Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Dette er den dårligste delen av innfartsvegen til Bodø, og det er godt å se at den snart skal utbedres, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Arild Hegreberg.
Det mest skredutsatte området ble ferdig sikret i 2024, og i dag slapp samferdselsminister Jon-Ivar Nygård nyheten om at også resten av prosjektet nå skal bygges.
– Jeg er glad for at vi nå skal utbedre riksvei 80 mellom Sandvika og Sagelva. Vi skal nå få en tryggere, raskere og mer fremkommelig hverdagsvei i et felles bo og arbeidsmarked mellom Bodø og Indre Salten. Dette er bra for de fastboende, bra for næringslivet, og bra for regionen, sier Nygård.
Det har vært 23 trafikkulykker på strekningen siden år 2000 og deler av strekningen har nedsatt hastighet 70 kilometer per time. Nå skal svinger rettes ut, bredden skal bli ni meter og fartsgrensen 80 kilometer per time.
Prosjektet skal bygges som enhetsentreprise. Det vil si at entreprenøren som vinner oppdraget bygger vegen slik Vegvesenet har planlagt den.
– Jeg tor dette er et prosjekt som kan passe mange entreprenører, også en del lokale aktører, sier Hegreberg.
Vegvesenet regner med en samlet kostnad på om lag 600 millioner kroner medregnet moms i 2025 kroner. Det er planlagt med fysisk start på ombyggingen i januar 2026 og to veiåpninger. Vestre del forventes åpnes i oktober 2027 og østre del i oktober 2028.
Mandag 28. april starter arbeidet med å bygge en midlertidig omkjøringsvei til E6. I perioden 5.-25. mai blir det lysregulering og envegstrafikk forbi arbeidsstedet nord for Setermoen. Omkjøring blir skiltet, og trafikken vil gå via Tunevegen og den midlertidige omkjøringsvegen. Farten på omkjøringsveien blir satt ned til 30 kilometer i timen.
– Det kan bli litt ventetid for trafikken. Ta hensyn og kjør etter forholdene, slik at vi unngår skader eller ulykker, sier byggeleder Tor Knedahl i Statens vegvesen.
E6 forbi Tune har en gjennomsnittlig trafikk på 3400 kjøretøy i døgnet. En fjerdedel av disse er store kjøretøy.
– Grunnen til at vi skal bygge en midlertidig omkjøringsvei, er at vi ikke kan belaste Tunevegen med sterk trafikkøkning, inkludert tungtrafikk, i tre uker, sier byggelederen.
Kulverten som ligger under E6 ved Utby har fått setningsskader.
Den nye kulverten blir levert 13. mai, og før dette skal det graves en bred grøft over E6. Deretter vil plassering av ny kulvert, tilfylling av masser, asfaltering og montering av rekkverk ta om lag en uke.
Det er Narvik-firmaet Visinor Rehab som utfører jobben på oppdrag fra Statens vegvesen.
− Automatisk trafikkontroll, og særlig der vi måler på en hel strekning, er et av de mest effektive trafikksikkerhetstiltakene vi har, sier seksjonsleder Hilde Halås Hasseløsæther i Statens vegvesen.
− Undersøkelser viser at vi kan halvere antall drepte og hardt skadde der vi har denne type fartsmåling.
Strekningen på fylkesvei 714 som fremover skal kontrolleres er cirka 3,5 kilometer, og går gjennom nesten hele Frøyatunnelen. Farten skal måles i begge retninger. Det er i forbindelse med renovering av tunnelen er dagens punktmåling erstattes med gjennomsnittsmåling.
Anlegget som nå er satt opp i Frøyatunnelen er det sjette som måler gjennomsnittshastigheten på veier i Trøndelag. Tidligere er det etablert tre på E6 i Stavsjøtunnelen, i Helltunnelen, mellom Åsen og Skatval, samt to på E39 gjennom Viggjatunnelen og Storsandtunnelen og gjennom Nausttunnelen og Mannsfjelltunnelen.
− Trafikksikkerhet står sentralt i alt arbeid som gjøres på fylkesvegnettet i Trøndelag, sier seksjonsleder Hilde Øfsti i Trøndelag fylkeskommune.
− Etablering av gjennomsnittsfartsmåling har vist seg å være et effektivt tiltak, og det er flott at det nå kommer på plass en strekningsmåling på fylkesvei 714.
Strekningsmåling settes opp på strekninger som har mange ulykker med drepte og hardt skadde, og hvor det over tid har vært målt for høye hastigheter på strekningen. Dette er et av de mest effektfulle trafikksikkerhetstiltakene viser undersøkelser gjennomført av TØI (Transportøkonomisk institutt). Opp til 54 prosent færre ble hardt skadd eller drept i ulykker der det er gjennomsnittsmåling av fart.
Alle kjøretøy blir fotografert når de passerer fotoboksene. Det benyttes en spesiell blits for å ta dette bildet.
− Enkelte bilister har reagert på at det kan sees et lite rødt blink når de passerer fotoboksene, sier Hasseløsæther, og forklarer:
− Det er fordi litt av blitzlyset kan sees med det blotte øyet. Har du kjørt for fort, får du også et gult lys-signal cirka 50 meter etter at du har passert den siste av boksene.
Skilt for streknings-ATK som blir satt opp i forkant av strekningen har 2 kamerasymbol, samt underskilt med ordet ”Strekningsmåling” og fartsgrensen på kontrollstrekningen.
– Vi skal forsterka vegen på den 11 kilometer lange strekninga, og held på nokre månader framover. Vi startar førstkomande måndag, 28. april, og arbeidstidene vert klokka 07.00-19.00 måndag-torsdag alle veker, seier byggeleiar Einar Stange i Statens vegvesen.
Unnataka er heilagdagene 1. mai og Kristi Himmelfartsdag 29. mai (torsdagar) og 2. pinsedag som er måndag 9. juni.
– Vi har forståing for at arbeidet kan vera krevjande for trafikantane, men då er det viktig å understreka at vi gjer det nettopp for dei. Og vi har gjort alt vi kan for å minimera ulempene for dei, legg Stange til og konkretiserer:
– Det blir arbeidd i eitt køyrefelt om gongen, slik at eitt køyrefelt alltid er opent. Dagane det ikke er arbeid, vil begge køyrefelta vera opne. I tillegg skal vi ikkje jobba i helgene i dette populære utfartsområdet, då trafikken er ekstra høg.
Trafikkreguleringa vil i hovudsak vera trafikklys, men det det kan og verta aktuelt med manuell dirigering i enkelte tilfelle.
Statens vegvesen sitt samfunnsoppdrag er å syta for at vegane skal vera trygge og framkomelege.
– Det å forsterka vegen, slik vi skal gjera her, er ein del av vedlikehaldsansvaret vårt. Så er det viktig å hugsa på at også trafikantane har eit ansvar for at det er trygt i arbeidsområdet. Nedsette farstgrenser, trafikkdirigering og skilting er der av ein grunn, og det er noko som er uendeleg mykje større enn ein sjølv og eins eige utolmod der og då. Det handlar om trafikktryggleiken for oss alle, både trafikantane og dei som jobbar på og langs vegen for trafikantane, for at vegen framleis skal vera trygg, avsluttar Stange.
BetongHUB har fått tildelt 16 millioner kroner fra Forskningsrådet til et banebrytende innovasjonsprosjekt som skal utvikle en klimavennlig og bærekraftig betong. Prosjektet, som er et samarbeid mellom flere aktører i bygg- og anleggsbransjen, har som mål å øke bruken av resirkulerte materialer i betongproduksjon og redusere klimagassutslippene.
BetongHUB ble etablert som et senter for innovasjon der AF Gruppen og Betong Øst inviterer forskningsinstitusjoner og teknologipartnere til å delta i en storskala utviklingssenter. Gjennom innovasjon, forskning og utfordring av dagens standarder skal BetongHUB legge til rette for nye, bærekraftige løsninger som setter en ny standard for miljøvennlig betongproduksjon. Prosjektet vil utforske muligheten for å bruke resirkulert betong, blant annet betong fra riveprosjekter, som tilslag i ny betong. Her er det ønskelig å bygge videre på den industrielle prosessen for tilslagsproduksjon basert på forurensede gravemasser som AF Gruppen og Betong Øst allerede har utviklet.
– Alle sa at det ikke var mulig å lage betongtilslag av gravemasser, men vi har vist at det går. Nå er det å ta denne teknologien et skritt videre og applisere den på en ny avfallsstrøm, sier Magnus Stedenfeldt, avdelingsdirektør for miljøparker i AF Decom.
I tillegg skal bruken av alternative bindemidler med lavere klimaavtrykk testes ut, inkludert nye sementerstatninger som er under utvikling av partnerne Heidelberg Materials Sement Norge AS og Stena Recycling. En annen innovativ løsning som skal utforskes er biocrete, hvor biokull fra pyrolysert trevirkeavfall brukes som filler i betongen for å redusere fotavtrykket.
