Veiforfall helt i det blå

Veiforfall helt i det blå

Regjeringen har levert sterkt på samferdsel, men framtiden for fylkesveiene er fortsatt uavklart. Vi trenger en langsiktig plan for å håndtere forfallet

  • vei
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Kronikk av Trond Johannesen, Administrerende direktør i MEF.

Politikere har en tendens til å prioritere nyinvesteringer fremfor vedlikehold av eksisterende infrastruktur. Tendensen er ikke særnorsk. Eksempelvis står både Tyskland og USA overfor tilsvarende utfordringer. Solberg-regjeringen fortjener skryt for å ha løftet vedlikehold på prioriteringslisten, og for første gang på lang tid er forfallet på riksveinettet redusert. Når det gjelder fylkesveiene synes imidlertid framtidsutsiktene å være helt i det blå.

I etatsforslaget til Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 anslår Statens vegvesen at fylkesveinettet har et vedlikeholdsetterslep på om lag 62 mrd. kroner. Fylkene som utmerker seg særlig negativt er Nordland, Hordaland, Troms og Møre og Romsdal, basert på en kartlegging gjennomført i 2013. Veiforfallet i disse fylkene summerer seg til om lag 30 mrd. kroner. Lyspunktet er at det i kommende NTP settes av 100 mill. kroner til å fjerne flaskehalser på fylkesveiene.

Med mindre det tas grep vil fylkesveiene reduseres til et annenrangs veinett, med store forskjeller i framkommelighet og skaderisiko

Den videre utviklingen for fylkesveinettet samlet er imidlertid høyst uavklart. I stortingsinnstillingen til kommende NTP beregnes underfinansieringen til drift og vedlikehold av disse veiene å være 2,4 mrd. kroner årlig. På spørsmål om hvor mye vedlikeholdsetterslepet vil reduseres i planperioden svarer Samferdselsdepartementet i samme innstilling at det er grunn til å anta at etterslepet vil vokse om ikke bevilgningene til vedlikehold økes.

[img id="1"]

Målt i antall kilometer utgjør fylkesveiene i underkant av halvparten av det offentlige veinettet, mot 11 prosent for riksveiene. Standarden på fylkesveinettet har således stor innvirkning på både trafikanter og næringsliv ute i distriktene. Det gir grunn til bekymring når statistikken viser at det er 50 prosent større risiko for å bli hardt skadd eller omkomme på fylkesveinettet sammenlignet med riksveiene. I kommende NTP legges det opp til at en tredjedel av vedlikeholdsetterslepet på riksveiene vil bli innhentet i løpet av planperioden. Med mindre det tas grep vil fylkesveiene reduseres til et annenrangs veinett, med store forskjeller i framkommelighet og skaderisiko.

I stedet for å skyve disse kostnadene foran oss må vi få en langsiktig plan for hvordan etterslepet skal håndteres

Ansvaret for forvaltningen av fylkesveiene ligger hos fylkeskommunene. Staten avgjør imidlertid en betydelig del av fylkenes rammer. Man kan tidvis få inntrykk av at skyldansvaret for dagens situasjonen har blitt en kasteball mellom partene. Etterslepsutfordringen er imidlertid såpass omfattende at det er nødvendig å trekke i samme retning.

Hva er løsningen? I stedet for å skyve disse kostnadene foran oss må vi få en langsiktig plan for hvordan etterslepet skal håndteres. Kommunesektorens organisasjon (KS) har tatt til orde for et tiårig nasjonalt vedlikeholdsprogram på fylkesveiene. En slik fornyelsesplan før følges opp i neste stortingsperiode. Gitt fylkeskommunenes økonomiske situasjon er det imidlertid lite trolig at programmet vil ha effekt uten økte økonomisk bidrag fra statlig hold.

En kime til optimisme er likevel at vedlikeholdstiltak ikke er beheftet med omkamper og evinnelige planprosesser. Dersom den politiske viljen er til stede er det mange små og store entreprenører som står klare til å ta fatt på arbeidet.

 

Dette innlegget ble publisert på Nationen.no 31. august 2017.

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen