Visjonen som ble et oppnåelig mål
(Foto: Erik Burås / Studio B13)

Visjonen som ble et oppnåelig mål

– Da jeg som samferdselsminister la fram nullvisjonen som Stortinget hadde ønsket i 2002, var jeg veldig tydelig på at det var en visjon. Nå kan jeg si at det er blitt et mål, og kanskje til og med et mål som jeg kan si er oppnåelig. Intet kan være mer gledelig enn det.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Det var nok mange som tenkte at daværende samferdselsminister Terje Moe Gustavsen som medlem av Jens Stoltenbergs regjering tok vel hardt i, da han presenterte nullvisjonen i planene for 2002 til 2011. Han var da også tydelig selv på at det var en visjon. Men mye har skjedd siden den gang, blant annet ved Moe Gustavsens og hans folk i Vegvesenet sin innsats på oppdrag fra politikerne. Nå står han altså bramfritt fram og erklærer det som et konkret mål – som til og med synes oppnåelig.

Gledelig nedgang

– Om vi går et godt stykke tilbake i tid, helt til 1969, ble så mange som 104 barn drept i trafikken det året. En forferdelig tragedie for dem det gjelder, og helt uakseptabelt for oss som samfunn. I fjor mistet vi ett barn i trafikken. Selvsagt er det også uakseptabelt, men det sier likevel mye om den innsatsen som er gjort for å bedre trafikksikkerheten her i landet – og hvor bra det faktisk har virket.

Vi er som sagt inne i en sterk teknologisk utvikling, som jeg er sikker på kommer til å hjelpe oss videre frem mot oppnåelse av målet vårt: Null drepte i trafikken.

– Hvordan har det i det hele tatt vært mulig?

– For det første fordi myndighetene har vært tydelige på hvor man ønsket utviklingen skulle gå, og at det ble stilt til rådighet midler og planverk for å bedre den fysiske sikkerheten på veiene. Et godt eksempel synes jeg er forskjellen på et T-kryss og en rundkjøring. Støter biler sammen i et T-kryss, så smeller det skikkelig, og faren for dødsfall er stor. Når det i stedet kommer en rundkjøring, bulkes det faktisk mer, men skadene er mye mindre. Det betyr at vi har oppnådd at færre risikerer å dø, ikke at vi er glade for at flere blir skadet. Ikke aksepterer vi det for så vidt heller, slik enkelte har mistolket. Men jeg mener det er et godt eksempel på at vi har satt inn innsatsen der vi har visst at den virket best. Dermed har dødstallene i trafikken også sunket. Dette har vært et systematisk arbeidet, og det har tatt tid – og kostet penger. Men det har vært en prosess vi måtte gjennom, om det skulle bli reduksjoner i dødsulykkene, slår han fast.

Skille trafikkantene

– Et annet virkemiddel vi har tatt i bruk, er å skille trafikkantene. Det har betydd at vi har oppnådd at syklister og gående ikke lenger er så utsatt for ulykker som tidligere. Så har vi fått på plass et bra regelverk for sikring av barn i bil, og ikke minst: Det har vært jobbet utrolig bra med holdningsskapende arbeide. Her har vi hatt hjelp av blant andre Trygg Trafikk og andre frivillige organisasjoner, samt at vi har vært bevisste på at holdninger kanskje er noe av det viktigste når det gjelder å få ned trafikkulykkene. Politi og helsevesen har virkelig også gjort en formidabel innsats, og sammen har vi altså lykkes til de grader at nullvisjonen som ble lansert for 16 år siden, nå kan erklæres som mål. Det synes jeg er veldig bra, understreker Moe Gustavsen.

  Foto: Erik Burås / Studio B13

– Hva blir viktig for veien videre?

– Kort sagt kan man si at vi skal fortsette den positive utviklingen, og gjøre mer av det vi vet virker. Da jeg var ung, ville de aller fleste 15-16 åringer ha kunnet navnet på flere som hadde mistet livet i trafikken. Spør vi våre barn i dag, er det sannsynlig at de ikke kan det. Det har altså blitt så uvanlig at det er direkte uakseptabelt at noen omkommer i trafikken, og det skal vi være veldig glade for. Så det gjelder å trigge denne følelsen av at det er uakseptabelt med alvorlige ulykker i trafikken vår, og det skal vi gjøre vårt til å bidra til. I tillegg ser jeg for meg at teknologien kommer til å hjelpe oss, og da tenker jeg mest på den som befinner seg inne i bilene.

Intelligente veier

– Betyr det at det neppe blir et «intelligent veinett» i hele Norge, slik man eksperimenterer med på E8 for eksempel?

– Du, vi har om lag 90.000 kilometer vei her i landet, og jeg tviler sterkt på at vi noen gang vil ha ressurser til å bygge ut hver eneste bygdevei med nok teknologi til at ulykker vil kunne forsvinne av den grunn. Men teknologien vil likevel hjelpe oss mye, for vi ser jo en rivende utvikling i bilbransjen for tiden, og jeg er rimelig trygg på at vi kommer til å få hjelp av fremtidig teknologi til å få antall skader i trafikken ytterligere ned. Vi må muligens ha noe teknologi i veisystemene også, men ikke så mye som de første forsøkene våre har krevet. Vi er som sagt inne i en sterk teknologisk utvikling, som jeg er sikker på kommer til å hjelpe oss videre frem mot oppnåelse av målet vårt: Null drepte i trafikken.

  Foto: Erik Burås / Studio B13

– Det systematiske arbeidet vil også fortsette fra veimyndighetenes side?

– Åja, det er jo nærmest selvsagt, vil jeg si. Når jeg nevner teknologien, så er det fordi det er en hjelp for oss. I tillegg skal vi jobbe svært så systematisk, enten det gjelder den fysiske veisikringen, holdningskampanjer eller ytterligere å skille trafikkantene fra hverandre. Vi har gått fra en visjon til et mål – nå gjelder det å jobbe videre for å oppnå målet vårt, sier en optimistisk vegdirektør.

MILJØ/25. april 2019

Miljøfartsgrenser kommer og går

– Det er viktig å ha miljøfartsgrenser i tider der det produseres og virvles opp mye svevestøv. Det skjer spesielt om vinteren ved piggdekkbruk. Men også på vårparten, når veiene tørker opp, virvles  igjen mye veistøv opp, og da kan miljøfartsgrenser dempe denne prosessen. Les hele saken

Til toppen