– Dette danner grunnlaget for noe som kan bli en helt ny markeds- og forretningsmodell og vi ser veldig frem til de neste årene i BetongHUB sier FoU- og miljøsjef Silje Gystad Ytterdal i Betong Øst.
Forskningsrådet har bevilget totalt 200 millioner kroner til 17 norske bedrifter for innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N).
– Vi er veldig glade for tildelingen og ser frem til å gå i gang med forsknings- og utviklingsarbeidet med våre dyktige partnere. Først skal vi etablere en betongfabrikk og et laboratorium på Rimol i Trondheim. Parallelt med det skal vi blant annet i gang med en spennende prøvestøping i forbindelse med utvidelse av lokalene til Mapei på Sagstua, sier Ida Nilsson, sjef for Miljø og bærekraft i AF Decom og prosjektleder for forskningsprosjektet.
Sirkulærøkonomi og redusert klimagassutslipp
På verdensbasis utgjør betong 5–7 prosent av de totale klimagassutslippene. Mer enn dobbelt så mye som luftfarten. I Norge står bygg- og anleggssektoren for 15–20 prosent av Norges klimagassutslipp, hvorav 63 prosent stammer fra materialproduksjon. Et uttalt mål er å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030 i Norge, men hittil er det bare kuttet 9 prosent. Det er derfor et stort behov for nytenkning og at omstillingsarbeidet intensiveres. Ved å bruke resirkulert betongavfall som tilslag og utvikle nye betongprodukter med lavere miljøpåvirkning, vil BetongHUB bidra til en mer sirkulær økonomi og reduserte klimagassutslipp. Prosjektet vil gjennomføre pilottesting av nye betongsammensetninger i reelle omgivelser for å dokumentere at betongen har tilfredsstillende egenskaper. Testing og utvikling vil foregå ved AF Gruppens gjenvinningsanlegg på Rimol i Trondheim, hvor det også skal bygges et laboratorium for prøving av nyutviklet betongtilslag og nye betongsammensetninger. Målet er at BetongHub i løpet av perioden skal utvikle en storskala industriell produksjon av betong basert på rivningsbetong som råvare.
Samarbeidspartnere og forskningsmiljø
BetongHUB involverer en rekke sentrale aktører i bygg- og anleggsbransjen som representerer hele verdikjeden i betongproduksjonen, inkludert AF Decom, Betong Øst, Heidelberg Materials Sement Norge AS, Stena Recycling, Mapei, NTNU, NGI og NORSUS. Betongklyngen, Koteng Eiendom og Norconsult er med i en referansegruppe. Prosjektet vil utnytte konsortiets omfattende ekspertise og erfaring for å utvikle og kommersialisere nye, bærekraftige betongprodukter.
Bidrag til FNs bærekraftsmål
Prosjektet vil bidra til flere av FNs bærekraftsmål, spesielt mål 9 (Industri, innovasjon og infrastruktur), 11 (Bærekraftige byer) og 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon). Ved å utvikle bærekraftige betongprodukter basert på avfall, vil prosjektet forbedre ressursutnyttelsen og redusere klimagassutslippene. Forskningsprosjektet har en fremdriftsplan som løper til våren 2029, men det er mål om å kommersialisere lovende betongprodukter løpende i perioden.
Arbeidet er allerede i gang med å gjøre klart til å renske rasområdet for løs stein.
– Fjellsiden der raset gikk onsdag må renskes grundig. Det er en stor oppryddingssjobb, sier byggeleder Odd-Roger Warberg i Statens vegvesen.
– Det vil ta tid å få gjort det på en god måte, men den tiden må vi bare ta oss. Vi kan ikke sette på trafikk forbi rasstedet før vi vet at det er trygt, sier han.
Etter at fjellsiden er rensket for løs stein må vegen ryddes, og repareres etter skadene den har fått.
– Det er vanskelig å vite hvor lang tid dette vil ta. Hvis arbeidet går etter planen håper vi å kunne åpne veien fredag ettermiddag. Men vi kan ikke på dette stadiet gi noen garantier for at den planen holder, sier Warberg.
Vågan kommune setter opp båttransport forbi rasstedet mens veien er stengt. Nærmere informasjon om dette finnes på kommunens nettsider.
