Når hestehoven titter fram i asfalten, da er det vår.
Når hestehoven titter fram i asfalten, da er det vår. (Foto: Knut Opeide)

Telehiv – sikkert som våren

Den åpenbare forklaringen på telehiv på vegene er at vi bor i et vinterklima med frost.

  • Klima
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Frosten trenger ned i lagene som vegen er bygget opp av. Vann som fryser utvider seg ti prosent og fyller opp hulrom i pukklag og gruslag, forklarer senioringeniør Per Otto Aursand i Vegvesenet.

Vann suges opp nedenfra. Dette vannet fryser til mange isklumper som kan bli flere cm tykke, og det er disse islinsene som hever vegen.

Det er det ujevne telehivet du merker i kjørebanen. Det kan komme av brøytekanter som virker isolerende på hver side. Frosten trenger lengre ned midt i vegen, men ikke like mye på sidene der snø isolerer. I løpet av vinteren og i vårløsninga er det typisk å se langsgående sprekker i asfaltdekket som en følge av dette. Ujevne telehiv kan også oppstå på grunn av varierende grunnforhold langs vegen.

Vann suges opp nedenfra. Dette vannet fryser til mange isklumper som kan bli flere cm tykke, og det er disse islinsene som hever vegen.

- Per Otto Aursand

 – Telehiv skjer om vinteren, men virkningene blir synlige om våren. Hvorfor?

– Frosten vil stabilisere seg på 1,5-2 meters dybde og her vil den stå vinteren igjennom til vårløsninga begynner. Islinsene bygges gradvis opp gjennom vinteren, og på våren er de derfor på sitt største.

Tøyelig, men sprekker til slutt

Asfalt er et tøyelig materiale, forklarer sjefingeniør Jostein Aksnes, også han i Vegvesenet. Ny asfalt med mykt bindemiddel har en viss evne til å leges når våren kommer og trafikken knar sprekkene sammen. Men etter hvert som asfalten har ligget noe år, blir bindemiddelet hardere og sprekkene mer synlige også gjennom sommerhalvåret.

Kravene til frostsikring er skjerpet når nye veier blir bygd.

- Per Otto Aursand

I vårløsninga reduseres bæreevnen når veikroppen under asfalten er vannmettet. I denne perioden veien er særlig utsatt for at tunge kjøretøy bryter ned underlaget.

Alt dette fører til at det oppstår mer spor, ujevnheter og oppsprekkinger på våren enn ellers i året. Telehivet går tilbake etter tineperioden, men over årene kan en del ujevnheter bli permanente.

Skissen viser hvordan telehiv oppstår. Illustrasjon: Jon Opseth / Statens vegvesen

Nybygde veier er «frostsikre»

Sjefingeniør Jostein Aksnes sier at Statens vegvesen har skjerpet kravene til frostsikring når nye veier blir bygd. Det er krav om en veiunderbygging med frostsikre lag av stein og pukk i 1,8 til 2,4 meters dybde avhengig av hvor kaldt det normalt er der veien skal ligge. På en slik vei vil du sjeldnere oppleve telehiv.

Men det meste av det norske veinettet er ikke bygd etter den standarden vi i dag krever for nye veier, legger Aksnes til. Kanskje kjører du på en gammel grusvei som er utvidet fra en kjerrevei og på et tidspunkt fikk et asfaltlag over uten at det ble gjort noe med underbygningen.

Fører salting til telehiv?

Det hevdes at salting fører til mer telehiv. Salting bryter ikke ned asfalt i seg selv. Men er det sprekker i asfalten og dårlig materiale under, så bidrar salt til større tilførsel av vann til lagene under. Man får mer fukt som bidrar til isdannelse og redusert bæreevne når isen smelter.

Lappesesongen

Telehivet forsvinner av seg selv. Men det etterlater mange steder langsgående sprekker, eller skader som følge av redusert bæreevne i teleløsningen. Da starter lappesesongen der man fyller igjen med asfaltmasse. Det finnes også mer avanserte metoder med «lappekanon» som forsegler sprekkene ved bruk av bindemiddel, sand og grus.

BANE/24. april 2018

Bane NOR gir verktøyene som sikrer at godset kommer fram

Etter en stri vinter, der punktligheten for godstrafikken har vært langt under målet, har Bane NOR satt i verk noen kortsiktige tiltak som skal gjøre frakt av gods på bane mer forutsigbart. For Bane NOR er det viktig å bidra til at godset kommer frem på en mest mulig hensiktsmessig måte, også ved trafikkavvik. – Det vi nå tilbyr vil i sum gi økt fleksibilitet for godsnæringen. Les hele saken

Til toppen