– Vi trenger en «vanntjenestelov»

– Vi trenger en «vanntjenestelov»

Norge trenger regulering av ansvarsforholdet mellom kommunene, innbyggere og næringsliv som brukere av vann- og avløpstjenester, varsler direktør Torill Hofshagen i Norsk vann.

  • VA
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Klimaendringene gjør at dagens kapasitet i rørsystemene til å frakte bort alt overvann ikke lenger er tilstrekkelig, sier Hofshagen. Vi trenger et systemskifte; en ny måte å håndtere nedbørsmengdene på. Vannet må i større grad håndteres lokalt, med løsninger som grønne tak, infiltrasjon i grunnen og fordrøyning i dammer.

– Norsk Vann, MEF og flere andre har i lengre tid påpekt behovet for en sektorlov for vann og avløp, som vi omtaler som en «vanntjenestelov». Norsk Vann mener en slik lov bør bygge på eksisterende lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, som allerede regulerer det offentlige eierskapet og gebyrfinansiering av tjenesten.

Enormt investeringsbehov

Norsk vann fastslår at vi står overfor store utfordringer. I rapporten «Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040» fra 2017, anslår de et investeringsbehov for de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene på hele 280 milliarder kroner frem til 2040.

Torill Hofshagen direktør i Norsk Vann. Foto:  Norsk Vann

– Investeringene er nødvendige for å møte befolkningsveksten, tilpasse anleggene til klimaendringene, tilfredsstille alle kvalitets- og sikkerhetskrav og ikke minst sørge for en forsvarlig fornyelse av det omfattende ledningsnettet, sier Hofshagen.

Må ha avklaringer

Hos Norsk vann mener de Vass- og avløpsanleggslova bør utvides med en del bestemmelser som i dag ikke er avklart i lov, inkludert regulering av ansvarsforholdet mellom kommunene som leverandører av vann- og avløpstjenester og innbyggere og næringsliv som brukere av vann- og avløpstjenester.

Vi har et investeringsbehov for de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene på hele 280 milliarder kroner frem til 2040.

– Det pågår for tiden noe utredningsarbeid på dette i regi av statlige myndigheter, som vi har håp om kan svare for en god del av det vi har ønsket som «sektorlov».

– Det er også et stort behov for et regelverket tilpasset de nye klimautfordringene. Et eget overvannsutvalg utredet behovet for regelverksendringer i en NOU 2015:16, som ble fremlagt i desember 2015. Flere statlige myndigheter følger i disse dager opp overvannsutvalgets anbefalinger, og foretar nødvendige endringer i blant annet plan- og bygningsloven, forurensningsloven, vass- og avløpsanleggsloven. Det haster med et regelverk for det forebyggende arbeidet, og det er også viktig å få avklart hvordan tiltakene skal finansieres og hvem som får ansvaret dersom skader oppstår.

Ser også eksport-muligheter

Det store investeringsbehovet i vann- og avløpsanleggene gir også spennende muligheter, forteller Hofshagen. Direktøren mener det er behov for flere kloke hoder og dyktige hender for å gjøre jobben. Bærekraftige og kostnadseffektive løsninger, gjennom forskning og utvikling av ny teknologi, kan gi en norsk vannsatsing.

– Det åpner for en ny og potensielt viktig eksportnæring, da det globale markedet for vannkompetanse og vannteknologi er formidabelt. Vi må gjøre jobben i samspill med hele vannbransjens verdikjede; kommuner og kommunale selskaper, entreprenører, rådgivere, teknologileverandører og forsknings- og undervisningsinstitusjoner.

Det haster med et regelverk for det forebyggende arbeidet, og det er også viktig å få avklart hvordan tiltakene skal finansieres og hvem som får ansvaret dersom skader oppstår.

Over 70 prosent av vann- og avløpsgebyrene, som kommunene krever inn til produksjon av vann- og avløpstjenestene, går ut igjen i markedet – i konkurranse om kontrakter i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser, sier Hofshagen.

– Alle i verdikjeden har en viktig rolle i produksjonen av disse viktige tjenestene og satsingen fremover.

VEG/22. mars 2019

SINTEF gjenoppliver Veglaboratoriet

SINTEF har bestemt seg for å satse mer på samferdsel i tiden som kommer, og har derfor «gjenopplivet» Veglaboratoriet sitt. Dette gjør de fordi de bevisst ønsker å utvikle «grønnere veier» og anleggsprosesser. De vil også påvirke folk til å velge en mer miljøvennlig transport. Les hele saken

Til toppen