– Folk skal være trygge på at de kommer seg frem dit de skal, når de ønsker det. Det er et felles ansvar. Nullvisjonen om at ingen skal omkomme eller bli hardt skadd i trafikken ligger fast, og den er en rettesnor i absolutt alt vi gjør i transportsektoren. Vi ønsker å støtte gode lokale initiativ som kan bidra til at vi når denne visjonen, og i år deler vi ut fem millioner kroner til 33 prosjekter i ulike deler av landet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Samferdselsdepartementets tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak er en del av regjeringens satsing på trafikksikkerhet. Etter to svært mørke år i 2022 og 2023, har pilene begynt å peke i riktig retning etter 2024. I fjor var en milepæl for trafikksikkerheten i Norge da færre enn 100 personer mistet livet på veiene.
– Det er selvfølgelig fint at utviklingen går i riktig retning, men det er fortsatt langt igjen til vi når målet om null drepte og hardt skadde. Derfor er samarbeidet som det norske trafikksikkerhetsarbeidet er tuftet på spesielt viktig. Lokale initiativ og bidrag, slik som de som har fått tilskudd i år, er helt nødvendige for at vi skal klare å redusere tallet på drepte og skadde i trafikken, sier Nygård.
Kvam Ungdomsskole tildeles 75 000 kroner for å gjennomføre en trafikksikkerhetsdag ved skolen. Målet for prosjektet er å øke elevenes kunnskaper og bedre holdninger til sikkerhet i trafikken.
Frøsetåsen velforening tildeles 60 000 kroner for å sette opp en fartsmåler på en av veiene i boligfeltet. Målet for tiltaket er å sørge for at biler ikke akselerer unødvendig høyt opp i fart i bakken hvor myke trafikanter ofte ferdes.
Nettverk for multikulturelt sosialarbeid (NMS) tildeles 95 000 kroner for å arrangere workshops for å bevisstgjøre og skape holdningsendringer rundt trafikksikkerhet. Målgruppen for prosjektet er barn og unge og familier med minoritetsbakgrunn i GroruddalenTiltaket samarbeider med lokale samlingsarenaer i området for å gjennomføre workshopene.
Norges Cykleforbund tildeles 200 000 kroner til prosjektet Sykkelkids som tilbyr sykkelopplæring for barn mellom 9 og 12 år i Bergen og omegn. Målet for prosjektet er å gi barn trygge og gode sykkelvaner som de kan ta med seg videre i livet.
Holmlia lokalhistorie tildeles 5 000 kroner for å kjøpe inn reflekser. Refleksene skal deles ut sammen med andre lokale aktører på refleksdagen i oktober.
Ski- og fotballklubben Lyn tildeles 103 000 kroner for å etablere bom på gang- og sykkelveien forbi Kringsjå idrettsanlegg, for å forhindre kjøring.
Sandnes kommune tildeles 100 000 kroner for å kjøpe inn aktivitetspakker til barnehager i kommunen. Aktivitetspakker legger grunnlaget for en aktivitetsdag som skal gjennomføres i barnehagene med fokus på trafikksikkerhet. Barna får lære om trafikksikkerhet gjennom lek og ved bruk av rekvisitter i barnehagen.
Molde kommune tildeles 200 000 kroner for å gjennomføre sykkelopplæring på barneskolene i kommunen.
NAF MC Oslo tildeles 78 000 kroner for å gjennomføre kursene Sikker på MC og Oppfriskningskurs MC.
Søndre Nordstrand Rideklubb tildeles 60 000 kroner for å kjøpe inn reflekser til skolehestene sine, samt kjegler og sperringer. Tiltaket gir barn og unge mulighet til å lære om viktigheten av refleks gjennom aktivitet.
Trafikkatferd tildeles 100 000 kroner for å dekke kostnader knyttet til eksterne foredragsholdere på sine arrangementer. Organisasjonen avholder fagsamlinger for folk som jobber med utøvende trafikksikkerhetsarbeid, med deling av bestepraksiser og ny kunnskap.
Flesberg kommune tildeles 225 00 kroner for å etablere gangfelt mellom boligfelt og barnehageområde.
Hol kommune tildeles 65 000 kroner for å etablere to fartsdempere på en kommunal vei og kjøpe inn refleksvester til kommunalt ansatte som kan brukes på befaringer i trafikken.
Markabygda montessoriskole tildeles 70 000 kroner for å gjøre trafikkavviklingen tryggere for elever ved skolen.
MIND-senteret tildeles 320 000 kroner til prosjektet Pilotprosjekt Nordland som går ut på å ta med holdningsskapende programmer ut til elever i Nordland.
Jordet ATV support tildeles 300 000 kroner for å gjennomføre prosjektet ATV eliten modul 1-3. Jordet driver atferdsrettet sikkerhetskurs på ATV og UTV for å sette fokus på særlige utfordringer ved bruk av disse kjøretøyene.
FAU Bjørnsletta skole tildeles 15 000 kroner for å kjøpe inn refleksvester og trafikkflagg for medlemmene i skolepatruljen.
Norsk Motorcykkel Union tildeles 150 000 kroner til å følge opp tiltak de helt eller delvis eier i tiltaksplanen for trafikksikkerhet på vei.
Nesodden kommune tildeles 115 000 kroner for å gjennomføre pling pling-kampanjen på Nesodden. Kampanjen har fokus på hensynsfull ferdsel fra syklister og spesielt el-syklister, særlig ved passering av andre myke trafikanter.
Pors fotball tildeles 100 000 kroner for å gjennomføre tiltak på idrettsanlegget som skiller bilister fra barn og unge som bruker idrettsanlegget. Tiltakene vil inkludere å sette opp bom og betongklosser, samt gjennomføre en kampanje med fokus på trafikksikkerhet i samarbeid med en lokal kjøreskole.
Grane barne- og ungdomsskole tildeles 4 000 kroner for å dra på utflukt med klassen valgfag trafikk. Elevene holder til i Trofors hvor det ikke er rundkjøringer eller trafikklys. De får derfor støtte til å reise til Mosjøen for å oppleve dette, samt ha et undervisningsopplegg på Statens vegvesens trafikkstasjon.
Norges lastebileier-forbund (NLF) tildeles 300 000 kroner for å videreføre og utvikle prosjektet Venner på veien. Prosjektet har fokus på å lære barn hvordan de kan ferdes trygt rundt store kjøretøy og gi forståelse for blindsoner og lastebilers bevegelse i trafikken.
INSPIRIA science center tildeles 400 000 kroner for å gjennomføre refleksdag for 1. klassinger skolen har samarbeidsavtale med i Østfold. Midlene skal brukes til på busse elever til senteret, utvikle og kjøpe inn materiell som skal brukes i prosjektet.
Bjørnafjorden kommune tildeles 260 000 kroner for å merke opp sykkelbaner på alle barneskoler i kommunen. Sykkelbanene i skolegårdene skal brukes til sykkelopplæring og kan også benyttes på elevenes fritid.
FAU Hovinhøgda skole tildeles 25 000 kroner for å gjennomføre sykkelverksted på skolen. Sykkelverkstedet skal sjekke og sette i stand syklene til elevene for at de skal ha trygge sykler.
MA rusfri trafikk tildeles 400 000 kroner for å gjennomføre en kampanje med fokus på hardt skadde i trafikken. Kampanjen skal gjennomføres på sosiale medier med egenutviklede filmer, som også vil distribueres til andre organisasjoner for gjenbruk.
Ve skoles trafikkutvalg tildeles 40 000 kroner for å gjennomføre Broom Broom-kampanjen på Ve skole i 2025. Kampanjen gjennomføres hele skoleåret, men med ulike fokusområder for ulike sesonger. Målet med kampanjen er å gi barn og unge bedre forståelse for trafikkregler, utvikler tryggere atferd i trafikken og reduserer risikoen for ulykker.
TSU Nordhordland tildeles 140 000 kroner for å gjennomføre kompetanseheving av styremedlemmer, innkjøp av informasjons- og undervisningsmateriell, og innkjøp av reflekser til utdeling ved reflekskampanjer. TSU Nordhordland gjennomfører blant annet trafikksikkerhetsdag for avgangselever, yrkesfag vg2 og folkehøyskoler.
Trygg trafikk, NAF og Syklistforeningen tildeles 300 000 kroner for å utvikle sykkeldyktig-plattformen. Plattformen skal inneholde sykkelopplæringsvideoer rettet mot nyankomne til Norge, voksne og kvinner.
Pådriv Oslo tildeles 300 000 kroner til prosjektet lekent og trygt på stor-Økern. Prosjektet ønsker å etablere en lekeplass med trafikksikkerhetstema som kan bidra til å øke elevene på Løren skoles forståelse av trafikk.
