VA bransjen får nasjonalt kompetansesenter

VA bransjen får nasjonalt kompetansesenter

For å få bukt med etterslepet i VA-sektoren er det nødvendig med et realt kunnskapsløft. Etter at 17,5 millioner kroner ble bevilget over Kunnskapsdepartementets budsjett i mai er det klart for å realisere et nasjonalt senter for VA-infrastruktur.

  • VA
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Senteret skal drive med demonstrasjon, undervisning og testing innen ledningsteknologi for VA-sektoren. Det lokaliseres til Ås i Akershus, der nær tilknytning til NMBU sikrer gode koblinger mellom utdanning, forskning og praktisk anvendelse.

– Ved å legge nasjonalt kompetansesenteret i tilknytning til NMBU vil det styrke fagmiljøet her betraktelig. Og senteret kan dra veksel på våre forskningsressurser, sier Arve Heistad, førsteamanuensis ved NMBU. 

Prekært behov for kompetanse

Vann er en av våre aller mest kritiske ressurser og avgjørende for samfunnets funksjonsevne. Frem til 2040 er det behov for å investere over 280 milliarder kroner, hvorav 240 milliarder til ledningsnettet.

– Norge har et stort behov for utskiftning og fornyelse av vann- og avløpsinfrastruktur, sier assisterende direktør Yngve Wold i Norsk Vann, som er sekretær for styringsgruppen.

– For å kunne realisere dette må det være politisk vilje, men også kompetansen i bransjen må utvikles – på alle nivå fra rådgivere og planleggere til fagfolkene som legger rør. Og det må utvikles nye produkter og metoder, sier Wold.

Norge har et stort behov for raskt å investere i vann- og avløpssystemer som kan ta unna større nedbørsmengder og rask snøsmelting. Det er beregnet at overvann koster samfunnet 1,6 til 3,6 milliarder kroner årlig. Dessuten har vi et aldrende ledningsnett i en vanskelig topografi.

En stor del av ledningsnettet er over 50 år gammelt. Mye er bygget for å vare i 100 år, men noe er nok også eldre.

- Yngve Wold

– En stor del av ledningsnettet er over 50 år gammelt. Mye er bygget for å vare i 100 år, men noe er nok også eldre, sier Wold.

Kommunene er pålagt å kunne produsere drikkevann og rense avløpsvannet på en tilfredsstillende måte. Her er det et stort behov for kompetanseheving.

– Kommunene har et prekært behov for å rekruttere flere fagarbeidere innen vann- og avløp. Mange som jobber i bransjen har ikke fagbrev eller har yrkesbakgrunn fra andre bransjer, sier Heistad.

Arve Heistad, førsteamanuensis ved NMBU, ser frem til at det nye kompetansesenteret vil gi en arena der de kan prøve ut løsninger i stor skala. Foto: NMBU

– Det nye senteret vil også bidra til å styrke relevante yrkesfaglige utdanningsprogram. Vi håper at senteres vil bli en møteplass der det skapes god kontakt mellom utdanningssektoren og offentlig og privat næringsliv, slik at det kan skapes flere læreplasser for bransjen, sier han. 

Nødvendig og lønnsomt

Etablering av anlegget har en foreløpig kostnadsramme på 35 millioner kroner. Totalt er 20 millioner kroner bevilget over statsbudsjett, mens kommuner og private interessenter vil danne et spleiselag for å framskaffe de resterende midlene.

– De 10 største kommunene (VASK) har allerede signalisert at de vil bidra økonomisk til etablering av senteret. Finansieringen vil være på plass i løpet av høsten, så er det prosjektering og bygging. Vi håper på åpning vinteren 2020/21, sier Wold.

– Kompetansesenteret skal i første omgang dekke de primære funksjonene innen kurs, demonstrasjon og testing. Det vil være mulig å skalere det opp etter hvert for å tilpasse til nye aktiviteter.

Assisterende direktør Yngve Wold i Norsk Vann mener norskutviklet teknologi og kompetanse innen vann- og avløpsinfrastruktur vil kunne ha et stort marked internasjonalt. Foto: Norsk Vann

Ny teknologi vil kunne gjøre det mulig å redusere vannsvinn, sikre mer effektiv rensing, heve vannkvaliteten og gi kunnskap om hvordan man kan bygge ut et moderne ledningsnett på en effektiv måte. Med andre ord vil investeringen ikke bare betale seg, men også spare samfunnet for betydelige beløp i årene som kommer.

Nasjonalt kompetansesenter for VA-infrastruktur vil bli etablert som et foretak, sannsynligvis AS. Det skal være 40 % privat eierskap, 60 % offentlig.

Styrker forskningsmiljøet på NMBU

Det er naturlig at forskningssamarbeidet mellom NMBU, NTNU og SINTEF både fortsetter og intensiveres. Andre undervisningsinstitusjoner vil også bli invitert til å bruke fasilitetene.

– Vi har i dag begrenset mulighet for praktisk trening knyttet til ledningsanlegg. Med det nye kompetansesenteret får vi en arena der vi kan prøve ut løsninger i stor skala, uten å utsette kommunens innbyggere for ulemper. Og vordende sivilingeniører trenger praktisk erfaring, sier Heistad.

– Deler av kursene som tilbys i senteret, inkludert etter- og videreutdanningstilbud, vil også kunne utnyttes i vår undervisning, sier han.

Kompetansesenteret vil generere mer forskning og flere lærekrefter. Dette vil sikre en betydelig rekruttering av unge medarbeidere innen norsk VA.

Kommunene har et prekært behov for å rekruttere flere fagarbeidere innen vann- og avløp.

- Arve Heistad

– Vann- og avløpssektoren får en møteplass for fagfolk på alle nivåer. Jeg tror dette vil utløse kreativitet og at vi sammen vil finne mange nye, bærekraftige løsninger og metoder, sier Heistad.

– Nå begynner jobben med å få på plass forpliktende avtaler med alle interessentene i kompetansesenteret. Vi er trygge på at det blir stor oppslutning om dette viktige bransjesamarbeidet, som alle vil ha nytte av, sier Wold.

Det nasjonale kompetansesenteret kan bli navet i et fagmiljø som kan bli betydelig også i internasjonal målestokk. Heistad mener internasjonalisering er viktig virkemiddel for å bli best.

– Samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt styrker vårt eget. Ved å legge et kompetansesenter til et universitet vil du alltid ha tilgang på unge, kunnskapstørste mennesker fra mange land.

– Nå har vi god kompetanse i Norge. Det drives mye innovasjon, men fagmiljøene er små og fragmenterte. Vi må bli flinkere til å synliggjøre og samarbeide, og dette vil bli mye enklere gjennom et nasjonalt kompetansesenter, sier Heistad.

– Norskutviklet teknologi og kompetanse innen vann- og avløpsinfrastruktur vil kunne ha et stort marked internasjonalt, dersom vi lykkes med en nasjonal satsing, sier Wold.

Praktisk prøve

De ferske Vann- og Miljøteknikk-studentene på NMBU må gjennomføre et praktisk introduksjonskurs – de må bygge et komplett vannrenseanlegg og avløpsrenseanlegg med tilhørende ledningsnett, pumper og ventiler. Med egne hender, verktøy og gaffatape – og litt hjelp fra hverandre og internett skal de produsere drikkevann av forurenset vann fra nærliggende parkanlegg – som Heistad skal drikke. Førsteamanuensisen forteller at hvis han ikke blir syk i løpet av de neste tre dagene er oppgaven bestått.

– De er gjerne litt frustrerte i starten, men dette er god læring og sosialisering. Og de får det til, så langt har jeg ikke blitt syk.

PROSJEKTERING/12. desember 2018

Ønsker å heve kompetansen i bransjen

Spesialist i vannbaserte slokkesystemer, Gunnar Sundal, har mange fremragende prosjekter bak seg. Med tidligere stillinger som ingeniør, rørleggermester, prosjektingeniør og saksbehandler, har han nå byttet arbeidsplass til Kiwa. Her satser han som seniorrådgiver mot prosjektering og kontroll av sprinkleranlegg. Les hele saken

INTERCITY/10. desember 2018

– Det er avgjørende viktig å tenke helhet

Mandag 26.november ble den offisielle byggestarten for dobbeltsporet fra Venjar på Gardermobanen til Eidsvoll Nord på Dovrebanen markert. – Det er avgjørende viktig å tenke helhet, sa samferdselsminister Jon Georg Dale ved anleggsstarten. – Derfor bygger vi nå først ut hele indre intercitynettet, deretter ytre intercity. Les hele saken

Til toppen