I Europa blir mer enn 80 prosent av all returasfalt gjenbrukt og opp mot 70 prosent blir anvendt som råvare i produksjon av ny asfalt. I Norge blir derimot bare 45 prosent av returasfalten brukt til produksjon av ny asfalt og utgjør 6 - 7 prosent av landets totale asfaltproduksjon.

– Det resterende blir benyttet i ubunden form til ulike vegformål, sier Egil Velde, Konsernleder i Velde Industri AS.

– Vi må komme dit at større andeler av returasfalten benyttes til produksjon av ny asfalt for å utnytte ressursen best mulig og samtidig redusere utslipp av CO2.

I Velde har vi investert i teknologi som muliggjør gjenvinningsandel på 70 - 80 prosent. Vi så tidlig så at dette med bærekraft og CO2-avtrykk ville komme i fremtiden. Asfaltgjenvinningsteknologien er blitt så god at gammel asfalt kan brukes mange ganger og dermed redusere CO2-avtrykket tilsvarende.

Høyere opp i vegen gir bedre bunnlinje

I dag blir gjenvunnet asfalt i stor grad benyttet som grus, fyllmasse på veier og kantfyllinger. Dette er altfor lavt i hierarkiet, fordi en får ikke gjenbrukt oljen som er bindemiddelet i asfalten. Dette er lite bærekraftig både i et miljøperspektiv og økonomisk sett.

– Jo høyere i lagene av det som utgjør et veglegeme gjenvunnet asfalt brukes, jo høyere verdi har den, påpeker Velde.

– Bruk av høyest mulig andel av gjenbruksasfalt gir sparte innkjøp og gode bunnlinjer, kort sagt bedre butikk i prosjektene. Samfunnet får mer veg for pengene når vi utnytter denne teknologien optimalt. Her i Norge får vi imidlertid ikke utnyttet den godt nok, men dette vil nok endre seg. Den største hindringen er at myndighetene har innført begrensninger i standardene, som fastslår at gjenvinningsasfalt kan utgjøre maksimalt 40 prosent av lagt masse. Og ettersom en ikke tillater høyere andel gjenbrukt asfalt får en ikke utnyttet teknologien. Myndigheter burde muligens heller vurdere sluttkvalitet på ferdig lagt veg enn den enkelte bestanddel.

Gjenvinningsprosessen

All asfalt som er brukt tidligere og som rives opp skal registreres. Det er ikke lov til å legge den direkte på fylling, og den må enten gjenvinnes eller legges i deponi, noe som er kostnadsdrivende og lite miljøvennlig. Gjenvinningsprosessen koster litt energi, men er regningssvarende når en tar med bærekraftaspektet i beregningen.

Foto: Velde Industri AS

– Når vi gjenvinner den så knuser vi den til grus, forklarer Velde.

– Denne maler vi til fin masse som deretter varmes opp. Vi tilsetter deretter et kjemikalie som gjør at bindemiddelet som er i asfaltgranulatet får de samme egenskapene som om det var nytt. Dermed får asfaltmassen den samme kvalitet som om den var ny.

Investeringer for bærekraftig fremtid

Normalt lagres returnert asfalt på et mellomlager før den bearbeides til granulat slik at den går fra å være avfall og kan kalles gjenvunnet. Derfra kan den gjenbrukes i produksjon av ny asfalt, eller som tidligere nevnt som fyllmasse. Utstyr for å skape gjenbruksmasser som gir høyest mulig bærekraft krever relativt høye investeringer.

– Dette er egentlig ikke vanskelig. Her må en bare bruke tilgjengelig teknologi, sier Velde.

Norge ligger litt langt etter. Vi så allerede tidlig på 2010-tallet at vi ønsket å dreie hele virksomheten vår i en mer moderne og bærekraftig retning med mindre utslipp og lavere CO2-avtrykk, for vi så at i fremtiden ville dette kreves av alle aktører innen bygg, anlegg og infrastruktur. Vi har deretter investert i den mest avanserte metoden med egen trommel, og kan gjenvinne store mengder asfalt.

Kontraktene må gjenspeile bærekraft

Velde Industrier leverer asfalt fra Kristiansand i sør til Stord i nord. De startet med en fabrikk i Sandnes og har ekspandert med to nye fabrikker i Mandal og i Haugesund. I dag utgjør asfalt den største delen av omsetningen selv om det hele startet som et pukkverk.

–Vi har også startet med legging av asfalt, og på et anlegg klarer vi å bruke gjenbruksmasser med et snitt på 30 prosent av produksjonen. Dette kunne selvsagt vært mer.

Vi trenger at miljø vektes bedre i kontraktene. Vi kan ikke selge mer enn det er behov for, men det handler om å finne den rette miksen mellom ny og gjenvunnet masse og at dette gjenspeiler seg i standardene og i kontraktene, avslutter Velde.