WIMA Norway tildeles 220 000 kroner for å gjennomføre oppfriskningskurs på motorsykkel til kvinnelige motorsyklister. Kursene avholdes fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør av lokale regionslag.
MC-Akademiet tildeles 160 000 kroner for å gjennomføre prosjektet UNG førerutvikling, som retter seg mot førere av lett motorsykkel i alderen 16-18 år.
Gimle skole tildeles 15 000 kroner for å gjennomføre en gå og sykle-kampanje på skolen. Kampanjen skal gjennomføres for alle elevene ved skolen, i tillegg til at elevene som sykler til skolen på de øverste trinnene får tilbud om vedlikehold av syklene sine. Tiltaket skal øke bevissthet om trafikksikkerhet for elever og foresatte, samt oppmuntre til å la bilen stå.
Siden 2013 har Samferdselsdepartementet administrert en tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak. Ordningen har vært rettet mot lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner, frivillige organisasjoner, interessegrupper og andre lokale aktører.
Formålet med tilskuddsordningen er å støtte initiativ og engasjement i arbeidet med økt trafikksikkerhet i tråd med det overordnede målet om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken – nullvisjonen.
Etter de alvorlige snøskredene i 2015 og 2017 ble behovet for varige sikringstiltak i Longyearbyen tydelig. I samarbeid med Longyearbyen lokalstyre og Sysselmesteren på Svalbard, har NVE gjennomført en rekke tiltak for å beskytte byen mot flom og skred.
– Selv om dette er en dag hvor vi markerer arbeidet som er gjort og det som ligger foran oss, går våre tanker fortsatt til de som ble rammet av det tragiske snøskredet i 2015, sier skred- og vassdragsdirektør i NVE, Brigt Samdal.
Longyearbyen har nå noen av de mest avanserte sikringstiltakene mot naturfare i Norge.
– Vi ser allerede effekten av klimaendringer på Svalbard, og dette arbeidet er med på å gjøre Longyearbyen bedre rustet til å håndtere et klima i endring, sier Samdal.
Sysselmesteren på Svalbard har fulgt arbeidet med skredsikring tett hele veien og vil framheve og takke for jobben som NVE har gjort.
– Dette vil bidra til å beskytte befolkningen i Longyearbyen i generasjoner framover, sier sysselmester Lars Fause.
For å beskytte Longyearbyen mot flom og skred har NVE blant annet gjennomført disse sikringstiltakene:
Sikringstiltakene er bygget for å vare i minst 50 år. Den totale kostnaden for sikringsprosjektene er om lag 350 millioner kroner.
I tillegg til sikringstiltakene har det blitt igangsatt flere initiativer for å fremme bærekraftig utvikling i Longyearbyen.
– Samarbeid mellom lokale myndigheter, forskere og samfunnsaktører har vært avgjørende for å sikre en helhetlig tilnærming til utfordringene som klimaforandringene bringer, sier sektorleder for samfunnsutvikling i Longyearbyen lokalstyre, Anne Vera Skrivarhaug.
Med disse tiltakene står Longyearbyen nå bedre rustet til å møte utfordringene med flom og skred i et klima i endring. Tiltakene gir økt trygghet for både innbyggere og besøkende.
Med disse 14 kontraktene sikrer NCC et solid produksjonsvolum ved asfaltfabrikkene og en sterk posisjon i asfaltmarkedet.
– Vi har lykkes godt med vår kalkulasjon av asfaltoppdragene og ser at våre investeringer i CO2-reduserende tiltak ved fabrikkene bidrar til god uttelling med positive miljødeklarasjoner i de enkelte asfaltprosjektene. Arbeidet med å forberede asfaltprosjektene pågår for fullt og vi ser frem til å starte asfaltsesongen de kommende ukene, sier André Waage.
CO2-vekting av kontraktene gjør at reduserte CO2-utslipp fra asfaltproduksjonen belønnes i konkurransen om kontraktene og gjør det dermed mulig å gjøre nødvendige investeringer ved asfaltfabrikkene. Waage mener konkurransemodellen med klimavekting av asfaltkontraktene bidrar til nødvendige CO2-kutt og en bidragsyter til at Norge skal nå sine klimamål.
– Vegvesenets modell for CO2-vekting er et grep som flere bransjer bør ta i bruk og på den måten bidra til helt nødvendige CO2-kutt, sier Waage.
De siste ukene har NCC signert følgende asfaltkontrakter til en samlet verdi på om lag 750 millioner kroner:
Med disse 14 nye kontraktsigneringene har NCC signert 19 asfaltkontrakter med Statens vegvesen og fylkeskommuner i år.
Kontraktene, med en samlet verdi på om lag 750 millioner kroner, registreres i forretningsområdet Industry i Q2 2025.
– Pilotprosjektet «Nattslukking av veilys» har økt kunnskapen vår om hvilke tiltak vi kan gjennomføre for å redusere lysforurensning, forteller prosjektleder i Statens vegvesen, Erling Fjeldaas. Prosjektet var et samarbeid med Vestfold fylkeskommune.
Lyset ble slukket på fire veistrekninger fra 3. april til 15. oktober mellom klokken 00:00 og 05:00, en tid på døgnet da det er lite trafikk på veien.
– Veistrekningene ble valgt fordi veilyset på disse har antatt høy negativ effekt på naturen. Da vi vurderte aktuelle veistrekninger, tok vi hensyn til lokale forhold og unngikk områder med viltpassasjer og hull i viltgjerder. Trafikksikkerhetsrevisorer deltok i arbeidet med å velge ut strekningene, og det ble satt opp informasjonsskilt som varslet trafikantene, forteller Erling Fjeldaas. Nå er rapporten klar.
Det kom ingen klager i løpet av de seks månedene lysene var slukket, og det oppstod heller ingen uforutsette hendelser.
Rapporten beskriver gjennomføringen og erfaringene fra prosjektet, effektene på trafikksikkerhet og natur, mulige trafikksikkerhetstiltak for å kompensere for uønskede virkninger og potensiale for å gjennomføre dette i større omfang. Hensikten er å utrede nye måter å belyse veiene.
– Vi har mye veilys i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Ofte ligger dette lyset i ellers mørke naturområder, der naturen trenger ro. Her er det viktig å redusere lysforurensning.
Nå har vi fått erfaring med nattslukking både på landeveier med og uten gang- og sykkelvei og på høyere trafikkerte veier. Nattslukking peker seg ut som et tiltak som er gjennomførbart og med lav kostnad, sier Erling Fjeldaas.
Dette er første gang lyset ble slukket på riks- og europavei over lengre tid utenfor tettsteder i Norge. Tiltaket er anbefalt av EU og blir brukt vesentlig mer i utlandet, for eksempel har det vært utbredt i Storbritannia siden omtrent 2014.
– Vi vet at veibelysning er et effektivt trafikksikkerhetstiltak. Vi vet at risikoen for å bli drept eller hardt skadd i en ulykke reduseres med om lag 50 prosent dersom man innfører veilys på tidligere ubelyst vei. Dette gjelder også gående og syklende, sier Anne Mette Bjerkan på trafikksikkerhetsavdelingen.
– I vårt arbeid med FoU programmet «På vei mot nullvisjonen» er vi i ferd med å initiere ny forskning knyttet til trafikksikkerhetseffekten av veilys.
Når E6 åpner igjen søndag 27. april, vil trafikken i begge retninger gå via nordgående løp i Eidsvolltunnelen og forbi anleggsområdet. De siste fire månedene har trafikken gått via sørgående løp, men nå blir det altså motsatt fordi bruen skal bygges ferdig og støpes i dette feltet. Det må fortsatt påregnes at det blir ventetid og kø på E6 knyttet til trafikkomleggingen frem til bruen er ferdigbygd.
Helstengingen i helgen er nødvendig for å få på plass og montert nødvendig materiell, sikring og skilting knyttet til trafikkomleggingen. Skiltet omkjøringsvei i perioden E6 er stengt blir via fylkesvei 181 og Trondheimsvegen.
Dette gjelder også for modulvogntog.
Sletta bru var en av de 14 fagverksbruene i tre som ble stengt etter at Tretten bru falt ned. Den gamle bruen kunne ikke forsterkes og måtte erstattes. Spetalsvegen som går over bruen, er stengt mens ny Sletta bru bygges.
Den nye bruen som skal bygges er en 61 meter lang tospenns bjelkebru i spennarmert betong, og vil bestå av rundt 75 tonn armering og cirka 490 kubikkmeter med betong.
Målet er at bruen skal være ferdig til fellesferien i begynnelsen av juli.
Statens vegvesen beklager ulempene med stengingen og trafikkomleggingen og ber alle kjørende på omkjøringsveiene om å vise hensyn, følge skiltingen og kjøre forsiktig.
