Verdens historisk klimaavtale undertegnet

Verdens historisk klimaavtale undertegnet

På klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 ble verdens land enige om en historisk klimaavtale som skal gjelde fra 2020. Fredag 22. april møtet verdens ledere igjen for å underskrive avtalen.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

På klimatoppmøtet i Paris ble verdens land enige om en historisk klimaavtale som skal gjelde fra 2020. Her presenterer vi noen av hovedpunktene i avtalen.

Alle land har forpliktelser

Til nå er det bare rike land som har forpliktet seg til å kutte i klimagassutslipp. Paris-avtalen gjelder for alle land, selv om det forventes at de rike landene skal gjøre mest.

[img id="2"]

Alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde et mål for hvor mye landet skal kutte. Dette målet skal fornyes hvert femte år fra og med 2020. Hver gang det fornyes må det bli mer ambisiøst enn det var forrige gang.

Alle land skal rapportere hvordan det går med utslippskuttene hvert femte år fra og med 2023.

Vil bli klimanøytrale

I andre del av århundret, en gang mellom 2050 og 2100, skal vi væreklimanøytrale.

Klimanøytralitet innebærer at man ikke slipper ut mer klimagass i atmosfæren enn det man greier å fange opp eller fjerne.

Mange norske miljøorganisasjoner er bekymret for at målet om klimanøytralitet vil ta bort fokuset på utslippskutt. Norge vil for eksempel kunne fortsette med olje- og gassvirksomhet, så lenge de støtter skogprosjekter og andre tiltak som fanger opp CO2.

De rike landene må betale

Rike land skal bidra med penger til å hjelpe fattige land med å kutte utslippene sine, og til å tilpasse seg klimaendringene.

[img id="1"]

Land som ikke er fullt så rike kan også bidra, men er ikke forpliktet.

I begynnelsen skal landene bidra med 100 milliarder dollar i året. Etter hvert skal dette tallet økes.

Alle må tilpasse seg klimaendringene

Landene skal bli bedre til å samarbeide om klimatilpasning, og dele på kunnskap og erfaringer.

De fattigste landene skal få hjelp til god og effektiv klimatilpasning.

Alle land skal lage nasjonale klimatilpasningsplaner.

Landene skal finne gode metoder for å håndtere tap og skade som oppstår, for eksempel etter naturkatastrofer, flom og tørke. Systemer for tidlig varsling, risikoforsikring og migrasjon er blant temaene som skal jobbes videre med.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen