Useriøs produksjon og omsetning av tilslag

Useriøs produksjon og omsetning av tilslag

Selv om hovedvekten av bransjen ønsker å være seriøs, foregår det en del tvilsom produksjon og omsetning av pukk og fyllmasse. En del har med ulike konkurransevilkår å gjøre, mens noe faktisk er ulovlig.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Vi er opptatt av dette med at det ikke skal lønne seg å ta snarveier, at det jukses med CE-merking og at ikke alle har registrert seg for kontroll, sier generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri.

Samfunnet begynner nå å stille større krav. Gruver, kalksteinsbrudd og pukkverk ble pålagt å søke konsesjon hos Direktoratet for Mineralforvaltning innen 1.1.2015. Det vil si at de som ikke har registrert seg ennå, driver ulovlig.

– Deler av bergindustrien har hatt et lite cowboy-preg. Vi var glade da Mineralloven kom – vi ser at samfunnet forventer at vi gjør det ordentlig, og favoriserer de seriøse aktørene, sier hun.

[img id="1"]

Selv om det er en lang kø av søknader som ennå ikke er behandlet, er det mange som burde stått i køen som ikke har søkt. Gammelsæter tror en del av de små pukkverkene ikke har forstått alvoret.

Manglende dokumentasjon

Manglende dokumentasjon og merking er også et problem. Det kan nok skje at deler av massen er dokumentert og resten kommer "fra en grushaug". Det finnes også useriøse eksempler på ytelseserklæring – som å laste ned erklæring fra konkurrenter.

– Vi fikk ny Byggevareforordning i 2014, da ble CE-merking av bygningsmaterialer tvungent i Norge, utdyper spesialrådgiver Olav Ø. Berge i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Dette gjelder der det finnes harmonisert standard. Selv om det er god bevissthet i forhold til vanlige byggevarer, står det ikke så bra til hos bedrifter som knuser stein.

– Det er ikke forbud mot å selge dårlig pukk, men egenskapene må dokumenteres. CE-merking viser at det har vært gjennomført prøver, at det er system for kontroll med produksjonen og at de egenskapene som deklareres er riktige. Det er dokumentasjon på at kvaliteten er riktig som er viktig, forklarer han.

Snarveier lønner seg

En stor andel pukk går til det offentlige.

– Det at kommunene er ansvarlig myndighet samtidig med at de er kunde, forutsetter at ting blir gjort på en ordentlig måte, påpeker Gammelsæter.

For eksempel følger det kostnader med HMS og miljø.

[img id="2"]

– Vi ser at kommunene legger stor vekt på pris uten å sjekke at dette er på stell, det er heller ikke så seriøst. At det offentlige legger til rette for at det skal lønne seg å ta disse snarveiene, er problematisk.

– Kommunene er antagelig de verste til å kjøpe inn, bekrefter Berge.

– Vi får ikke orden på dette før byggherrene får orden på det – de skal spesifisere CE-merking.

Veivesenet vet imidlertid hva de skal ha. Berge håper de andre vil følge deres eksempel etterhvert.

Konkurranseutfordringer

Masser som tas ut som mineralproduksjon, med formål å levere, er underlagt Mineralloven. Store tomter der masser må fjernes er unntatt, noe som gir mer lempelige vilkår. Det kan dreie seg om store prosjekter og store masser. Dermed kan andre aktører bli skviset i konkurransesituasjoner siden de opererer under ulike vilkår. Likevel er det hensiktsmessig for samfunnet å bruke slike masser.

Mobile pukkverk er en annen utfordring.

– For samfunnet er dette hensiktsmessig. Gjennom Plan og bygningsloven får de mildere støv- og støybegrensninger fordi det er midlertidige tiltak. Dersom de blir gjort mer permanent, kan det være et konkurranseproblem, påpeker Gammelsæter, i og med at bedriftene også her opererer under forskjellige vilkår.

I jakten på laveste pris hender det også at fjellressurser byttes mot entreprenørtjenester uten at det faktureres. Slik praksis betyr unndragelse av merverdiavgift samtidig som det er vanskelig for pukkverkene å konkurrere. I juli sendte Norsk Bergindustri et brev til Skattedirektoratet for å gjøre dem oppmerksomme på problemet og be dem vurdere om det er nødvendig å tydeliggjøre reglene. De har i skrivende stund ikke fått svar.

[img id="3"]

Remedier

Gammelsæter mener konsesjonskøen tar for lang tid og at tilsyn har blitt nedprioritert. Norsk Bergindustri har foreslått at det publiseres en liste over søkerne, så det er lett å se hvem som er registrert eller ei. Hun ønsker seg også mer personell med fokus på CE-merking hos myndighetene.

– Tydelige kontrollrutiner og tilsyn hadde hjulpet.

– Det er helt fint at en nabo vinner prosjektet, man da bør det skje på skikkelig grunnlag. Like vilkår er viktig, understreker hun.

DiBK tar derfor imot tips om bedrifter som burde ha bedre kontroll på produktkvalitet.

– Pukkverksbransjen ønsker å gjøre en god jobb med å skaffe samfunnet de pukkmassene samfunnet trenger. De ønsker å være seriøse aktører og ønsker hjelp av myndighetene til å få til det, avslutter Gammelsæter og understreker viktigheten av at krav til HMS og miljø følges opp.

Tiltak

DiBK er allerede i gang med en tilsynskampanje. I januar sendte de et brev til uttakssteder for pukk hvor de ba dem registrere seg og informere hvorvidt de bruker CE-merking. Hvis ikke, fikk de ut året til å rydde opp. I november sender DiBK et brev til rundt 200 som ennå ikke har registrert seg. Fra årsskiftet vil det bli tilsyn der det er aktuelt. Bedrifter som ikke tilfredsstiller kravene vil kunne oppleve sanksjoner. I verst fall kan de få pålegg om å stanse omsetningen.

– Det har vært en god kampanje, det har økt bevisstheten, forteller Berge. De som ikke har registrert seg, har blitt bedt om å ordne opp eller å gi seg. Jeg tror vi kommer i mål. De aller fleste er seriøse, de ønsker å gjøre en god jobb, avslutter han.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen