– Vi får etter hvert kombinert mobilitet. Det gjelder både kollektivtransporten og private initiativ og kjøretøy, for eksempel at du får en drosje det siste stykket når du skal på fjellet – inkludert i togbilletten, sier Trond Hovland, daglig leder i ITS-Norge.
– Vi får etter hvert kombinert mobilitet. Det gjelder både kollektivtransporten og private initiativ og kjøretøy, for eksempel at du får en drosje det siste stykket når du skal på fjellet – inkludert i togbilletten, sier Trond Hovland, daglig leder i ITS-Norge. (Foto: Erik Burås / Studio B13)

Vil ha større fart inn i fremtiden

Om noen tiår blir det null hull i trafikken. Null utslipp, null kø og null trafikkulykker, mener de i ITS-Norge. Men samferdselsministeren kan hente gevinster av ny teknologi allerede om få år, sier daglig leder Trond Hovland.

  • ITS
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Ketil Solvik-Olsen bør pakketere alle virkemidler for fremtidens transportløsninger inn i et helhetlig markedsført program. Vi har en teknologi-milliard, som deles mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Det er også 100 millioner i potten i by-konkurransen Smartere transport. Jeg mener dette bør få et navn. Connect Norway, slik vi har foreslått, eller noe annet. Pakketering har en effekt. Det gjør samarbeid mellom det offentlige og de private enklere. Det gir retning. Det gjør også slike initiativ mer motiverende, sier Trond Hovland.

Alt inkludert i togbilletten

Som daglig leder for ITS-Norge, ser Hovland fire sterke trender innen intelligente transportløsninger (ITS). Det første er autonome kjøretøy. Det andre er en digital infrastruktur, som skal støtte disse kjøretøyene. Det tredje er fremveksten av nullutslippskjøretøy.

– Vi får etter hvert også kombinert mobilitet. Det gjelder både kollektivtransporten og private initiativ og kjøretøy – for eksempel drosjer. Det blir mye samkjøring, bysykler og bildeling fremover. Denne kombinerte transporten er den fjerde og siste trenden vi ser. Vi venter mye kombinasjon av transporttjenestene, for eksempel at du får en drosje det siste stykket når du skal på fjellet inkludert i togbilletten.

Utviklingen har så vidt begynt, men det er ikke mye som skal til før samfunnsnytten blir tydelig. Små skritt i retning digitalisert infrastruktur vil redusere antall trafikkulykker.

- Trond Hovland

Hovland viser til initiativer i våre naboland. I Finland satser de på MaaS Global, hvor du kan abonnere på alle transportmidlene i ett og samme system. I stedet for å kjøpe deg en privatbil, kan du abonnere på mobiliteten du trenger. Det inkluderer drosjer, tog, trikk og buss. Myndighetene har gått inn med midler for å få systemet realisert, og nå ønsker de å eksportere det til andre land.

– De har bygget ned sine egne, lovmessige barrierer, slik at de kan få dette til. Det har vært mulig fordi de har hatt en ITS-strategi som det har vært en enighet om i regjeringen. De har bestemt seg for å bli gode på dette.

«Drive Sweden» er et initiativ over grensen, hvor regjeringen årlig setter av åtti millioner kroner til utvikling av nye løsninger. På andre siden av bordet sitter alle de store selskapene, som ABB, Volvo og Ericsson, som jobber med autonom kjøring.

– De har altså en samkjørt politikk på området, både med virkemiddelapparat og de store selskapene, som sammen drar utviklingen i en ønsket retning. Disse to initiativene gjør at våre naboland får en helt annen driv i utviklingen av fremtidens transportnæring.

Ser null over hele linjen

– Når disse fire trendene vi ser er blitt realisert – i 2030 eller 2040 – da har vi null utslipp, null ulykker og null kø. Da har vi nådd alle de transportpolitiske målene. Det er imidlertid langt frem. Utviklingen har så vidt begynt. Det er bare salget av el-biler som er betydelig. Men det er ikke mye som skal til før samfunnsnytten blir tydelig. Små skritt i retning digitalisert infrastruktur vil redusere antall trafikkulykker. Samkjøring og salg av nullutslippskjøretøy vil redusere Co2-utslipp. Det er ikke så mye som skal til, før vi ser effekter av disse initiativene.

Anskaffelser kan også gjøres mye mer digitale enn hva de er i dag. Alle bør legge ut sine data digitalt, inkludert taxi- og private fergeselskaper. Private aktører innen godstransport, på vei eller langs kysten. Også private aktører i flytransporten bør bidra.

- Trond Hovland

– Det vi trenger, er større riskovilje i virkemiddelapparatet, samt enda mer innovasjon i anskaffelser, mener Hovland.

– Aktører som Enova, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge må være enda mer villige til å ta risiko. Vi kan ikke ha en situasjon der kun store selskaper, som for eksempel Kongsberg-gruppen, kan søke om og få støtte. De må hjelpe frem en sunn underskog av selskaper. Virkemiddelapparatet må tåle at en større andel av investeringene ikke bærer seg. Innovasjon Norge er i ferd med å bevege seg i den retningen. Det samme gjelder Forskningsrådet. De trenger programmer som i større grad retter seg inn mot små, sultne selskaper.

Mye å hente i anbud

– Vi må også satse på innovative anskaffelser. Det vil presse industrien til å komme med gode løsninger. Mesta og Nye veier går i riktig retning. Det oppleves som om de har en større frihet i måten de kan lage sine egne anskaffelser, og den friheten har de begynt å benytte konstruktivt. Når nye aktører kommer til og tenker nytt, tvinger det også etablerte etater til å revurdere sine metoder.

Trond Hovland, daglig leder i ITS-Norge. Foto: Erik Burås / Studio B13

– Anskaffelser kan også gjøres mye mer digitale enn hva de er i dag. Det vil gjøre at data enklere blir kvalitetssikret i transportsektoren. Og det gir nye muligheter innen kombinert transport. Det offentlige jobber med dette, men jeg vil også ha med de private aktørene. Alle bør legge ut sine data digitalt, inkludert taxi- og private fergeselskaper. Private aktører innen godstransport, på vei eller langs kysten. Også private aktører i flytransporten bør bidra.

– For eksempel kan data om kapasiteten innen taxi i Trondheim kobles tettere mot ankomst av tog eller fly. Eller tilpasses en buss som er forsinket. Det er mulig i dag å få en sms når en ferge er forsinket, men som lastebilsjåfør må du vite nummeret du må ringe for å bestille tjenesten. Dette er informasjonstjenester som ikke er tilgjengelig i ønsket grad - ennå.

Positive tegn i tiden

Hovland mener det er grunn til å være optimist. Private og offentlige drar i samme retning. Det finnes penger til forskning, og både nasjonale og overnasjonale myndigheter som EU, stimulerer til utvikling av ny teknologi. Det gir en optimisme, og mange nye små- og mellomstore selskaper som satser på intelligente transportløsninger, også i Norge.

– Videre er de store også interessert. Ta selskaper som IBM, ABB, Siemens, Schneider og Microsoft, giganter innenfor disse områdene – ofte er teknologien i smarte byer bygget opp med teknologien til slike selskaper. I USA sponset IBM og Microsoft blant annet konkurransen Smart City Challenge, som ble vunnet av City of Columbus, Ohio. Slike initiativer vekker interessen for smarte byer, for nye løsninger og ny teknologi, og de drar med seg en underskog av små, sultne selskaper som våger å satse på dette.


Til toppen