Smartere samhandling kan være en av veiene mot Bergen Plussby. Her tester de 200 deltakerne virtuell virkelighet (VR) slik COWI arbeider med VR i medvirkningsprosesser.
Smartere samhandling kan være en av veiene mot Bergen Plussby. Her tester de 200 deltakerne virtuell virkelighet (VR) slik COWI arbeider med VR i medvirkningsprosesser. (Bilde: COWI)

Veien mot et smartere Bergen

Hvordan ser egentlig veien mot et smartere Bergen ut? Oppunder 200 deltok på Byfrokost i Bergen for å finne svaret.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

I løpet av de neste 30 årene skal Bergen bli et nullutslippssamfunn. Ifølge SSB vil byen de neste 15 årene få 30 000 nye innbyggere. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen sier at 90 prosent av bilparken etter hvert parkeres for godt.

Men hvordan kan Bergen løse disse utfordringene på en smartest mulig måte? Det prøvde byfrokosten "Slik blir Bergen smartere" å svare på torsdag 19. oktober. Oppunder 200 gjester tok turen innom byfrokosten.

– Det er tydelig at bærekraftig byutvikling, og særlig hvordan ny teknologi og digitalisering påvirker oss og byene våre, fenger og engasjerer folk, sier Janne Walker Ørka, leder for Bærekraftig byutvikling i COWI.

Det var fjerde gang COWI arrangerte byfrokost om smarte og bærekraftige byer, denne gangen i samarbeid med Bergen Næringsråd og NUDA.

– Vi skal bygge Bergen 2.0

Mye har allerede skjedd i Bergen. Kjetil Århus, kommunaldirektør for innovasjon og digitalisering i Bergen kommune, fortalte at kommunen har jobbet med dette lenge. 

Håkon Iversen, Markedssjef og faglig leder Byutvikling Sør - og Vestlandet, COWI. 
Håkon Iversen, Markedssjef og faglig leder Byutvikling Sør - og Vestlandet, COWI.  Foto: COWI

Han understreket hvor viktig åpenhet og samarbeid vil bli i jakten på Bergen 2.0.

– Ingenting av det vi snakker om i dag, er noe vi kan gjøre alene. Kommunen ønsker heller ikke å gjøre dette alene når det er så mange dyktige folk der ute som vi både bør og skal samarbeide med. I tillegg kan mange prosesser fra offentlig sektor gjentas i ulike kommuner, sa Århus.

Tre steg mot Bergen plussby

Bybanen og utvikling rundt knutepunktene er blant de viktigste driverne til bytransformasjon og tilrettelegging for bærekraftig byutvikling i Bergen. Men de kan også være en trussel hvis man ikke våger å være visjonære nok. Det fortalte Håkon Iversen, Markedssjef og faglig leder Byutvikling Sør - og Vestlandet, COWI.

– For å øke verdiskapingen i norske byer, og for å svare på etterspørselen i boligmarkedet, er vi avhengige av å fortette rundt knutepunktene. Samtidig vet vi at prisene presses opp i de nye boligprosjektene, og "de kjøpesterkes marked" påvirker direkte nullutslippsvisjonen fordi Bybanen ikke blir tilgjengelig for de som kanskje bruker bilen mest – barnefamiliene. Det Bergen trenger er en tydeligere boligstrategi som gjør at flere får tilgang til de nye boligene rundt knutepunktene. Slik vil en større del av befolkningen kunne gi sitt bidrag på veien mot nullutslippsvisjonen, sa Iversen.

Innførte begrepet plusspunkt

Videre presenterte han et plussbykonsept som COWI i sommer utviklet, Sollihøgda Plussby: En hel by som produserer mer energi enn den forbruker, som er designet ut ifra prinsipper om sirkulærøkonomi og smarte knutepunkt.

Iversen mener at plussby-konseptet har stor overføringsverdi for Bergen.

– Vi tror nøkkelen til Bergens nullutslippsmål ligger i transformasjonsprosjekter som i sum kan realisere Bergen sin klimavisjon – særlig i bydelene og knutepunktene. Ved å utvikle områdene langs de nye bybanetraseene mot vest og tilsvarende på eksisterende sørgående bane som "plusspunkter", vil flere plussbydeler hekte seg på etablerte og kommende infrastrukturbelter som gir positiv klimaeffekt på nærområdene, sa Iversen.

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen