Vekst i bruk av droner og multikoptere

Vekst i bruk av droner og multikoptere

Droneteknologien har de siste årene utviklet seg i et enormt tempo. Bransjen utforsker nå mulighetene for å bruke droner til kartlegging, oppmåling og inspeksjoner av eiendom og infrastruktur.

  • bane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Droner har lenge vært brukt til kartlegging av vei- og jernbaneprosjekter, men ubemannede fly kan også brukes til oppgaver innen landbruksplanlegging, feilsøking på kraftlinjer, landoppmåling, telling av trær og søk i skredområder. Reduserte kostnader, mer detaljert datagrunnlag, og redusert risiko for arbeidere er noen av mange fordeler ved bruk av droner.

Vekst i bruk av droner i flere bransjer

[factbox id="1"]

Selskapet Norgeodesi har levert avansert løsninger for slike oppgaver siden 2012 og opplever økt etterspørsel etter deres løsninger. Vi tok en prat med Ole Jostein Lefstad i Norgeodesi for å lære mer om hvordan deres droneteknologi brukes i industrien.

- Vi opplever stor vekst innen oppmålingsbransjen og geomatikk-faget med prosjekter innen infrastruktur, industri, samt offshore og onshore. Videre jobber oppmålingsfirmaene også mot byggebransjen, innleder Lefstad.

Bruker både droner og multikoptere

Selskapet leverer både fixed-wing UX5 droner og multikopteret Aibotics X6V2.

[img id="1"]

- Det er stort sett de samme bruksområdene, men UX5 brukes på større områder innen landskapsarkitektur, skogsindustri, og større prosjekter. Multikoptrene brukes mest innen eiendom, forvaltning, massedeponi og mer statiske oppgaver, forklarer Lefstad.

- Innen eiendomsforvaltning brukes de til definering av grenser og kartlegging av terreng. Innen bergindustrien brukes de til prosesser for massedeponi og kartlegging av terreng før man begynner på bruddet. Deretter brukes dronene for oppfølging av masse på eksisterende deponi, utdyper han.

Data tilpasset ulike fagsystemer

Hvilke typer kamera bruker dere og hvordan bearbeides innhentet data?

[img id="2"]

- På UX5 har vi et spesialdesignet kamera. På multikopteret har vi mulighet til å bytte kamera hvor vi primært bruker termografiske kamera og vanlige speilreflekskamera. Vi følger standardprosedyrer for å lage ortofotografi, terrengmodeller, punktskyer, og digital laserfiler. Disse filene kan integreres i alle typer programvare som AutoCAD for prosjektering og til GIS-løsninger hvor man legger til egenskaper på innmålingene i etterkant. Disse kan sendes direkte til nasjonal veidatabank eller statens kartverk, forklarer Lefstad.

- På første nivå er alt sømløst integrert hvor man definerer data på en viss standard som lagres i skyen. Når dette er ferdig modellert kan man legge inn egenskaper relevant for de forskjellige fagsystemene. Først må data innhentes, så kan dataene eksporteres til ulike systemer avhengig av hvilke fag som skal bruke det, fortsetter han.

Strenge krav til sikkerhet

Operatøren krever sertifisering, opplæring, samt godkjenning fra Luftfartstilsynet og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Hvor omfattende er denne typen opplæring og godkjenning?

- Opplæringen er påkrevd og er en del av leveransen. Dette innebærer veiledning i brukermanualer fra luftfartstilsynet. Systemet du skal bruke må også bli godkjent av luftfartstilsynet og du må dokumentere at du er utdannet av leverandøren. Dette handler om at du som operatør forstår regelverket til luftfartstilsynet. Sertifisering hos NSM går primært på plettfri vandel, sier han.

Droner i kombinasjon med andre sensorer

Hvordan tror du utviklingen av droner vil utvikle seg videre?

Vi tror det blir mer utbredt med bakkestasjoner. Fotogrammetri er nøkkelen og kjøretøyet er bare en sensor for å få jobben gjort.

- Fotogrammetri vil bli mer brukt både fra bakke og fra luft i kombinasjon i prosjekter. Vi ser at kombinasjonsløsninger med GPS, droner og bakkestasjoner er i vekst. Man gjør samme jobb med forskjellige typer sensorer avhengig av behov, forklarer Lefstad.

- Det er bare fantasien som setter grenser for bruksområder. Vi må lære bransjen å se nye bruksmuligheter. Oppmålingsfirma er flinke til å se muligheter for å fange mest mulig data. Når de gjør et oppdrag henter de inn veldig mye data, men leverer bare det som er spesifisert av oppdragsgiver. Det vi ser er at data kan lagres i egen databank og brukes til senere prosjektering og verifisering, avslutter Lefstad.

Les mer om maskiner og utstyr for byggebransjen i neste nummer av Fremtidens Byggenæring.

TEKNOLOGI/20. februar 2018

Bygger tidsmaskin for å redusere forsinkelser i kollektivtrafikken

Stavanger-området er noe mindre snørikt enn andre deler av landet i disse dager, men forsinkelser i kollektivtrafikken har også rogalendingene kjennskap til. Mobilitetsleverandøren Kolumbus har nå gått grundig til verks for å komme forsinkelser og kundeklager til livs. Les hele saken

JERNBANE/20. februar 2018

Bedre transporttilbud i fremtidens jernbanesystem

- Regjeringen satser stort på å styrke jernbanen. Jernbanebudsjettet er i 2018 over 50 prosent høyere enn i 2013. I Nasjonal transportplan 2018-29 legges det opp til fortsatt høy vekst og store ambisjoner om å utvikle jernbanen som attraktiv transportløsning inn i fremtiden. Mitt mål i NTP-perioden er at vi passerer over 100 millioner reisende med jernbanen. Da må vi få både økt avgangsfrekvens, større kapasitet på togmateriell og en bedre infrastruktur, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen