Forsker Laust Tophøj har utviklet en modell for å bygge lengre hengebruer.
Forsker Laust Tophøj har utviklet en modell for å bygge lengre hengebruer. (Foto: Privat)

Teknologisk gjennombrudd: greide å knekke koden for lange hengebruer

Ny teknologi gjør det nå mulig å bygge hengebruer som er lengre enn to kilometer.

  • hengebru
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Banebrytende forskning åpner for å kunne krysse de lengste fjordene langs E39. Nylig kom et viktig teknologisk gjennombrudd.

Det siste året har forsker Laust Tophøj i firmaet Svend Ole Hansen ApS jobbet med å utvikle en matematisk modell for hvordan lufta strømmer rundt brubjelken. Denne kunnskapen er nødvendig for å bygge hengebruer som er lengre enn to kilometer.

Høsten 2016 skrev Statens vegvesen kontrakt med firmaet Svend Ole Hansen ApS i København, og etter ett års intens jobbing har de knekt koden.

– Dette er det største teknologiske gjennombruddet vi har hatt så langt. Det er på høyde med oppfinnelsen av Newtons lover, forteller prosjektleder Jørn Arve Hasselø entusiastisk.

Jeg nøler ikke med å karakterisere dette som grensesprengende og svært viktig for vårt videre arbeid i prosjektet.

- Jørn Arve Hasselø

For å krysse de lengste fjordene langs E39 må det utvikles ny teknologi. Jørn Arve Hasselø i Statens vegvesen har ledet dette arbeidet siden 2016. Med dagens teknologi er det ikke mulig å bygge lengre hengebruer enn to kilometer.

I ett år har forsker Laust Tophøj prøvd å utvikle en matematisk modell for hvordan man kan bygge hengebruene lengre. Laust Tophøj var nær ved å gi opp, for modellen stemte ikke. Men så ble han oppmerksom på at han hadde gjort en grunnleggende feil i modellen han hadde laget. Han gikk derfor gjennom hele modellen på nytt. Plutselig falt alle brikkene på plass, modellen stemte.

– Vår modell bygger på teorien for vindstrømning rundt en flyvinge. Jeg nøler ikke med å karakterisere dette som grensesprengende og svært viktig for vårt videre arbeid i prosjektet, forteller Jørn Arve Hasselø.

Statens vegvesen arbeider på tre områder for å utvikle ny teknologi for hengebruer:

  •  Utvikling av teori og teoretiske beregningsmodeller for vindlast
  • Forsøk med modeller i vindtunnel
  • Målinger av vind og konstruksjonsrespons på eksisterende bruer – såkalte fullskalamålinger, for eksempel på Gjemnessundbrua.

Når resultatene fra arbeidet på alle tre områdene settes sammen, gir det et tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om hvordan hengebruer over to kilometer bør utformes.

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen