Vannkraften skattes i hjel

Vannkraften skattes i hjel

Fornybar vannkraft skattlegges hardere enn olje og gass. I tider med lave kraftpriser fører skattepresset til at viktige investeringer i vannkraft skrinlegges. Det er et stort paradoks når Norge skal kutte 40 prosent av klimagassutslippene og legge til rette for grønn omstilling i økonomien.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Vannkraften skattlegges tyngre enn noen annen næring i Norge. Produsentene betaler i dag selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og grunnrenteskatt. Sistnevnte er en særskatt etablert for å tilbakeføre såkalt superprofitt fra naturressurser til fellesskapet. Men i dagens kraftmarked er det ikke lett å få øye på noen superprofitt. De siste årene er kraftprisen halvert og to av tre kroner har forsvunnet fra kraftselskapenes bunnlinje.

Et sentralt problem med grunnrenteskatten er at det ikke gis fradrag for rentekostnader, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Det fører til at jo svakere resultat et lånefinansiert vannkraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. I noen tilfeller må kraftverket betale over 100 prosent av overskuddet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å investere i fornybar energi.

For investeringer trengs. Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget før 1970. Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner frem mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon.

Når gamle kraftverk først skal rehabiliteres, vil det ofte lønne seg å velge mer moderne teknologi og nye løsninger for å utnytte vannet enda bedre. Et eksempel er det 70 år gamle Hensfoss kraftverk i Buskerud, hvor en oppgradering av kraftverket vil gi 20 prosent økning i energiproduksjonen. Dette alternativet er samfunnsøkonomisk best, men skattetrykket gjør det til et tapsprosjekt for eieren.

Vannkraften er avgjørende for å nå norske klimamål, fordi elektrisitet kan erstatte fossil energibruk i mange samfunnssektorer. Tilgang på ren kraft til konkurransedyktig pris legger også grunnlag for nye arbeidsplasser i industrien og andre kraftkrevende næringer.

Regjeringen har selv fremhevet vannkraftens sentrale rolle i energimeldingen som ble behandlet av Stortinget like før sommeren. I statsbudsjettet for 2017 foreslår imidlertid den samme regjeringen å øke særskatten for vannkraft. Dette er politikk som ikke henger sammen og som vil undergrave et av Norges fremste konkurransefortrinn i det grønne skiftet vi står foran.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen