Vil styrke offentlig eiendoms- og anleggsforvaltning

Vil styrke offentlig eiendoms- og anleggsforvaltning

Offentlig sektor står overfor mange utfordringer i forhold til gjennomføringen av fremtidige bygge- og anleggsprosjekter. To sentrale utfordringer er hvordan det offentlige på best mulig måte skal ivareta lovpålagte krav til livssykluskostnader ved anskaffelsene, og ikke minst hvordan det offentlige skal redusere risikoen for store sluttoppgjørstvister. Det er gode grunner til at det offentlige bør tenke nytt, og med stor sannsynlighet vil et større fokus på livssyklusansvaret være med på å løse mange av dagens utfordringer.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Bygge - og anleggsbransjen i offentlig sektor har gjennom en årrekke slitt med store tvistesaker i forbindelse med gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Ofte erfarer man store sluttoppgjørstvister hvor entreprenørene fremmer store krav mot byggherren som følge av påstått svikt i byggherrens leveranser. Spørsmålet er hva som skal til for å redusere risikoen for tvister, og ikke minst sikre at offentlige byggeprosjekter gjennomføres til avtalt tid, kostnad og kvalitet ut fra et livsløpsperspektiv.

Intensivstrukturen i entreprisemodeller

Det er gode grunner til å se nærmere på insentivstrukturen i dagens entreprisemodeller. Med stor sannsynlighet skyldes hovedvekten av dagnes konflikter at det er grunnleggende svakheter i insentivstrukturen. I de tradisjonelle entreprisemodellene (utførelse- og totalentrepriser) deles prosjektene opp i ulike faser; utvikling-, prosjektering-, bygging- og driftsfasen. For hver av disse fasene engasjeres ulike aktører til å bistå det offentlige. Ingen av disse aktørene er ansvarlig for bygget ut fra et livsløpsperspektiv.

Det foreligger få eller ingen insentiver for de enkelte leverandørene til å optimalisere sine leveranser ut fra det offentliges særinteresser. Leverandørenes ansvar er pulverisert og strekker seg maksimalt til 5 år. Grensesnittene mellom hver leverandør gjør dessuten at leverandørene fokuserer på å finne feil og mangler i de andre sine leveranser.

[img id="1"]

Det er ut fra dette perspektivet at livsløpskontrakter som OPS har sine styrker. Den viktigste forskjellen mellom OPS og mer tradisjonelle gjennomføringsmodeller, er at leverandøren er ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av bygge- og anleggsarbeidet i minimum 25 år. Leverandøren skal overlevere bygget eller anlegget til de offentlige etter 25 år i en høy teknisk stand. Det er nettopp gjennom dette ansvaret at modellen har sine fortrinn.

Ved planlegging og utvikling av OPS’ prosjekter, trekkes alle aktørene tidlig inn i prosjektet. De ansvarlige for driften av leveransen er sterke premissgivere for utviklingen. Det langsiktige driftsansvaret medfører at de har de sterkeste insentivene for å velge de mest optimale løsningene ut fra et livsløpsperspektiv. De bygningsmessige løsningene blir grundig vurdert ut fra hvilke driftsmessige konsekvenser de får.  Modellen innebærer at det offentlige ved anskaffelsen utelukkende bør ha fokus på å beskrive sine brukerbehov og krav til driftsstandarder, gjennom eksempelvis ved rom- og funksjonsprogram og klare definerte driftsavtaler. Det er deretter opp til leverandørene ut fra et livsløpsperspektiv å finne frem til de mest optimale løsningene. Foruten pris vil de ved slike kontrakter konkurrere på løsningsvalg, kvaliteter og kompetanse i et langsiktig perspektiv. Ofte legges det inn miljøkrav hvor leverandørene også ansvarliggjøres for blant annet energiforbruket i byggene. Kontraktene anskaffes etter dynamiske innkjøpsprosedyrer som konkurranse med forhandlinger.

Det offentliges bruk av livsløpskontrakter, herunder OPS, har frem til nå utelukkende vært positive. Skoler, sykehjem og veier ferdigstilles til avtalt tid, kvalitet og kostnad. I tillegg er byggeprosessen frem til ferdigstillelse av prosjektene utelukkende gode. Det er svært lavt konfliktnivå, og det offentlige og leverandøren opplever at de har samme insentiver for å lykkes med prosjektet. Dette er erfaringer gjort i over 25 OPS prosjekter de siste årene.

Lavere risiko

Det er hevdet at OPS er dyrere enn mer tradisjonelle gjennomføringsmodeller, og at den derfor er mindre attraktiv. For det første er ikke privat finansiering noe krav for å anvende livsløpskontrakter. Disse kontraktene kan finansieres av det offentlige. Dernest priser leverandørene risikoen for sitt langsiktige leveranseansvar. Dette er risikoen for eventuelle budsjettoverskridelser, forsinkelser og feil ved leveransen gjennom 25 år. Denne risikoen priser ikke offentlige byggherrer ved tradisjonelle modeller. Når risikoen slår ti,l må offentlige omprioritere midler og betale ekstraregningen. Dette slipper imidlertid offentlige ved bruk av OPS. OPS gir derfor den beste forutsigbarhet for offentliges økonomi. Når det gjelder den langsiktige finansieringen av OPS, viser dagens erfaringer at prosjektene er svært attraktive for de offentlige pensjons- og forsikringsselskapene. OPS-prosjektene bidrar dermed til å sikre pensjonen for de offentlige ansatte.

Det offentlige bør tenke nytt ved valg av gjennomføringsmodeller. Embetsverket må styrkes i sin kompetanse og erfaringer på nye modeller som i mye større grad hensyntar livsløpsperspektivet.  Politisk må det satses enda mer på å fokusere på langsiktighet i leverandørenes ansvar. Per i dag er dette markedet relativt umodent. Særlig gjelder dette det langsiktige driftsansvaret. Både offentlige bestillere og leverandørmarkedet må få tid på seg til å tilpasse seg en ny bestillerkultur. På sikt vil livsløpskontrakter utvilsomt styrke offentliges eiendoms- og anleggsforvaltning.

PROSJEKTERING/12. desember 2018

Ønsker å heve kompetansen i bransjen

Spesialist i vannbaserte slokkesystemer, Gunnar Sundal, har mange fremragende prosjekter bak seg. Med tidligere stillinger som ingeniør, rørleggermester, prosjektingeniør og saksbehandler, har han nå byttet arbeidsplass til Kiwa. Her satser han som seniorrådgiver mot prosjektering og kontroll av sprinkleranlegg. Les hele saken

INTERCITY/10. desember 2018

– Det er avgjørende viktig å tenke helhet

Mandag 26.november ble den offisielle byggestarten for dobbeltsporet fra Venjar på Gardermobanen til Eidsvoll Nord på Dovrebanen markert. – Det er avgjørende viktig å tenke helhet, sa samferdselsminister Jon Georg Dale ved anleggsstarten. – Derfor bygger vi nå først ut hele indre intercitynettet, deretter ytre intercity. Les hele saken

Til toppen