Det anbefales å følge med på vegvesen.no eller Vegvesenets trafikk-app for oppdatert informasjon om arbeidene, trafikkavviklingen og eksakte tidspunkt for når E6 gjenåpnes:
Å ha full oversikt over nedgravde installasjoner, samt infrastruktur bak vegger og fasader, er en velkjent utfordring i VA-sektoren. Pilotprosjektet i Ålesund var et viktig skritt mot utvikling av fremtidsrettede løsninger. Ivan Spiranec, byggetekniker og innmåler i Ålesund kommune, Vann og Avløp, og David Mertsching, VA-ingeniør og avdelingsleder i samme enhet, deltok i prosjektet. Mertsching hadde også rollen som prosjektleder på både detalj- og byggeledernivå.
– Ålesund kommune har et etterslep på utskifting av VA-ledninger, noe som fører til akutte tiltak som Engesetdalsvatnet-prosjektet. En vannlekkasje på sjøledningen ble oppdaget, og inspeksjon viste at den måtte skiftes ut. Hasteprosjekter gir mindre kontroll, og innhenting av informasjon om undersjøisk infrastruktur er både krevende og kostbar. Entreprenøren trenger rask innmåling før grøften fylles igjen, som krever effektiv datahåndtering, forklarer Mertsching og fortsetter:
– Vann- og avløpssektoren har vært konservativ, men de siste årene har digitaliseringen skutt fart – og det er nødvendig. Uten store digitale fremskritt løser vi ikke dagens og fremtidens utfordringer. Aktiv dialog med leverandører og konsulenter er avgjørende for å finne gode løsninger for kommunene.
Med økende krav til effektivisering ønsket Mertsching å utforske hvordan VA og digitalisering kunne kobles sammen.
– Vi ser alltid etter mer effektive arbeidsmetoder. På en konferanse spurte jeg Oleksandra Furman hvorfor rørleverandører ikke benytter matrikskoder for enklere innmåling og dataimport, når scanning er standard i mange bransjer. Hun fortalte om et pilotprosjekt i tråd med det nye økodesignforordningsprosjektet fra EU som adresserte dette, og slik startet samarbeidet, forteller Mertsching.
Oleksandra Furman, prosjektleder i Norsk Wavin, forklarer hva digitalt produktpass er:
– Digitalt produktpass er et kraftfullt verktøy for å sikre sporbarhet og datakvalitet i infrastrukturprosjekter. Det gir enkel tilgang til informasjon om leverandør, produsent, geodata og materialer. Dette gir kommunene bedre oversikt, sparer tid og reduserer behovet for manuelle oppdateringer. Digitalisering minimerer feil, effektiviserer prosesser og sikrer sømløs datautveksling. Vi har startet i liten skala, men potensialet er stort. Vi oppfordrer flere kommuner til å bli med og utforske fordelene.
De 600 meterne med rør med unik data har allerede gitt Ålesund kommune flere klare fordeler.
– Vi kan allerede merke en endring. Rask registrering og innmåling sikrer nøyaktig dokumentasjon og umiddelbar tilgang til oppdaterte data om rør og deler, noe som gir en mer effektiv og driftssikker løsning, sier Spiranec.
Mertsching legger til:
– Med DPP kan vi registrere og dokumentere informasjon raskt og presist, noe som sparer tid og sikrer kvalitet. Den største fordelen er at vi eliminerer menneskelige feil ved manuell dataregistrering. Nå er koordinater og produktdata helt nøyaktige fra starten, noe som gjør det enklere å lokalisere og identifisere ledninger ved senere arbeid, og gir oss en mer effektiv og trygg drift.
Prosjektet har ikke bare vært viktig for Ålesund kommune, men også som et eksempel på hvordan digitalisering kan styrke VA-sektoren.
– VA-bransjen sliter med rekruttering og har et stort etterslep på fornyelse av infrastrukturen. Digitalisering og effektivisering er nøkkelen for å løse dette. Ved å spare tid på innmåling og dataimport kan vi håndtere kapasitetsutfordringene og sikre at fremtidige generasjoner har god oversikt over infrastrukturen i bakken, forteller Mertsching og avslutter:
– Dette har vært et spennende og lærerikt prosjekt. Vi takker Wavin for at vi fikk være med, og spesielt prosjektleder Oleksandra Furman for hennes faglige dyktighet, målrettede fokus og positive innstilling, som har vært avgjørende for prosjektets suksess. Vi mener dette prosjektet vil ha stor nytteverdi for alle kommuner i Norge.
SE BLADARKIV