Tillater gruvevirksomhet i Kvalsund

Tillater gruvevirksomhet i Kvalsund

Miljødirektoratet gir Nussir ASA strenge krav til gruvedrift i forekomstene Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Miljødirektoratet har foretatt en bred skjønnsmessig avveiing etter forurensningsloven av søknaden fra Nussir ASA om gruvevirksomhet i Kvalsund og deponering i Repparfjorden.

- Etter en helhetlig avveining mellom miljøhensyn og samfunnsnytte har vi kommet til at det gis tillatelse til gruvevirksomhet i kobberforekomstene Nussir og Ulveryggen. Vi mener det er miljømessig forsvarlig å gi tillatelse til gruvedrift med de strenge kravene vi stiller, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

[factbox id="1"]

Avgangsmasser på sjøbunnen

Enhver forurensning er isolert sett uønsket og er i utgangspunktet forbudt etter forurensningsloven. Miljødirektoratet har oppgaven med å vurdere hvilke forurensninger som etter en helhetlig vurdering likevel bør tillates.

Den viktigste negative miljøeffekten er at 8 kvadratkilometer (10-15 prosent) av Repparfjorden blir beslaglagt til sjødeponi. All bunnfauna i deponiområdet forsvinner som følge av at avgangsmasser plasseres på sjøbunnen.

Både deponiområdet (cirka 5 kvadratkilometer) og randsonen (cirka 2,5 kvadratkilometer) er regulert til deponiformål i reguleringsplanen, som er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Landdeponi ikke bedre enn sjødeponi

Bedriften har vurdert tre områder for landdeponi. Miljødirektoratet mener et landdeponi ikke er miljømessig bedre enn å legge gruvemassene på bunnen av et avgrenset område i Repparfjorden.

Et landdeponi vil også medføre større ulemper for reindriften.

For sikre at bedriften jobber kontinuerlig med å redusere mengden gråberg og avgangsmasser til deponering, krever vi at Nussir årlig rapporterer om hva de gjør for å fremme bruk av avgangsmassene og gråberg til alternative formål.

Liten påvirkning av andre deler av fjorden

Undersøkelser viser at Repparfjorden, utenfor det området som er regulert til deponi, i svært liten grad vil bli påvirket av partikler fra gruvemassene.

- For å sikre at det ikke blir utilsiktet spredning av partikler, setter vi rammer for maksimal tillatt spredning av partikler ved grensen for det regulerte deponiområdet, også oppover i vannmassene, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Før massene skal ned i sjødeponiet, vil de bli gjort mer kompakte med et middel som gjør at partiklene klumper seg sammen, slik at de legger seg lettere på bunnen uten å spre seg. Massene vil bli ført kontrollert gjennom et rør ned til fjordbunnen.

[img id="1"]

Kontinuerlig miljøovervåking

- Vi krever kontinuerlig overvåking av deponeringen. Nussir må sette inn tiltak eller stanse deponeringen om konsentrasjonen av partikler utenfor deponiområdet overskrider de strenge grenseverdiene vi har satt, sier Ellen Hambro.

Miljødirektoratet stiller strenge vilkår til miljøovervåking av utslippene og hvilke effekter de medfører på land og i sjø. Programmet for miljøovervåkingen skal forelegges Mattilsynet og Fiskeridirektoratet for kvalitetssikring.

Ikke negative effekter for fisk

- Ål og vanlig uer er de eneste rødlisteartene som er registrert i fjorden. Etter vår vurdering vil deponeringen ikke medføre negative effekter for disse artene, sier Ellen Hambro.

Repparfjorden er en nasjonal laksefjord. Undersøkelser viser at laksesmolten oppholder seg kort tid i fjorden og vandrer i de øverste meterne av vannsøylen, hvor det ikke vil være noen påvirkning fra deponiet.

Miljødirektoratet krever at avgangsmassene ikke skal deponeres over laveste terskel i deponiområdet. Det skal ikke være spredning av partikler i de øverste 30 meterne av vannmassene. Vi vurderer derfor at laksen i svært liten grad blir påvirket av tiltaket.

Tilleggsundersøkelser viste varierende mengde egg fra kysttorsk i Repparfjorden. Det er funnet egg både i deponiområdet og lenger ut i fjorden, og betydelige flere egg i nabofjorden Revsbotn.

Det er usikkert hvor stor påvirkning tiltaket vil ha på gyting i deponiområdet, men det er liten sannsynlighet for skade på arten og bestanden.

Les hele artikkelen på miljodirektoratet.no.

SMART CITY/12. juli 2018

Skal bidra til å gjøre byer energismarte

Den 6. juli annonserte EU at prosjektet +CityxChange er godkjent som “Smart City” fyrtårnsprosjekt. Powel er partner i prosjektet og skal bidra til at Trondheim som fyrtårnsby blir en energismart by. Prosjektet har en ramme på 20 millioner euro og teknologien skal demonstreres i inntil fem europeiske byer. Prosjektet ledes av NTNU. Les hele saken

Til toppen