BIM er et nyttig verktøy når Hæhre Entreprenør AS jobber med å utbedre E6. Her fra Ulvin ved Mjøsa.
BIM er et nyttig verktøy når Hæhre Entreprenør AS jobber med å utbedre E6. Her fra Ulvin ved Mjøsa. (Bilde: Gudmund Roen / Hæhre)

Tøffe krav gir god prosjektering

Det skal bygges ny firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t forbi Hamar. Prosjekteringen skjer i BIM og Nye Veiers krav til entreprenør og leverandører er ambisiøse. – Vi ser at bransjen er moden for dette, sier Øyvind Moshagen, prosjektdirektør for E6 Mjøsregionen.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

 Strekningen Kolomoen–Arnkvern åpner sommeren 2020 og inngår i det 43 km lange utbyggingsprosjektet Kolomoen–Moelv.

– Vi krever at det skal være full digitalisering i hele prosessen. Noen ble nok litt overrasket over at Nye Veier ikke stiller krav til at de skal produsere papirtegninger, sier Moshagen.

Krevende, men utviklende

– Kravene har vært strenge for Kolomoen – Arnkværn, men de blir enda mer ambisiøse for Arnkværn – Moelv, sier prosjektdirektør Øyvind Moshagen i Nye Veier.
– Kravene har vært strenge for Kolomoen – Arnkværn, men de blir enda mer ambisiøse for Arnkværn – Moelv, sier prosjektdirektør Øyvind Moshagen i Nye Veier. Foto: Nye Veier

BIM nivå 3 kobler datakjeden fullt ut fra start til slutt. Modellen skal gi nyttig informasjon for prosjektering, bygging, drift og vedlikehold. En enkelt kilde for korrekt informasjon etableres, lagres i en database i skyen og gjøres tilgjengelig for alle prosjektets bidragsytere.

– Entreprenørene har lenge hatt maskinstyring, de har i mange år vært rustet til å ta i mot digital informasjon, sier sivilingeniør Torbjørn Tveiten i ViaNova Plan og Trafikk AS.

– For parsellene i Mjøsregionen er det satt større krav til digitalisering enn tidligere. Og alt er løsbart – noe ganske greit, noe mer utfordrende, mens noe nok ligger litt frem i tid. Men kravene gjør at aktørene hever seg og bransjen tar et skritt videre, sier Tveiten.

– Jeg tror aktørene setter pris på at en byggherre setter heftige krav. Vi har hatt mye dialog med aktører i anleggsbransjen i forkant for å kalibrere nivået på kravspesifikasjonene. Når vi luftet ambisjonsnivået var alle positive, gjennomgangstonen er ”dette får vi til”, sier Moshagen.

– Entreprenørene legger seg i selen. De må tenke helhetlig og nytt for å få dette til. Dette vil gi innovasjon og nytenkning, sier han.

«Jeg tror at vi også vil se en markant nedgang i konflikter mellom ulike fag på store anleggsprosjekter.»

- Øyvind Moshagen

– Prosjektet Kolomoen–Arnkvern har utfordret oss som konsulenter, vi har brukt mye tid på å diskutere fremtidige løsninger. Det er interessant å jobbe med løsninger som gjør at vi utvikler oss. Med skjerpet fokus på BIM kan vi utnytte modellene bedre. Det er givende å drive med innovasjon, men vi har samtidig stort fokus på nytteverdien. Teknologien skal være et verktøy som gir oss gode, praktiske løsninger, sier Tveiten.

Bedre effektivitet

Entreprenøren Hæhre Entreprenør AS mener det er viktig at store byggherrer driver dette fremover.

– Vi har noe erfaring med modellbruk og produksjon uten papirtegninger. BIM nivå 3 er en overgang, men en venner seg fort til det. Etterhvert foretrekker man å jobbe i 3D-modeller fremfor å se på papirtegninger, sier Gudmund Roen, prosjektleder Kolomoen–Arnkvern i Hæhre Entreprenør AS.

Full digitalisering av samferdselsprosjekter krever kanskje litt mer i en tidlig fase av planleggingen og man må være forberedt. Men aktørene er overbeviste om at det gjør arbeidet langt mer effektiv.

– Før satt de ulike fagene på hvert sitt sted og prosjekterte. Nå skjer planleggingen i modellen der alle er samlet om den grunnleggende prosjekteringen. Slik kan de enkelte fagene detaljprosjektere og legge inn i modellen fortløpende, sier Roen.

«Dette er fremtiden, vi må bare ta den jobben det er å lære det.»

- Gudmund Roen

– Man må ha god fagkunnskap i bunnen. Alle fagene jobber i samme modell, deler data i skyen. All prosjektinformasjon blir mer tilgjengelig, sier Tveiten.

– Dette er et lagspill der vi må jobbe tverrfaglig hele veien. Og beslutningene må tas der og da, ikke uken etter. Det er fokus på BIM fra dag én, og man må innarbeide gode rutiner, mener Tveiten.

Prosjektering for hele livvsyklusen

Det er nødvendig å få mest mulig relevant informasjon inn i modellen, og at denne blir tilgjengelig for FDV (forvaltning, drift, vedlikehold). Eksempelvis kan det etter noen år oppstå problemer med et rør.

ViaNova Plan og Trafikk jobber mot løsninger som støtter opp BIM nivå 3. Her en modell fra E6 langs Mjøsa.
ViaNova Plan og Trafikk jobber mot løsninger som støtter opp BIM nivå 3. Her en modell fra E6 langs Mjøsa. Foto: ViaNova

– Nå legges det inn data om rørklasse, dimensjon, materialer og produsent. Det er en stor fordel for de som skal drive vedlikehold, og kanskje må bestille en ny rørdel, at de kan ha denne informasjonen på pulten før de reiser ut for å inspisere, sier Roen.

– Dette er fremtiden, jeg kan sitte med min pc og se nøyaktig hvor langt prosjektet har kommet. Vi må bare ta den jobben det er å lære det, sier Roen.

Ikke alt er helt i mål. Noen har en vei å gå når det gjelder koding, og det er ikke europeiske standarder.

«Det er givende å drive med innovasjon, men vi har samtidig stort fokus på nytteverdien.»

- Torbjørn Tveiten

– Dette er ikke noen walk-in-the-park, men vi opplever at aktørene synes dette er interessant og spennende. Og mange er interessert i hva vi har gjort, det tyder på at vi har truffet, forteller Moshagen.

Nye Veier er opprettet for å bygge vei raskere, og BIM er et sentralt verktøy. Moshagen er overbevist om at feilgraden vil reduseres dramatisk.

– Jeg tror at vi også vil se en markant nedgang i konflikter mellom ulike fag på store anleggsprosjekter. Vi får bedre effektivitet og kvaliteten på arbeidet blir mye høyere, sier han.

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen