- Vi bør selge strøm som vi selger laks

- Vi bør selge strøm som vi selger laks

Ren, norsk vannkraft bør være en ettertraktet vare, både for miljøbevisste forbrukere og globale bedrifter med behov for en grønn profil. Istedet er vi i ferd med å gå mot strømmen, advarer daglig leder i fornybarselskapet Ecohz, Tom Lindberg.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Olje- og energidepartementet vurderer avvikling av ordningen med opprinnelsesgarantier i forbindelse med salg av fornybar energi. I Stortingsmelding nr. 25 heter det blant annet at opprinnelsesgarantier ikke utgjør en støtte som kan sies å utløse utbygging av ny produksjon. Olje- og energiminister Tord Lien «har tatt et enda tydeligere standpunkt i media, ved å peke på at Norge bør avvikle ordningen så tidlig som mulig – enten gjennom påvirkning av EUs institusjoner, eller ved en ensidig norsk avvikling», mener Lindberg.

Kan gå glipp av milliard-inntekter

- Skulle vi ekskludere oss selv fra det europeiske markedet gjennom ikke lenger å forholde oss til EU-kravet om opprinnelsesgaranti, kan det gi et reelt inntektsbortfall i Norge som produserende nasjon på rundt en halv milliard kroner i året, utdyper han. Men ved å se glasset som halvtomt, kan vi gå glipp av potensielle inntekter ti ganger større.

[factbox id="1"]

- Prisen for vindkraft i Nederland er verdsatt av nederlandske forbrukere og bedrifter til omtrent ti ganger prisen for norsk vannkraft. Dette betyr at det er realistisk å skape årlige merverdier for norsk kraftnæring og dets eiere på nærmere fem milliarder kroner; om Norge velger å bruke ordningen på en positiv måte.

Glasset er nemlig ikke halvtomt, mener Lindberg. Det er halvfullt. Norsk kraftindustri har mange muligheter. Den tradisjonelle industrien ser på opprinnelsesgarantien kun som et kostnadselement – og ikke som en tilleggsverdi; noe som gir muligheter til å markedsføre ren, norsk vannkraft som en attraktiv merkevare.

Glad laks, grønn strøm

- Det virker som om norsk industri ikke ønsker å betale for opprinnelsesgarantien, fordi det er på en måte er slått fast at norsk kraft kun skal brukes i Norge. De ønsker ikke å forholde seg til aksepterte standarder og vedtatte måter å regne på. De vil ha grønn kraft, men de vil ikke betale for dokumentasjonen. Det er merkelig at de ikke ønsker å betale for et felleseuropeisk kvalitetsstempel, som jo nettopp garanterer for kvaliteten på produktet.

Norske kraftprodusenter bør heller gå et hakk videre, fortsetter Lindberg. Aktørene bør selge fornybar energi slik vi gjør med norsk laks. Der får både norske og utenlandske forbrukere masse informasjon om fiskens opprinnelse, og hvor sunn og helsefremmende den er.

Klarer vi å bygge en sterk merkevare ut av ren, norsk kraft, kan vi også skape nye, grønne arbeidsplasser.

- Google, Amazon, Microsoft og Apple etablerer datasentere andre steder, som i Sverige. De ønsker stabile næringsvilkår og tilgang til dokumentert fornybar og helst også kortreist kraft. De vil ha dokumentasjon på at kraften de bruker er fornybar. Da Facebook etablerte seg i Sverige, var det for å kunne gjøre et poeng av at datasenteret ble drevet på dokumentert fornybar kraft.

Nei til gruppearbeid

Aktørene i Norge bør slå seg sammen, som reiselivsindustrien, og markedsføre Norge internasjonalt som en merkevare innen fornybar energi.

- Noen synes å tro at strømmen bråstopper ved svenskegrensen, men det er ingenting som tilsier at den gjør det. Den flyter i et stadig større og mer åpent strømnett, hvor Norden og Europa integreres i et felles marked.

[img id="1"]

Dersom det globale kraftmarkedet var et klasserom, ville norske kraftprodusenter være den gretne eleven helt bakerst i klassen, som ikke liker gruppearbeid?

- Jeg sa vel ikke det, men det er kanskje litt sånn ja. Enkelte i norsk kraftbransje ser nok ikke på seg selv som en aktør i en verdiskapede eksportnæring. Tenk om vi skulle hatt samme innstilling i olje- og gassnæringen? Det hadde ikke blitt noe særlig verdiskaping i Nordsjøen av det.

Tord bør tenke seg om

- Mitt råd til olje- og energiminister Tord Lien er å ta seg litt mer tid, sette seg ned å gå gjennom fakta, finne ut hva opprinnelsesgarantien faktisk betyr. Jeg utfordrer departementet til å sette ned en bredt sammensatt ekspertgruppe – jeg deltar gjerne – som ser på hvordan vi kan ta i bruk dette systemet på en positiv måte.

- Lien bør bestemme seg for å utsette dette vedtaket, og heller samle kompetanse og aktører i næringen, og gjerne noen eksperter utenfra, som europeiske forbrukerorganisasjoner, regulatører og europeiske aktører. Da kunne vi kommet frem til hvordan systemet kan utvikles videre, og hvordan det kan virke positivt også for industrien.

Olje- og energidepartementet er blitt invitert til å kommentere Tom Lindbergs utspill, men har ikke funnet tid til å gi noen tilbakemeldinger.

ITS/14. november 2018

Oslopakke 3 legger bedre til rette for miljøvennlige reiser

– Oslopakke 3 er en videreføring av initiativene som førte til vedtak om innføring av bompengesystem rundt Oslo. Som i andre byer har bompengeinnkreving finansiert veg- og kollektivutbygging i Oslo. Dette vil nok prege arbeidet med Oslopakke 3 også rent teknisk. Les hele saken

HAVN/14. november 2018

Skal bygge havn for verdens første autonome skip

Yara Birkeland er verdens første autonome skip og skal erstatte 40 000 turer med vogntog per år, mellom Herøya og havnene i Brevik og Larvik. NRC Group, ved datterselskapet ALTi Bygg og Anlegg AS, vant nylig oppdraget om å bygge den nye terminalen for skipet. Den nye havnen er avgjørende for å kunne sette nullutslipps-skipet i drift. Oppdragsgiver er Yara Norge AS. Les hele saken

Til toppen