- IWA må åpne seg mer mot utviklingsland, siden det er her vannbehovene er størst. Over tid er jeg overbevist om at vi vil se mange nye, gode ideer oppstå her, som vil bli del av morgendagens utviklete verden, sier d'Arras.
- IWA må åpne seg mer mot utviklingsland, siden det er her vannbehovene er størst. Over tid er jeg overbevist om at vi vil se mange nye, gode ideer oppstå her, som vil bli del av morgendagens utviklete verden, sier d'Arras. (Foto: iStock)

Verdens mektigste vannkvinne

President Diane d'Arras er en tungvekter innen verdens vannmiljø, og leder verdens største nettverk for vannprofesjoner. d'Arras mener Norge kan bidra til å overvinne noen av de mest kritiske vannproblemene som menneskeheten har stått overfor. Hun har en appell til den norske statsministeren.

  • Vann
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Diane d'Arras treffer jeg under et varmere himmelstrøk like før hun tiltrår som president for International Water Association (IWA), verdens største nettverk for vannprofesjoner. Målet er å fremme standarder og beste praksis innen bærekraftig vannforvaltning. d'Arras har vært aktivt medlem i IWA i mange år. 

– Mitt program som president? Vi må huske at IWA er en frivillig medlemsorganisasjonen, sammensatt av medlemmer drevet av ønsket om å endre verden positivt. Jeg ønsker derfor å bidra til at organisasjonen kan utvikle seg til å legge forholdene enda bedre til rette for medlemmene, slik at de kan arbeide godt sammen i de ulike arbeidsgruppene som er sammensatt av IWA. Det andre er eksternt, hvordan organisasjonen kan synliggjøre de teknologiske mulighetene som må til for å løse verdens vannutfordringer overfor ulike politiske miljøer. Forsknings- og utviklingsmiljøene må forstå hva sluttbrukerne av vannet har av behov og hva de vil. Her sitter politikerne på nøklene. Derfor må disse miljøene møtes oftere.  

International Water Association IWA:

International Water Association er et verdensomspennende nettverk for vannprofesjoner, som skal fremme standarder og beste praksis innen bærekraftig vannforvaltning. IWA arbeider med alle sider ved vannets kretsløp; vannteknologi, vannrensing, avløpsbehandling, vannforvaltning, forskning, undervisning, innovasjon og myndighetsutøvelse. Foreningen har følgende fire medlemstyper: individuelle, studenter, bedrifts- og offentlige virksomheter. IWA har om lag 10.000 individuelle og 500 bedriftsmedlemmer fordelt over 80 land. Organisasjonen ble etablert i 1947.

Organisasjonen Norsk Vann er sekretariat på vegne av nasjonalkomiteen for IWA Norge, Arbeidet til IWA Norge ledes av en valgt komite med representanter fra hele vannbransjen; Anleggseiere, industri, konsulenter, myndigheter og FoU-aktører. Hovedoppgaven er å motivere fagpersoner til å engasjere seg i internasjonale saker og arbeid med vann. International Water Association arrangerer årlig mer enn 40 spesialkonferanser og workshops innen alle aspekter innen vannforvaltning og utfordringer knyttet til vannets kretsløp.

IWA har store programmer der hovedmålene er å bidra til å oppfylle FNs bærekraftigmål og takle trusselen mot bærekraftig vannforsyning som et resultat av klimaendringer. IWA har sitt hovedkvarter i London. Diane d'Arras er president.

– Jeg ser også at IWA må åpne seg mer mot utviklingsland, siden det er her vannbehovene er størst. Over tid er jeg overbevist om at vi vil se mange nye, gode ideer oppstå her, som vil bli del av morgendagens utviklete verden. Det har sammenheng med at der utfordringene er store, oppstår det innovasjon. Man er mer åpne. I Europa har vi stagnert, og vil gjøre tingene slik vi alltid har gjort. Det er ikke nødvendigvis bare en fordel, sett i lys av konsekvensene av klimaforandringene, sier hun.

d'Arras startet sin karriere som ingeniør hos franske vannmyndigheter, og fikk straks ansvaret for finansieringen av forskning og teknologiutvikling innen drikkevann og distribusjon av ny teknologi til kommunale vannverk. Etter det skaffet d'Arras seg lang erfaring hos private ingeniørselskaper spesialisert på forskning og utvikling. Hun kom til topplederstillingen i IWA fra Suez Water Europe, del av et fransk multinasjonalt selskap med 82.536 ansatte og virksomheter innen vann, elektrisitet og naturgass og avfallshåndtering fordelt på 70 land. d'Arras var visepresident.

Første kvinnelige leder for IWA

Diane d'Arras er den første kvinnelige presidenten i Imed orske statsministeren? sier hun. e en fordel, alltnternational Water Association.

– Jeg pleier å si at jeg er den første virkelig synlige kvinnen i organisasjonen. Det har vært og er mange andre kvinner i IWA. At jeg har blitt leder viser at verden går framover, om litt sakte, sier d'Arras.

d'Arras forteller at i sammenheng med vann er det to type kvinner, de som har vann som del av sitt yrke og kvinner som konsumenter av vann.

– Som profesjonelle er kvinner opptatt av å tenke på kvinner, siden de fleste av våre sluttbrukere er kvinner – og tradisjonelt sett mer enn menn – siden det verden over er kvinner som konsumerer mer vann på grunn av matlaging og renhold av hus og ytelser til familiemedlemmer. Dette perspektivet preger også meg, sier hun.

Norge har lenge hatt grønne visjoner for byene, og jeg tenker at dette kan norske myndigheter bidra enda mer med.

- Diane d'Arras

Diane d'Arras er en av de virkelig store tungvekterne innen verdens vannmiljø, og leder en medlemsorganisasjon med 10.000 individuelle og 500 bedriftsmedlemmer og offentlige aktører fra 80 land. Hun overtar stillingen i en tid med gigantiske utfordringer og endringer innen verdens vannforvaltning, men understreker at IWA har mulighet til å bidra til takle noen av de mest kritiske vannproblemene som menneskeheten står overfor.

– Men det haster, sier hun.

– Menneskeheten har rett til tilgang på vann, men det er dessverre ikke et topp tema i hele verden i dag. Det betyr ikke at folk skal få gratis tilgang på vann, men alle myndigheter på alle nivå har plikt til å distribuere vann til drikke og vanntjenester til en overkommelig pris og til en god kvalitet, forteller hun, og viser til at 2 milliarder mennesker i dag ikke har tilstrekkelig tilgang til vann, noe som betyr at de ikke får oppfylt sine grunnleggende rettigheter.

– Jeg vil minne om at tilgang til vann er en rettighet akkurat slik som retten til utdannelse. De nye målene til FN er en sterk deklarasjon, som har skapt bevegelse på den poliske arenaen.

IWA-presidenten refererer til at i FNs nye bærekraftsmål, er vann et gjennomgående i alle 17, mens vann er dedikert til det sjette. Avløpsvann er nå også definert inn.

– Jeg vil minne om at tilgang til vann er en rettighet akkurat slik som retten til utdannelse, sier den internasjonale vannpresidenten. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

– Avløpsvann er for første gang tatt med inn i FNs bærekraftsmål, som betyr at verdens beslutningstakere virkelig har forstått og tatt inn over seg at også avløpsvann er viktig. Det nytter ikke med tilgang til vann hvis man ikke har tilstrekkelige sanitære forhold. Å leve uten tilstrekkelige sanitære forhold er faktisk en stor risiko. Man kan ikke la folk leve i farlige situasjoner, sier hun.  

d'Arras forteller at hun er spesielt glad for den økende, internasjonale politiske viljen og oppmerksomheten omkring verden vannspørsmål, mer nå enn tidligere.

– Vi fikk et viktig politisk momentum da FNs 17 bærekraftsmål ble lansert i 2016, noe som har gitt verden en sterk forpliktelse til å sikre universell tilgang til vann og grunnleggende sanitære forhold til alle. Denne oppmerksomheten må holdes ved like, og IWA har en viktig rolle, sier hun, som i sitt presidentembete kommer til å bruke mye tid på kommunikasjon med politikere.

