Verdens historisk klimaavtale undertegnet

Verdens historisk klimaavtale undertegnet

På klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 ble verdens land enige om en historisk klimaavtale som skal gjelde fra 2020. Fredag 22. april møtet verdens ledere igjen for å underskrive avtalen.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

På klimatoppmøtet i Paris ble verdens land enige om en historisk klimaavtale som skal gjelde fra 2020. Her presenterer vi noen av hovedpunktene i avtalen.

Alle land har forpliktelser

Til nå er det bare rike land som har forpliktet seg til å kutte i klimagassutslipp. Paris-avtalen gjelder for alle land, selv om det forventes at de rike landene skal gjøre mest.

[img id="2"]

Alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde et mål for hvor mye landet skal kutte. Dette målet skal fornyes hvert femte år fra og med 2020. Hver gang det fornyes må det bli mer ambisiøst enn det var forrige gang.

Alle land skal rapportere hvordan det går med utslippskuttene hvert femte år fra og med 2023.

Vil bli klimanøytrale

I andre del av århundret, en gang mellom 2050 og 2100, skal vi væreklimanøytrale.

Klimanøytralitet innebærer at man ikke slipper ut mer klimagass i atmosfæren enn det man greier å fange opp eller fjerne.

Mange norske miljøorganisasjoner er bekymret for at målet om klimanøytralitet vil ta bort fokuset på utslippskutt. Norge vil for eksempel kunne fortsette med olje- og gassvirksomhet, så lenge de støtter skogprosjekter og andre tiltak som fanger opp CO2.

De rike landene må betale

Rike land skal bidra med penger til å hjelpe fattige land med å kutte utslippene sine, og til å tilpasse seg klimaendringene.

[img id="1"]

Land som ikke er fullt så rike kan også bidra, men er ikke forpliktet.

I begynnelsen skal landene bidra med 100 milliarder dollar i året. Etter hvert skal dette tallet økes.

Alle må tilpasse seg klimaendringene

Landene skal bli bedre til å samarbeide om klimatilpasning, og dele på kunnskap og erfaringer.

De fattigste landene skal få hjelp til god og effektiv klimatilpasning.

Alle land skal lage nasjonale klimatilpasningsplaner.

Landene skal finne gode metoder for å håndtere tap og skade som oppstår, for eksempel etter naturkatastrofer, flom og tørke. Systemer for tidlig varsling, risikoforsikring og migrasjon er blant temaene som skal jobbes videre med.

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen