- Unødvendig å gi dispensasjon til miljøfarlige tremaster

- Unødvendig å gi dispensasjon til miljøfarlige tremaster

I Norge finner vi mengder med miljøfarlige tremaster impregnert med kreosot. Siden mai 2013 må bransjen ha søkt om dispensasjon, og i 2018 blir de helt forbudt.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Det er helt unødvendig å gi dispensasjon. Det finnes miljøvennlige alternativer.

Det sier Reidar Andersen, daglig leder i OPS Composite Solutions til magasinet Samferdsel & Infrastruktur. Selskapet har lang erfaring med leveranser av komposittprodukter til olje- og teknologibransjen.

Nå satser de også stort på fremtidens energimaster, og er dermed eneste norske produsent av et miljøvennlige alternativt til de tradisjonelle kreosotimpregnerte tremastene; master laget av komposittmateriale.

Norske kraftlinjer er består i all hovedsak av tremaster impregnert med kreosot. Denne typen master krever mye vedlikehold, og fordi impregneringsmaterialet som brukes både er miljøfarlig og kreftfremkallende, foreslår EU et totalforbud fra og med 2018.

[img id="1"]

Fra og med mai 2013 har aktører som fortsatt ønsker å bruke kreosotprodukter til treimpregnering måttet søke nasjonal godkjenning. Dispensasjon skal kun gis dersom søkeren kan dokumentere at det ikke finnes alternativer som det er teknisk eller økonomisk mulig å bruke som erstatning.

– Derfor synes vi det er viktig at det kommer frem at det nå finnes alternativer der ute. Det er derfor helt unødvendig å gi dispensasjon, slik at bransjen fortsetter med å sette opp de miljøfarlige mastene, sier Andersen.

Mer brukervennlige

Markedet bør derfor være klar til å ta imot de nye produktene. Selv om kostnadene på kompositt er dyrere enn tre, så kommer materialet med så mange fordeler at kostnadsbildet totalt sett blir mer enn akseptabelt.

– Komposittmastene er stivere og dermed kan det være lenger avstand mellom hver mast. De kan også være høyere enn dagens master, og dermed finnes det besparelser både i form av mindre bruk av areal og skogrydding, forklarer Knut Mjåland, business development manager i OPS.

Så selv om materialet i utgangspunktet er dyrere enn de tradisjonelle tremastene, er det altså andre kostnadsbesparende faktorer som gjør at det ikke bare bør være forbudet som gjør at man skal velge nye og mer miljøvennlige alternativer.

– En annen fordelen med kompositt er at det er et veldig anvendelig materiale. Det er vedlikeholdsfritt og har en levetid på mellom 80 og 100 år. I snitt bytter man en tremast cirka hvert 50 år. Så snakker man om et lengre livsløp, blir tremastene likevel ikke så billige, sier Andersen.

Tremastene har også det problemet at de kan bli angrepet av hakkespetter hvilket gjør at treverket råtner innenifra. Det krever utskiftning og ytterligere vedlikehold.

[img id="2"]

- Så du må også ha med driftskostnadene i regnestykket, men det er ikke så mange som snakker om de. Og for å si det slik; hakkespetten liker ikke kompositt, fortsetter han.

Billigere installasjon

I tillegg viser de to til at komposittmastene også bidrar til besparelser ved innstalleringen

– Du kan fly inn flere sett med komposittstolper og installere flere med en gang. Langt rimeligere og enklere enn å fly inn enn en og en tremast. Materialet er mye lettere, og dermed er det mindre behov for helikopter som da både bidrar til mindre forurensing og lavere kostnader til transport. Og er det et tre som ramler ned på en komposittmast, vil den reise seg igjen når du sager vekk treet. Det vil ikke en tremast gjøre. Den knekker, oppsummerer Mjåland.

Informasjonen må ut

Så hvorfor velger energibransjen å fortsette å søke dispensasjon for å sette opp de gamle tremastene? Mangel på informasjon om nye alternativer og en konservativ bransje kan være noen årsaker. Men hvorfor det fortsatt gis dispensasjoner, vet de to representantene fra OPS lite om.

– Forbudet har vært der lenge, og man burde på en måte tatt dette inn over seg i hvert fall. Men vi vet for lite om prosessene som skjer rundt omkring i kommunene, sier Andersen.

Med strengere regler, og også EUs mål om å forby de miljøfarlige mastene, så forventes det likevel at interessen for de nye mastene vil øke i tiden som kommer.

– Heldigvis kommer det flere og flere som vil prøve det ut. Vi får stadig flere forespørsler. Det er tydelig at mange av kommunene og netteierne tar dette alvorlig. Det merker vi en tydelig forbedring på, avslutter Andersen.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen