Stort behov for investeringer i terminalvirksomhet

Stort behov for investeringer i terminalvirksomhet

Regjeringen la nylig frem ny nasjonal havnestrategi for å få mer gods over på sjø. Det overordnede målet med strategien er å sikre en mer konkurransedyktig nærskipsfart.

  • havn
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Bakgrunnen for den nye strategien er miljøhensyn, trafikksikkerhet og ønsket om reduserte vedlikeholdskostnader på veinettet. Terminalvirksomhet er sjøtransportens viktigste punkt for en effektiv avvikling av lasting og lossing fra vei til sjø. En økt satsing på sjøtransport vil derfor kreve mer effektive løsninger for intermodal logistikk.

[factbox id="1"]

Havner, terminaler og forsyningsbaser er avhengig av samhandling mellom ulike logistikksystemer. Slike systemer integrerer ressursplaner, skiftplaner, vedlikeholdsplaner, og åpningstider for ulike kaianlegg og terminaler. I tillegg må slike tjenester håndtere oppdaterte tollrapporter, SSB-rapporter, rapporter til havn og mye annet.

Vi har snakket med Øystein Chr. Løken i selskapet Seamless for å høre hvilke konsekvenser den nye havnestrategien har for intermodal logistikk og bransjen som sådan.

Nasjonal havnestrategi uten konkrete tiltak

Hvilke konsekvenser har ny nasjonal havnestrategi for dere og bransjen?

- Det er vanskelig å si da det er få konkrete tiltak i strategien. Det vi ser er at det blir stadig mer trafikk over havnene og på sjø. Dette vil fortsette fremover og er bekreftet i strategien og underlaget der. Kort oppsummert vil det bli større fokus på effektiv havnedrift, sier Løken.

- I dag bruker over 90 % av offentlige havner våre systemer, det er allikevel et potensial for bedre samhandling mellom systemene. Det som ligger i havnestrategien bekrefter det vi har jobbet mot i mange år, fortsetter Løken.

I dag er det er mange ulike systemer med liten standardisering, og det er i tillegg mange aktører å forholde seg til. Det er mange systemer som skal samhandle.

- Det er også en modningsprosess i forhold til hvordan man driver en havn. Dette handler ikke bare om systemer men også arbeidsrutiner og arbeidsmetodikk, forteller Løken.

Stort forbedringspotensial

Hvordan effektiviserer deres tjenester intermodal logistikk?

- Vi har en hovedtjeneste, samt en del tilleggsmoduler som forenkler arbeidsflyten. Man flytter manuelle arbeidsprosesser inn i våre systemer. Dette automatiserer og forenkler veldig mye, og gir også et system som forvalter informasjon og gir tilgang til rett informasjon til rett tid. Våre systemer erstatter mye manuelt arbeid, forenkler informasjonsflyten som igjen gir bedre kontroll og lønnsomhet i havnelogistikken, forklarer Løken.

- Vi er en totalleverandør og bruker mye ressurser på systemintegrasjon på grunn av blant annet manglende standardiseringer og mange ulike systemer. Det finnes mange aktører og systemer som er i bruk på de ulike havnene, og som skal samhandle og utveksle data, alt fra regnskapssystemer, adgangskontrollsystemer, offentlige systemer, systemer hos transportørene og om bord på skipene, samt i selve terminaldriften, forteller Løken.

- Dette er en bransje med et stort potensial for forbedring. I dag er det mange havner i Norge, noen store og mange mindre. Det er klart at investeringsvilligheten varierer, spesielt hos de mindre, som ofte har mindre midler til å investere i systemer-. Vi opplever at det for en del er et stort steg og omstilling å investere i systemer som vil gi betydelig besparelser over tid. Men vår erfaring er at de som er villige til å investere i systemer som sikrer mer effektiv og lønnsom drift raskt tjener inn investeringen de gjør, avslutter Løken.

SAMFERDSELSPROSJEKTER/22. februar 2018

Ferjefri E39 er godt i gang, men gjennomføringen vil ta mer enn 20 år

I Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP) legges det opp til en rekke prosjekter for en utbedret og ferjefri E39. – Vi er godt i gang, men vi ser at det ikke er mulig å ferdigstille alle prosjektene innen 20 år, sier prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham. Les hele saken

Til toppen