– Varm er godt ord. Det skaper trygghet
(Foto: Julia Naglestad / Studio B13)

– Varm er godt ord. Det skaper trygghet

Den nye administrerende direktøren i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Julie Margrethe Brodtkorb brenner spesielt for unge som faller ut av skolen. Varm er hennes fineste ord.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Julie Margrethe Brodtkorb ledsages av bestemte fottrinn akkompagnert av lang etterklang i trappeløpet til MEF-bygget. Brodtkorb møter smart antrukket, virker veltrent og håndtrykket er bestemt. Den nye administrerende direktøren i Maskinentreprenørenes Forbund stråler tillitsvekkende autoritet og er ubetinget tilstede. Julie Margrethe har et vinnende vesen, av de man lett kommer på fornavn med. Julie er lett å like.

Den nye sjefen er tydelig oppmerksom mot egne ansatte, og har tid til en god porsjon morgenklemmer, noen sekunders small talk og korte forbundsfaglige utveksling. Etter en rask trinnvis bestigelse til åttende etasje, entrer vi et kontor lite overdådighet, romslig til god egentid, samtaler og en powernapp. Lekre svart-hvitt fotografiske portretter av storslagne anleggsmaskiner står ventende langs veggene. Julie ønsker å omgi seg med maskinentreprenørenes visuelle allusjoner. Kontoret er ryddig og utsikten til den prisbelønte Bankplassen er usøkt.     

Julie Brodtkorb har frekventert svært mye i mediene. Hun har vært i politikken siden hun var 15 år og har bydd masse på seg selv i kjølvannet av offentlige stillinger og politiske verv. Julie har innvilget utallige intervjuer. Pressen følger henne jevnlig. Kanskje forfulgt henne litt, kan noen mene. 

Trygg oppvekst

Julie fikk sin oppvekst på Singsaker i Trondheim; far lege; mor tannlege. Vi snakker om det å være alenemor, barneoppdragelse, om hvordan det er å møte seg selv i døra når barna konfronterer henne med noe hun har lært de, men som hun selv ikke har fulgt i henhold til oppskriften.

– Da er det bare å si at, jo, dette har du helt rett i. Og jeg tar helt feil. Selvsagt måtte jeg øve litt på den i begynnelsen. Men egentlig er det jo deilig. Da ser jeg at kanskje tar barna med seg de verdiene videre, som jeg har prøvde å plassere i dem, at det faktisk fungerer det jeg gjør, spesielt når barna viser sosialt engasjement.

– Selvtillit kommer ikke med ferdigheter. Det handler om å overøse barna med kjærlighet, som selvsagt er forskjellig fra bortskjemt. I dagens samfunn betyr kjærlighet også å sette tydelige grenser som må forklares. Man må appellere til fornuften, samtidig som det er viktig å bruke tid på følelser.

Jeg tror at når det er varme i en organisasjon får man gjort veldig mye, fordi det skaper trygghet. Varme og trygget øker muligheten for at medarbeidere trives på jobb, og at de blir flinke.

- Julie Margrethe Brodtkorb

Mye har Julie fått med seg hjemmefra, der hun fikk mye oppmerksomhet, kjærlighet og respekt, under en trygg oppvekst, med strenge foreldre. Selv vil hun heller veilede barna gjennom tenårene, enn å være fryktelig streng. Hun ble oppdratt med at følelser er okay, og at det går bra selv om man ikke er så skoleflink. At hun etter hvert ble det, skyldes at foreldrene behandlet henne rett.

Julie har dysleksi – noe hun har vært åpen om lenge – derfor ble det viktig for foreldrene å bygge selvtilliten hos datteren. Det ble gjort gjennom fokus på skolefag de visste hun kunne mestre, og gi henne metoder slik at hun overvant det som sinket. Julie var heldig med god lærerinne og foreldrene som prentet inn at hun ikke skulle godta at hun var dum. Fordi det var hun ikke. Julie Margrethe Brodtkorb tåler ikke at noen kaller henne dum.

– Hva er du best på?

