Velfungerende renseprosess runder 40

Velfungerende renseprosess runder 40

I 22 år har en enkel måte for produksjon av drikkevann gått sin seiersgang over landet. For tiden planlegges anlegg nr 40. Moldeprosessen, som er utviklet av Asplan Viak får stadig flere tilhengere.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg til Ullensaker kommune blir det nyeste skuddet på stammen. Anlegget er under prosjektering og skal starte opp våren 2018.

- Det blir så langt jeg kan se Moldeprosess nr. 40, sier sivilingeniør i vann og miljø, Fredrik Ording. Han viser til at det stadig bygges nye vannbehandlingsanlegg (VBA) for produksjon av drikkevann basert på prosessen.

Nord til syd

Det første vannverket som tok i bruk Moldeprosessen var Vasslia VBA i Tingvoll kommune, som hadde oppstart i 1994. Prosessen ble i sin tid utviklet for å behandle svakt surt overflatevann der det er også behov for fjerning av humus (naturlig organisk materiale), noe som er tilfellet i svært mange innsjøer og vann i Norge, og i noen elver. Metoden har etterhvert spredd seg over hele landet. Harstad VBA er det nordligste og Rossevann VBA i Kristiansand kommune det sydligste anlegget.

- Røst med 15 liter i sekundet (l/s) er det minste og Svartediket i Bergen med 925 l/s (tilsvarer 80.000 m3/døgn) er det største, forteller Ording.

Alle de tre siste anleggene her i landet som er ferdig bygget er basert på metoden.

Typisk norsk

Fordelen med prosessen er at den kjemisk sett er en veldig enkel og robust prosess som i stor grad er selvregulerende.

- Jernklorid og marmor eller kalkstein har et «samvirke» som kommer veldig gunstig ut for akkurat denne type vann, som altså er typisk for norsk råvann, sier Ording.

Alternativet med koagulering med aluminiumsulfat og alkalisering med f.eks. hydratkalk er ifølge Ording langt mer krevende prosesser å drifte.

- I dag velges metoden av mange vannverk fordi den kommer prismessig gunstig ut i konkurranse med alternative prosesser. Det som egentlig gjorde den så populær da den kom for over 20 år siden var at den faktisk fungerte også på små vannverk uten daglig bemanning.

Kalkstein

Det spesielle med prosessen er at den har et lag marmor eller kalkstein nederst i filteret. Mens ikke-reaktive filtermedier øverst fjerner det meste av jern og humus, sørger marmoren for at pH stiger og siste rest av jern felles ut. Samtidig får vannet økt alkalitet og kalsiuminnhold, slik at det blir mindre korrosivt. Som koagulant brukes jernklorid, ikke aluminiumsalter.

- Jern har den fordelen at det ikke kreves ekstra pH-justering, og at det heller ikke er veldig følsomt for endringer i fargetall i råvannet, sier Ording.

Det finnes også enkelte andre varianter av kombinasjon av koagulering kombinert med alkalisk filter, som oppstrømsfilter eller to separate filtertrinn – ett med sand og ett med marmor. Disse kalles ikke Moldeprosess.

Høyt fargetall

Erfaring viser at høyt fargetall ikke trenger å være noe problem, et anlegg Ording kjenner til har har hatt fargetall oppe i 180.

- Kjemisk sett er det ikke noe problem, men hvis filtrene belastes for kraftig må de spyles ofte. Råvannet bør heller ikke ha høy alkalitet, da kan det være vanskelig å få lav nok pH til utfelling. Harstad vannverk med ca 0,4 i alkalitet er det MP-anlegget som har høyest alkalitet. Men de aller fleste vannkilder i Norge har lavere alkalitet enn dette, sier Ording.

Med Moldeprosessen, som med andre koagulerings- og filtreringsanlegg regnes anlegget som en hygienisk barriere.

- Som desinfeksjon i tillegg brukes gjerne UV, slik er det på alle nye anlegg i dag. Tidligere ble det brukt klor og det er fremdeles en del anlegg som bare benytter dette, avslutter Fredrik Ording.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen