Veiprising - Et Smartby-initiativ som bidrar til et smartere miljø ved hjelp av finansieringsløsninger

Veiprising - Et Smartby-initiativ som bidrar til et smartere miljø ved hjelp av finansieringsløsninger

Flere norske byer er i startgropa med å starte smarte prosjekter for å forbedre effektiviteten i forhold til lokale tjenester.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Kronikk av Petter Winzer Falch, Teamleder –salg, Siemens Financial Services, Norge.

Gjennom bruk av informasjonssystemer og kommunikasjonsteknologi kan smarte byer tiltrekke seg næringsliv og talenter for å støtte økonomisk vekst, samt øke bærekraften og utvikle konkurranseevnen. En smart by krever helhetlig byplanlegging med smarte løsninger i fokus, og handler først og fremst om hvordan menneskers levekår kan forbedres.

Stadig flere byer I verden nærmer seg nå smart transformasjon gjennom en rekke smarte prosjekter hvor integrering av lokale tjenester, god infrastruktur, helse, grønn byplanlegging, energieffektivitet, bedre transportsystemer og avfallshåndtering er blant tjenestene som står i fokus[1]. Smart transformasjon handler om å sikre effektiv og bærekraftig bruk av ressurser, hvor fordelene kan være mange. Smarte løsninger kan for eksempel by på en betydelig effektivitetsøkning, samt ha mindre belastning på miljøet blant annet innen helse, logistikk og transport.

Flyplass-, jernbane- og veitransport kan mer effektivt knyttes sammen ved hjelp av smarte løsninger.

Implementering av veiprisingssystemer for å redusere trafikkstrømmen i overbelastede tettsteder og byområder er et eksempel på et slikt smart prosjekt som kan minske belastingen på miljøet. Et slikt prosjekt kan bidra til reduserte utslipp av forurensede stoffer og overbelastning av de mest trafikkerte områdene, samtidig som de øker inntektene og skaper en bedre kjøreopplevelse. Ettersom det blir stadig flere kjøretøy på norske veier[2] øker også behovet for å finne nye måter å håndtere trafikken på her i Norge. Hvis vi ser på prosjektene til enkelte andre byer i verden ( f.eks. Elecrtonic Road Pricing i Singapore, London Congestion Charge, Stockholm Congestion Tax), ser vi at de allerede har implementert løsninger som overbelastningssoner, lavemissionssoner (“rene luftområder”), og andre veiprisings-ordninger for å takle problemet.

Veiprising kan fungere spesielt godt i små byer hvor en høy konsentrasjon av trafikk er et problem i et bestemt område. I Durham i England har et vellykket overbelastningssystem vært på plass i femten år. Det middelalderske sentrumet har smale veier som ikke takler høye trafikkvolumer. Ordningen har oppnådd en reduksjon på 85% i kjøretøystrafikken, og som følge av dette har kjøretøysutslippene falt betydelig. Inntektene har blitt reinvestert for å støtte en hyppig busstjeneste til og fra ladeområdet[3].

Flyplass-, jernbane- og veitransport kan mer effektivt knyttes sammen ved hjelp av smarte løsninger[4]. I Bodø kommune har det blitt etablert et prosjekt kalt «utviklingsprosjekt for ny bruk av flyplassområdet», hvor det er utarbeidet en mulighetsmodell for flyplassområdet som viser muligheten for å bygge sammen de fire transportbærerne fly, havn, jernbane og vei, slik at disse møtes i et punkt med tilhørende næringsarealer[5]. Et slikt smart utviklingsprosjekt byr på store fordeler både for borgerne og kommunen. Utvikling av smarte byer og samfunn skal først og fremst øke kvaliteten og redusere utgifter på offentlige tjenester. Fordelene ved slike prosjekter er både økonomiske og miljømessige. De ulike små og store Smartby-initiativene kan koste fra noen få titalls- tusen til flere millioner kroner og kan tilby svært pålitelig avkastning på investering (ROI), noe som kan bidra til å lette presset på offentlige budsjetter[6].

Smarte løsninger kan for eksempel by på en betydelig effektivitetsøkning, samt ha mindre belastning på miljøet blant annet innen helse, logistikk og transport.