– Jeg er glad i mennesker og lite glad i å være alene. Derfor er jeg nok god på ledelse i ulike former. Har opplevd og erfart at jeg er god med mennesker, å få mennesker med meg i engasjement. Det har jeg fått testet ut i ulike jobber og organisasjoner. Jeg har vært beredskapshjem for et barn i krise. Det lærte meg mye. Det samme med å være alenemor til tre, det har gått bra så langt, som også er en ledelsesoppgave.

– Hva betyr ideologi for deg?  

– De årene jeg var politiker var jeg alltid praktisk. Mitt utgangspunkt er engasjementet knyttet til oppgaven, enten som ansatt i partiet eller som folkevalgt. Min jobb har vært å bidra til å gjøre hverdagen til de du er valgt av, som til nå har vært velgerne til Høyre, enklest mulig. Men verdien som ligger i bunnen hos meg er en respekt for at vi er forskjellige. Man får ulike politiske utforminger ettersom utgangspunktet er at alle er like, eller hvis man ser på individene som ulike.  

– Har det noe med oppveksten din å gjøre?

  Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Ja. Fra egne erfaringer. Jeg ble engasjert i Unge Høyre da jeg under en skoledebatt hørte noen snakke om viktigheten av å behandle elever ulikt, også de skolesvake. Da forstod jeg at de sterke alltid vil klare seg, mens de svake elevene er avhengige av at de får lov til å være på det nivået de er. Dette kjente jeg meg veldig hjemme i, og førte til at jeg meldte meg inn i Unge Høyre. Jeg var 15 år, forteller hun.

– Stemmer bildet av deg i mediene?  

– Jeg opplever meg som delt. Enten fremstiller journalistene meg som en ”shampo-reklame”, der livet er lett, fint og greit, eller så er jeg helt håpløs. Mitt utgangspunkt er de ti siste årene som alenemor. Da jeg plutselig ble sittende alene med små barn, fikk jeg en ganske heftig periode, med full jobb og ingen familie i Oslo som kunne avlaste. Men, det er denne tiden som har formet meg mest. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne hatt alle de interessante jobbene hvis det ikke var for at jeg måtte gjennom denne fasen, sier Julie.

– Jeg tror det psykisk tøffe presset jeg opplevde på Statsministerens kontor, med den arbeidsmengden og erfaringene som alenemor, har vært en kjempegod skolering for meg, forteller hun. Så ramses realkompetansen til alenemødre opp; ekstremt gode til organisere og langtidsplanlegge, gode ledere med eneansvar for flere småbarn.

– Du er skeptisk til at Statens Vegvesen skal utarbeide karakterbøker for entreprenørene, slik at etaten kan skille mellom de gode og mindre gode?

– Da jeg hørte dette første gang var min øyeblikkelige magefølelse at dette må vi høre mer konkret om hva er. Jeg gav folkene i veivesenet umiddelbart rådet om ikke å kalle dette for en karakterbok, fordi det oppfattes som en innmari oven-ifra-og-ned-holdning til bransjen. Hvis de er ute etter å evaluere leverandørene, for å finne ut hvordan vi sammen kan gjøre bransjen vår bedre, er det kjempefint. Det er det ingen som er imot. Hvis de ønsker å gi de seriøse et fortrinn, er vi heller ikke imot det. Vi er heller ikke imot at Statens Vegvesen også selv lar seg evaluere, noe de selv sier at de er åpne for. Også de kan gjøre tingene bedre.

Brodtkorb mener det skurrer nå man i et gjensidig forhold kun skal la den ene part gi den andre karakterer. Hun sier det oppleves som veldig uklokt.

  Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– La meg si det slik. Når de går ut slik, kan det si en del om hvordan Statens Vegvesen tenker og ser på bransjen vår. Slik skal det ikke være. For MEF er Statens Vegvesen en oppdragsgiver, der det dessverre av og til oppstår situasjoner der man blir hverandres motpart i saker vi er uenige om. At det oppstår konflikt, sier hun.

Brodtkorb understreker at det blir feil hvis oppdragsgiverne til bransjen skal gi karakterer til de man tidligere har hatt konflikt med, eller har vært uenig med. Hun forteller at det bør være nok at hennes medlemmer skal slite med konfliktene som oppstår.

– Det skaper et usunt forhold mellom likeverdige parter, mener hun.

Bransjen har jevnlige møter med Statens Vegvesen, og Brodtkorb innrømmer at det kan svinge i kvalitet blant hennes egne.

– Derfor er det viktig å lære fra begge sider. Det er helt sikkert noen fra vår side som ikke har gjort en god nok jobb. Så er det helt sikkert gode og dårlige eksempler på det Statens Vegvesen har gjort. Sammen kan man lære av best practice, mener hun.

Bransjeforeningen har observert at veietaten har vært for lite åpne med å ta imot innspill fra entreprenørene, hvordan de mener prosjektene kanskje kunne vært bedre gjennomført.

­– Her har jeg mest tro på at desto mer lokalt man løser utfordringene, desto bedre blir det. Vi ønsker oss en evaluering der begge parter kan pushe hverandre slik at begge blir enda bedre. Vi er i alle fall uenige at et karaktersett skal styre og telle i fremtidige anbud.

Vann

Brodtkorb er skuffet over myndighetenes manglende oppfølging av overflatevann. Hun mener flom ikke lenger bør overraske oss, siden det skjer hvert år og konsekvensene er store. I beste sendetid har hun etterlyst at regjeringen må handle.

Bakgrunnen er at norske kommuner har opplevd ekstreme nedbørsmengder og påfølgende store skader. Klimaendringene har ført til kraftigere vannmengder enn tidligere, og prognosene viser at det blir verre i årene fremover.

Hun mener at pengeneinvesteringene er kritisk lave, særlig til forebyggende tiltak innen flom og skred, men et annet hovedproblem er at dagens lovgivningen knyttet til flom og skred er fordelt på elleve ulike departementer. 

– Vann er vår viktigste ressurs og infrastrukturen til vann og avløp er definert som veldig viktig. Men ansvaret er fragmentert, sier hun. 

Jeg er glad i mennesker og lite glad i å være alene. Derfor er jeg nok god på ledelse i ulike former.

- Julie Margrethe Brodtkorb

Brodtkorb forteller at det er mange saker som er viktige for MEF, som utdanning, kursing, oppgaver med arbeidsgiveransvaret og det næringspolitiske arbeidet. Så har forbundet enkeltsaker som er viktig både for medlemmene og som har en større samfunnsmessig hensikt. Det er de sakene kun kjenner på at hun kan jobbe best med. 

– Sakene jeg skal arbeide med må har noe større ved seg. VA er en slik sak, som er til for samfunnets beste og hvor vi, som del av en stor allianse, arbeider med å få på plass nye retningslinjer for, sier hun.

– Dette er en ny situasjon for deg, å måtte løpe medlemmenes ærend i slike saker?

– Selvsagt løper jeg medlemmenes ærend. Jeg skal bare snakke for medlemmene mine. Men skal jeg gjøre det på en god måte, må jeg ha troverdighet der ute.

– Har troverdigheten endret seg, etter at du gikk fra SMK til MEF?

– Ja. I saken om overvann stiller journalistene spørsmål om jeg ikke bare snakker for min syke mor, at i denne saken vil våre medlemmene tjene masse penger. Mitt svar har vært at det er jo ikke kommunepolitikerne som skal grave og legge ned VA-ledninger, men mine medlemmer. Men vi må også dra saken opp på et høyere nivå, at dette er en situasjon for samfunnet som ikke er holdbart. Så er det mine medlemmer som absolutt kan bidra med løsninger, hvis politikerne bevilger. Det ser jeg ikke noe problem med.

Pressens besværlige utvalg

Det som derimot er vanskelig for Julie, og som hun synes gjør vondt, er når pressen slår opp i overskrifter at Julie går personlig mot Erna når hun kritiserer regjeringens politikk.    

  Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Den gjør vondt. Jeg har hatt mitt hjerte hos partiet siden jeg var 15 år og jobbet for Erna i 16. Når jeg fremstilles slik at det kan oppfattes at jeg går personlig mot henne og partiet, reagerer jeg. Samtidig forstår jeg desken som skal få klikk, som fremstiller det slik. 

– At min nye rolle også er å kritisere regjeringens politikk når statsbudsjettet kommer, forstår alle. Men å fremstille dette som om jeg har sagt noe vondt om Erna, det kjennes vondt.

Brodtkorb har ikke opplevd at hun blir fremstilt slik på grunn av mistanker om at hun gikk fra Statsministerens kontor på grunn av konflikt mellom henne og Erna.

– Vi kan være uenige i sak, uten å være uvenner, forklarer Julie.

– Hva mener du om at norske myndigheter inviterte kinesiske entreprenører til Norge?

– Det er helt naturlig at norske myndigheter ønsker å bygge vei rask og billig, og at de da sonderer markedet utenfor Norge. Men de bør tenke på at de kan kombinere målene med å sikre norske arbeidsplasser og samtidig bygge vei. Jeg mener det er god kompetanse blant entreprenørene i Norge, og at våre entreprenører kan mer om norske forhold enn kineserne.

– Hvorfor inviter kinesere i det hele tatt?

– Det er alltid interessant å få flere perspektiver. Jeg sikker på at i de rundene de tok, plukket både kinesere og nordmenn, som deltok, opp ny kunnskap. 

– Hva synes du om at flere store norske kontrakter går ut til utlandet?

– Nye Veier AS ser nå på hvorfor kun utlendinger la inn anbud på E39. Det er bra de tar signalet. Enkelte utenlandske selskaper har egne kontorer i Norge med nordmenn ansatt. Vi har også noen av disse som medlemmer. Anleggsbransjen er del av en internasjonal verden, som all annen næringsvirksomhet i Norge. Samtidig er det viktig å huske at norske forhold er ganske forskjellig fra kinesiske, både når det gjelder rettigheter for ansatte og værforhold. Det er også viktig at vi beholder kjernekompetanse om eksempelvis tunellbygging i Norge. Derfor må norske entreprenører ha nok oppdrag, sier hun.

Kjenner seg igjen hos de unge

Brodtkorb er opptatt av unge som faller ut av skolen eller har lav utdanning, som hun mener er kjemperessurser for samfunnet. Hun treffer de ofte ute på bedriftsbesøk som hun tar jevnlig. Noen av de hun møter er ungdommer som tidligere hadde droppet ut av skolen, snudd døgnet, spilte dataspill – der livet så ganske mørkt ut. Men, som når de fikk plass på anlegg, møtte en hverdag med turnus og voksne, gode forbilder.

– De synes selv det er godt å oppleve at det hver dag er noen som trenger dem og at arbeidet deres gir resultater. De har klart å snu livene. Etter noen år skaffer noen seg fagbrev og blir gode skattebetalere.  

Brodtkorb forteller at det dessverre er få bransjer i dag som har plass til hardtarbeidende unge som ikke er glad i skolen. Men det har MEF.

  Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Vi har medlemmer som i dag har drevet store virksomheter i flere tiår med omsetninger på titalls millioner, mange ansatte og uten klager – men som knapt kan lese og skrive. Det synes jeg er ganske fantastisk. Ekstra kult er det med min bakgrunn. Mitt budskap er at med den nye sentrale godkjenningen må man passe på at det legges nok vekt på praksis. Kompetanse skal man ha, men kompetanse er også å vise til praktisk erfaring gjennom mange år, sier hun.

I sin nye jobb brenner Brodtkorb for at samfunnet ikke utvikler et system uten plass til ungdommer som hater skolen, eller eldre som har livslang yrkeserfaring. Disse må ikke sitte på skolebenken i fem, seks år, mener hun. Hvis så skjer har de ingen mulighet til å kom dit de er nå. Man må ikke omskolere ledere i selskaper til ingeniører for å komme opp i tiltaksklasser. Eller avskilte de. Ingen andre yrkesgrupper ville godtatt et slikt system.

– Ringer Julie til Jan Tore Sanner, kommunal- og moderniseringsministeren som har ansvaret på denne saken, hennes tidligere kollega?

– Nei, jeg ringer ikke Sanner. Jeg går akkurat den samme veien som alle andre som vil rope varsko overfor en statsråd. Jeg skriver mailer som journalføres og ber om møter. Slik er det norske samfunnet flott, det er et transparent og demokratisk system.

– Det er svært viktig for meg å være mye på reise hos medlemsbedriftene våre. Det er der jeg lærer hva vi må få endret på. Det er der jeg får fagkunnskapen. Det er der jeg ser hva vi må få gjort noe med nå, og hva som kan tas senere. Foreløpig er det VA og overvannshåndtering, etterslep på fylkesveinettet, kontraktsstørrelser, sentral godkjenning, lærlinger og geomatikk, saker alle medlemmene over hele landet er opptatt av, forteller hun.

Så bryter Julie selv ut i foss av smittende latter. Stemmen hardnet og frekvensen økte. Trønderdialekten presset på, orkestrert av en dansende fingertupp i taktfaste klunk mot bordplata. Dette skjer når Julie blir engasjert. Tro om hennes engasjement blir misforstått som sinne. Selv har hun sagt at hun er best i mindre doser. 

  Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Ja. (Mer latter). Det tror jeg har med stemmen å gjøre. Jeg takler dette bedre nå enn før, og kan sette meg tilbake. Slik som nå. Jeg pleier å advare folk om at jeg kan virke skremmende. Mindre doser betyr en selverkjennelse av at jeg er urolig i kroppen. Det kan være slitsomt for andre. Jeg derimot, innser at jeg trenger mennesker rundt meg som har roen, som evner å gi meg sinnsro, tid til å tenke gjennom det jeg kan komme på av ideer, både hjemme og på jobb. Men jeg skyter aldri fra hofta, da kunne jeg ikke jobbet på SMK.

Engasjement er drivkraften til Julie, noe som hun har fra moren som alltid var superengasjert. Oppveksten til Julie oppleves privilegert, preget av et godt vennskap og reale kompiser. Utviklet blant annet i tilknytning til bygdeungdomsfester i Trøndelag på traktor til og fra, med litt ”heimert” og trygge karer, og vennskap til flere fra AUF, som i dag er kjente samfunnsaktører.

– Vi var en gjeng der det sosiale engasjementet bandt oss sammen, der vi utviklet argumentasjon omkring det som skjedde i verden, fremfor å ha kule klær. Når vi var uenige var det interessant. Engasjement hadde vi felles selv om vi havnet på forskjellige steder politisk.

Julie dro som 16-åring til Honduras ett år, mot foreldrenes vilje. Engasjement hennes har fortsatt. I dag har hun flyktninger bosatt i utleieleiligheten, noe hun selv ikke synes er noe fantastisk. Og så har hun beredskapshjem for barnehjemsbarn.  

– Å ha et fosterbarn betyr at familien lærer utrolig mye. Det har bidratt til å prente et engasjement hos barna. Empati kan man ikke lære gjennom bøkene. En slik forståelse om andre mennesker kan man kun lære gjennom livets skole, etter min mening. Det er viktig at barna får se at verden er sammensatt, at siden de er privilegerte er det også deres oppgave å hjelpe andre som ikke har det så bra. Å høre om barnas engasjement fra andre, er nok det jeg er mest stolt av. Å få være del at norsk barnevern har formet meg, både som menneske og leder, mer enn å arbeide på SMK. Det vet Erna og er enig i. Hun er opptatt av det samme.  

– Politikere bruker mange ord. Hva er det fineste ordet vet om i jobbsammenheng?

– Varm. Det er et godt ord som gir ro. Jeg fikk akkurat en tilbakemelding fra en medarbeider at jeg er en varm person. Det gledet meg. Det er noe jeg skal skrive på en lapp, og ta den fram når ting ikke er så greit. Jeg tror at når det er varme i en organisasjon får man gjort veldig mye, fordi det skaper trygghet. Varme og trygget øker muligheten for at medarbeidere trives på jobb, og at de blir flinke.  

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen