Syt for at bilen har full tank eller fullada batteri, og at du har med ekstra mat, drikke og varme klede, seier Finden.
Finden fortel at Statens vegvesen og andre vegeigarar har god dialog om vêrsituasjonen, og er godt førebudde saman med entreprenørane.
– Vi er godt rusta, saman med entreprenørane våre, til å handtera hendingar som måtte oppstå, seier Finden.
SE BLADARKIV