Det er mange fordeler med å implementere veiprisingsteknikker. Investering i slike systemer krever imidlertid økonomiske ressurser som kan være utenfor rekkevidden av by/ kommunestyrets offentlige budsjetter. Virkeligheten er at kommunen trenger tilgang til en blanding av offentlig og privat sektorfinansiering for å akselerere sine smarte initiativer og dra nytte av de resulterende besparelsene så raskt som mulig. Et mangfoldig utvalg av finansieringskilder gir en by mulighet til å gjøre hele spekteret av ønskede teknologiinvesteringer, ved hjelp av en kombinasjon av offentlig og privat finanssektor i tide. Ulike finansieringsleverandører kan hentes for de ulike typene teknologiinvesteringer. Og jo raskere de smarte investeringene blir implementert, dess raskere kan besparelser eller inntekter merkes.

Studien fra Siemens Financial Services (SFS) undersøkte ni slike ressurser, inkludert veiprising, og beregnet hvor mye eiendomsfinansiering en typisk by kunne ha tilgang til fra privat sektor finansiering. Studien viser at det er € 2,19 milliarder (cirka 20 milliarder kroner) tilgjengelig privatfinansierings-potensial for utviklingen av nordiske smarte byer[7]. Denne beregningen demonstrerer nivået som eiendomsfinansiering kan bidra til for å forbedre borgernes helse, gjøre offentlige tjenester mer effektive, tiltrekke seg forretningsvirksomhet og talent for økonomisk vekst, fremme og frigjøre hardpresset offentlig sektor kapital for mer visjonære og eksperimentelle smartby-initiativer[8] .

Veiprisingssystemer er bare ett eksempel på smart byutvikling. De kan redusere overbelastning fra trafikk og utslipp av forurensende stoffer, noe som bidrar til å forbedre leveverdigheten til et tettsted eller by.

Ordninger som leiefinansiering er allment tilgjengelige, og er enkle og raske å ordne. De tilbyr også høy åpenhet for kostnadseffektiv overvåking og analyse. Slike finansieringsteknikker sprer kostnadene over en avtalt finansieringsperiode, med månedlige betalinger som er innrettet for å tilpasse seg forventede fordeler som er oppnådd over tid fra slikt nytt utstyr. Dermed fjernes behovet for et stort innledende utlegg, og frigjør midler til andre utgifter. Med andre ord gir finansieringsmetoder som leiefinansiering byene tilgang til den nyeste teknologien, uten å måtte bruke av allerede knapp kapital eller tradisjonelle lån. Finansieringsordninger kan også dekke andre kostnader som installasjon, vedlikehold og service, samt gi fleksibilitet til å oppgradere teknologien i tråd med utviklingen.

Kommuner som håper å oppgradere sine teknologiløsninger kan vurdere fordelene med en spesialist-finansierer, som har en dyp forståelse av både utfordringene og kravene til offentlig finansiering. I motsetning til tradisjonelle, generalistiske finansleverandører som kanskje mangler omfattende teknisk kunnskap for å fullt ut å vurdere virkningen av hva en potensiell investering kan gi kommunen, forstår en spesialist-finansierer teknologien og dens praktiske anvendelse i den offentlige sektor.

Veiprisingssystemer er bare ett eksempel på smart byutvikling. De kan redusere overbelastning fra trafikk og utslipp av forurensende stoffer, noe som bidrar til å forbedre leveverdigheten til et tettsted eller by. Budsjettet må imidlertid være tilgjengelig for å implementere systemet i utgangspunktet. Siden offentlige budsjetter fortsatt oppleves som stramme, anerkjenner mange kommuner den viktige rollen som den private sektoren kan spille for å hjelpe dem med å oppfylle sine "klare" ambisjoner.

 

[1] https://www.forbes.com/sites/iese/2017/05/31/the-smartest-cities-in-the-world-for-2017/#130ef08d5c4c

[2] https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/bilreg/aar/2017-03-28

[3] [3] Konsult, road user charging http://www.its.leeds.ac.uk/projects/konsult/private/level2/instruments/instrument050/l2_001c.htm

[4] Siemens Financial Services, SmartStart, Summer 2016

[5] http://nyby.bodo.kommune.no/smart-bodo-prosjektet/category8329.html

[6] Siemens Financial Services, SmartStart, Summer 2016

[7] Siemens Financial Services, SmartStart, Summer 2016

[8] Siemens Financial Services, SmartStart, Summer 2016

Til toppen