Vil lage marked for effektstyring på strømnettet

Vil lage marked for effektstyring på strømnettet

Kraftindustrien gjennomgår en omfattende omstilling. Historisk lave strømpriser og ny teknologi i kombinasjon med distribuert kraftproduksjon skaper helt nye utfordringer for bransjen.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Dette ser LOS Energy på som en mulighet for utvikling av nye forretningsmodeller og økt energieffektivitet. Selskapet, som omsetter for NOK 3 milliarder og leverer totalt 8 TWh til sine privat- og bedriftskunder, har derfor posisjonert seg som en innovativ strømleverandør i et marked preget av tunge aktører.

[factbox id="1"]

- Det er mange elementer som preget omstillingen i kraftmarkedet. Om du går tilbake til 90-tallet var energibransjen fullstendig regulert med monopolselskaper som stod for både produksjon og distribusjon på nettet, innleder Anders Gaudestad, administrerende direktør hos LOS Energy.

- Produksjonen foregikk ved store kraftverk som ble dimensjonert for nettverkene og distribuert ut til distriktene. Dette ble så konkurranseutsatt og vi ser nå at behovet går fra energi til effekt, fortsetter han.

Økende behov for effekt

I fremtiden vil det være mer enn nok energi tilgjengelig, utfordringen ligger i å ha nok effekt tilgjengelig når alle etterspør store mengder energi samtidig.

- Alt dette krever dimensjonering av effekten i nettet. På grunn av de store kostnadene forbundet med å utvide kapasiteten på nettet ser vi at dette ikke skjer. Samtidig får vi plusshus, solceller, vindkraft og småkraftverk som produserer strøm i distriktene, som skal sendes motsatt vei. Nettet er ikke dimensjonert for dette, sier han.

Spørsmålet for selskapet blir derfor hvordan man kan styre og sørge for forutsigbarhet med distribuerte løsninger.

- Vi ser på dette som en mulighet for at våre kunder kan tjene penger på strøm de ikke bruker. Se på et industrielt kjølelager som bruker mye energi. Det har ikke noe å si for temperaturen om strømmen skrus av noen timer så lenge dørene er lukket, sier han.

- Når du som bedrift ikke har behov for effekten på dette tidspunktet kan denne overføres til andre som har behov. Du får da betalt for å stille denne effekten tilgjengelig. Man får betalt for ikke å bruke strømmen, sier han.

Økonomiske incentiver

Både Statnett og de regionale nettene står ovenfor store investeringer for å møte behovet for økt effekt. I stedet burde man øke fokuset på effektstyringen mener Gaudestad.

- Om man kan få en smartere styring av nettet og bedre tilgang på effekt er nettselskapene villige til å betale for å slippe å investere i utbygging. I tillegg bør det tilrettelegges for desentralisert lagring på batterier, sier han.

- Det nettselskapene ellers gjør er å bygge ut nettet, noe som igjen fører til økt nettleie og effekt-tariffer. Vi må få bedre styring av nettet og få tilgang på regulering av effekten ute hos kundene. Det er denne type marked vi nå må skru sammen. Vi må også håndtere hvordan vi effektivt kan sende strømmen tilbake på nettet, fortsetter han.

Regulerer effekten ut til kunden

 Selskapet jobber fortløpende med å kartlegge muligheter ute hos kundene. Hensikten er å regulere effekten til ressurser som ikke krever kontinuerlig drift.

- Vi har en avtale med et selskap som bruker elektrokjeler som krever stor effekt. Vi har installert løsninger som gjør at vi kan regulere effekten på disse når det er behov andre steder i nettet. Dette får de betalt for både som en opsjonspremie og når vi faktisk reduserer effekten. Vi blir enige med kunden om når og hvordan vi kan regulere effektkrevende ressurser, sier han.

- I fremtiden tror vi dette kan bli et eget finansielt marked for denne type avtaler. Vi får et nytt og mer dynamisk marked som kan koble kjøper og selger for ulike tjenester. Det er dette vi kartlegger ute hos våre kunder nå, sier han.

Hvordan vil AMS påvirke dette markedet?

- AMS er bra med tanke på fakturering, men det er en utfordring at man ikke får sanntidsdata som kan styres på sekunder. AMS hjelper på noe av det, men vil ikke løse problemet med effektstyring, avslutter han.

LUFTHAVN/ 8. november 2018

Kontrakten for Tromsø lufthavns nye terminalprosjekt er signert

– Nå er det offisielt, nå begynner arbeidet med å skape en ny arktisk hub som han bidra til økt vekst i hele regionen,» Sier Eskild Andersen. «Prosjektet har høy prioritet da trafikkveksten i nord forventes å fortsette, og vi gleder oss til å kunne få bedre kapasitet og fasiliteter i Tromsø. sier Thorgeir Landevaag, divisjonsdirektør i Avinor. Les hele saken

Til toppen