Et annet område som er viktig for IWA-presidenten er klimaendringene, sett i lys av COP 21 i Paris. For henne handler det om energi og skadebegrensninger knyttet til vann og de konsekvensene verden står overfor.  

– Under Paris-forhandlingene så man på konsekvensene av at temperaturen på kloden øker med 2 grader. Selv om vi klarer å begrense temperaturen til det nivået, vil verden få mindre vanntilgang i kombinasjonen med ekstremsituasjoner. Vi vet at det blir minst 2 grader temperaturøkning hvis vi gjør som er forventet, noe vi faktisk ikke er sikker på. Utfordringen er at vi ikke har oversikt over effektene av 2 gradersmålene og vi vet ennå ikke eksakt hvordan vi skal skaffe oss oversikt over hvordan konsekvensene blir. Det er problemet vi står overfor. Og det er alvorlig, sier d'Arras.  

d'Arras forteller at hun frykter en uoversiktlig effekt. En av løsningene er å redusere energiforbruket knyttet til vannbehandling. Hun mener at først og fremst må verden finne ut hvordan vi kan leve godt med mindre forbruk av vann. Dessuten må man skape oppmerksomhet omkring vannet som ressurs.

Verden må re-tenke vann, redusere forbruket og gjenbruke vannets ressurser gjennom å ta i bruk nye behandlingsmetoder av avløpsvann.

- Diane d'Arras

– Alle kjenner den store vannsirkelen, fra hav til hav, via skyer og land. Men de fleste i IWA arbeider med den lille vannsirkelen, med byer med overflatevann og vannforsyning. Det nye er utviklingen av mikrosirkler, der vannet renses desentralt, at det behandles på mindre steder, sier hun.  

– Verden må re-tenke vann, redusere forbruket og gjenbruke vannets ressurser gjennom å ta i bruk nye behandlingsmetoder av avløpsvann. Nå snakkes det om avløpsanlegg som ressursfabrikker. I IWA har vi arbeidsgrupper som ser på akkurat dette, som betyr at avløpsanleggene vil måtte endre størrelse og organisering, og integrerer avløpet i små, grønne vannsirklene, der man tar med seg de grønne områdene, sier hun.

d'Arras henviser til prinsippene til IWA-kampanjen Water-Wise Cities, der formålet er å bidra til å sikring av byenes tilgang til trygt vann og håndtering av avløpsvann. Der hun mener politikerne har en viktig rolle.

– I et innovasjonsperspektiv må forskere og politikerne snakke med hverandre. Det nytter ikke bare å ha gode ideer. Innovasjon handler om behov, hva som både virker og faktisk lar seg implementere. For å implementere ny teknologi trenger vi den politiske areaen, de er nærmest sluttbrukerne og kjenner behovet. Forskningen på sin side kan vise politikerne nye muligheter.

Norge kan bli verdensledende

IWA-presidenten roser Norge. Hun forteller at tidligere har norsk forskning gitt verden nye løsninger, som har sammenheng med det kalde klima dere har, utviklet under ekstreme forhold. 

– Dere har gitt oss ny teknologi som i dag er tatt i bruk, og jeg tenker spesielt på de kompakte løsningene utviklet ved hjelp av bioteknologi. Dessuten har Norge, med professor Halvard Ødegård ved NTNU i spissen, arbeidet mye for arbeidsgruppene i IWA, over mange år, sier hun.

– Norge har lenge hatt grønne visjoner for byene, og jeg tenker at dette kan norske myndigheter bidra enda mer med inn mot IWA. I 2050 vil 80 prosent av verdens befolkning bo i byer, og mange av de er i kystområder, på samme måte som mange norske byer. Derfor mener jeg det er viktig at lederne av de store, norske byene og de statlige myndighetene bidrar til å utvikle løsninger knyttet til klimaendringer. Her kan Norge bli verdensledende, men det forutsettes av at byene bidrar, sier hun.

– Norge kan bidra til å etablere et nettverk av byer som arbeider med vannspørsmål og på den måten å bidra til at det overføres ideer mellom deltakerene. Og vi trenger vinnere, i forskningen, i politikken.

– Jeg tror generelt at kvinner er litt mer interessert i og åpne overfor miljøspørsmål, sier Diane d'Arras. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

– Og desto mer offentlige myndigheter er involvert i forståelsene av utfordringene vi står overfor, desto bedre er det. Spesielt gjelder det klimaendringene og hvordan begrense skadeomfanget på grunn av vann, enten det er mangel på vann eller flom. Å begrense skadene vil ikke bli nok til å unngå problemene, vi trenger også folk til å forstå at vi må synliggjøre nye teknologiske løsninger for vann. Jeg tenker også de erfaringer Norge har med flom, er noe dere kan bli vinnere på og dele med resten av verden, sier hun.

– Hva er ditt budskap til den norske statsministeren, Erna Solberg?

– At den norske statsministeren med sine norske visjoner og verdier er vennlig å hjelper oss med å tiltrekke oss andre politikere i et samarbeid omkring verdens vannutfordringer, spesielt i byene. Vi trenger at politikere, industri og forskere samarbeider. Løsningene på utforingene i vannbransjen finnes i forståelsen av hva som er politiske mulig og hva som er realistisk. Derfor må alle aktørene bidra i hele verdikjeden fra forskning, industrialisering, implementering og myndighetsutøvelse. De operasjonelle aktørene i sektoren arbeider hele tiden i et politisk landskap, hva som er vedtatt av myndighetene og hvordan kommunene organiserer seg. Vi trenger regjeringer som kan legge press på kommunene, sier d'Arras.  

– Hva den norske statsministeren kan gjøre for verdens vannforening, er å sette vannutfordringene i det urbane landskapet under debatt. Av grunner som jeg ikke forstår, kommer politikere alltid tilbake til økonomi og vannpriser. Men, stort sett vet ikke folk prisen på vann, slik man gjør med utgifter til telefon og elektrisitet. Dette forteller meg at vann egentlig ikke er så kostbart, derfor bør den norske statsministeren unngå å bruke tiden på vannpriser, og heller konsentrerer seg om det som er saken, sier den internasjonale vannpresidenten.

d'Arras forteller at det som virkelig er utfordringen er hvordan vi fremdeles skal kunne leve våre liv på en god måte. Historisk har utviklingen av vanntjenestene i Europa vært del av økt helse i befolkningen. Innlagt vann med dusj og toalett har bidratt til at vi i våre byer har blitt kvitt store sykdomsutbrudd. Spørsmålet er hvordan vi kan beholde det vi har oppnådd med utviklingen av urbane områder, i vår del av verden. Derfor må vi legge til rette for at ulike mennesker i ulike roller treffer hverandre for å snakke om utfordringene vi står overfor. 

– Vi må samles omkring klimaendringene som er på vei. Mitt budskap til statsminister Solberg er at det er i dag vi skal planlegge og designe morgendagens byer. Dette må gjennomføres slik at infrastrukturen knyttet til vann og avløp blir robust og kan vare i minst 50 år. Det handler om visjoner, innovasjoner og design. Snakk om penger er å starte i feil ende av debatten, sier d'Arras.  

– Jeg ville bli veldig glad hvis jeg fikk treffe Solberg. Da vil jeg dele mine visjoner med henne, og vise hvilke utfordringer verden står overfor, og synliggjøre hva IWA organisasjonen arbeider med. Kanskje hun kan hjelpe oss. Jeg tror generelt at kvinner er litt mer interessert i og åpne overfor miljøspørsmål. Generelt sett tenker vi i et lengre perspektiv, noe som kanskje ligger i våre reflekser. Når det er sagt registrerer jeg at miljøengasjementet er stort blant de unge, også hos unge gutter. Jeg har gutter selv, og ser at den unge generasjonen er veldig åpne.

Diane d'Arras legger til at hun synes det hadde vært svært hyggelig hvis den norske statsministeren kunne delta på IWA verdenskonferansen IWA World Water Congress & Exhibition i København i 2020, som vil bli den største og viktigste vannbegivenheten i den Nordiske region på flere tiår.

Til toppen