Varsler pangstart i Follotunnelsen, ny jernbanetid?

Varsler pangstart i Follotunnelsen, ny jernbanetid?

Etter at Stortinget i de sene kveldstimer av den 17. juni banket gjennom stortingsproposisjon 97; med det klingende navnet «Ein del saker om luftfart , veg og jernbane » – kunne altså samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen få dager senere fyre av første salve for Follotunnelen .

  • bane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Infrastruktur er det nettverk av faste anlegg som danner grunnlaget for at virksomheter og privatpersoners aktiviteter kan fungere effektivt. Dette krever ofte store kapitalinvesteringer. Mange påpeker at dagens system for finansering i Norge er basert på en modell som er lite hensiktsmessig og for rigid. Ved å se til utlandet kan vi få nye tanker som utfordrer dagens finansieringsystem for infrastruktur i Norge.

Det  innes for eksempel muligheter for større innslag av private investeringer. Fordelene med dette kan være at private investorer vil ha større interesse for at prosjektet skal være lønnsomt, og dermed større fokus på effektivitet og fremdrift. Mange mener også at effektivitet i planlegging og gjennomføring er vel så viktig som finansiell kapasitet. Å ha økt fokus på selve prosessen, fra start til slutt, vil antageligvis være lønnsomt i lengden.

Akutt behov

Det er for tiden et sterkt ønske om raskere fremdrift i utbyggingen av infrastruktur i Norge. Mange mener behovet er akutt, og at dette overstyrer behovet for finansiell trygghet. Kommuner og fylkeskommuner har gode muligheter for å få store lån med gode rentebetingelser, men det er viktig å fremheve at disse skal betales tilbake, og at man ikke kan være sikker på hvordan økonomien i framtiden vil utarte seg.

Dersom det blir dårlige tider kan vanskeligheter oppstå. Derfor kan det være behov for andre, mer komplekse ordninger for å gjennomføre et prosjekt som er bærekraftig.

Stort sett er det valgfritt om kommunene ønsker å løse oppgavene alene, sammen med andre kommuner eller ved kjøp av tjenester. Ved sistnevnte finnes det et omfattende regelverk som må tas med i betrakningen. OPS (offentligprivat samarbeid) har i hovedsak blitt brukt innen revisjon, renovasjon og krisesentertilbud, men kan også være aktuelt ved utbygging av infrastruktur.

Denne løsningen har tidligere vist seg som spennende, men krevende. Det kan være vanskelig å få med mange tilbydere, og økt fokus på dette kan øke konkurransen, og dermed forbedre effektiviteten og være kostnadsbesparende.

Dersom mange private investorer og spesialister må konkurrere med mange andre om å finne de beste løsningene vil de trolig være på tå-hev og bruke mer ressurser for å kunne legge frem den beste planen.

Viktige aspekter

En ting er sikkert, utbyggingen av fremtidens infrastruktur avhenger spesielt av tre aspekter. Det er behov for økte bevilgninger for å dekke etterslep og fremtidens behov for investeringer. Man må se på hvordan finansieringssystemet fungerer i dag, hvilke muligheter som finnes og hvordan man skal benytte den. I tillegg kan det være essensielt å se på hvordan dagens lovverk fungerer, om det kan forenkles, slik at prosessen ikke vanskeliggjøres av en regelbasert hengemyr.

I en rapport utarbeidet for Finans Norge, NHO og KS ble muligheter og barrierer for finansiering av infrastruktur i Norge kartlagt. Når det gjelder systemet vi har for finansiering i dag er det spesielt systemets evne til å prioritere det som oppfattes som «tilstrekkelige» investeringer og vedlikehold i samferdselssektoren som oppleves vanskelig.

Mange hevder at dagens finansieringsmodell ikke evner å tilby de samferdselstjenester som markedet etterspør. Politikerne holder fast ved dagens finansieringsmodell fordi den muliggjør en tett kontroll med investeringstempoet, det vil si at de har muligheter til å styre aktiviteten i økonomien. Den største barrieren for alternative finansieringsordninger kan derfor sies å være politiske ønsker om å ha kontroll over pengebruken i norsk økonomi.

For lite effektivitet

Frykten for å miste kontrollen kan altså blir en barriere for effektivitet, kvalitet og kostnader. Ved å la private aktører ta mer ansvar for prosjekter vil effektiviteten antageligvis øke. Det blir spennende å se hvilke løsninger som blir valgt for utbyggingen av infrastrukturen i framtiden, men det er liten tvil om at dagens løsninger er for lite effektive.

Enkelte mener det samfunnsmessige behovet for nye infrastrukturelle løsninger trumfer ønsket om økonomisk lønnsomhet, men det ultimate ville selfølgelig være å få til begge deler. Hvorvidt økt bruk av for eksempel OPS kan være et mer bærekraftig alternativ vil fremtiden vise – dersom politikerne våger å satse.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen